av og til blir jeg så utrolig sliten

[Gjest sliten, JA]

Dagen starter 0530 her i huset, og ting går i ett hele dagen. Det er i og for seg neppe noe unikt for vår familie.

Vi har tre barn mellom 3 og 6 år, (ja de er tett). mannen min jobber turnus 10 dager på, 4 dager hjemme. Men han jobber så nært at han bor hjemme. Dog er arbeidsdagen hans oppdelt, slik at han ikke kommer hjem siste gang før mellom 19-20. Selv studerer jeg på fulltid, høyskole.

Vi har ingen familie i nærheten som er istand til å se etter barna, for noen timer eller ei natt. Annen familie bor lengre unna og er ikke hoppende glad for å få spørsmål om barnepass. (vi spør sjelden).

Dette løpet gjør meg sliten avogtil, men det er en ting til som gjør at jeg lurer på om jeg er hyper med tanke på barneopdragelsen. Jeg er meget konsekvent, må jo det med tre ganske så viltre og grensesprengende unger. (ene er utredet av ppd, med ros hjem for klare grenser og måten å avverge urolige situasjoner på)

Jeg har et viktig ankepunkt, det er veien vi har her. De får ikke, i motsetning til naboungene leke på veien, men å flytte seg fra A til B er greit. Dette er det jeg terper mest på.

Men så er det så mange andre ting jeg ser på som en selvfølge at de ikke gjør, at jeg til tider går og roper og hakker iett.

I disse periodene blir jeg meget sliten, utbrent og lunten er ikke-eksistrerende.

Jeg kan ramse opp en hel del ting som jeg ser på som en selvfølge at de gjør/ikke gjør:

ikke leke i sengeklærne, ikke rive og slite/slemre med dørene, sitte med bordet i kjøkkenet og spise, ikke ha føttene på bordet, rydde opp leker etter seg som flyter i familiens oppholdsrom, legge klær til vask når de trenger det, ikke se film hele dagen, ikke banne, ikke ake ned til veien, ikke henge på hagegjerdet, rydde opp leker etter seg ute,

osv... dere ser tegningen.

Har dere noen tips til måter jeg kan roe meg ned på? Jeg trenger tips!

[Gjest amparro...]

Har ingen tips, men herregud jeg skjønner deg! Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg vært lagt inn på psyk!! :-)

Vi har et barn og hun sover sånn ca. 09:00 i helgene. Vi jobber 100% begge to og har ca. 45 min kjørevei til jobb. Vi har myyyyye barne fri, det vi måtte ønske i grunn. Alikevel blir jeg sliten og får kort lunte :-(

Jeg skjønner deg veldig godt. Du får sikert gode råd av andre flerbarns-mammaer her :-)

[hidi, the scorpion]

Kanskje du må senke litt på krava til både deg selv og barna? jeg studerte også fulltid med tre barn, og var singel. Klart det var tøft og jeg måtte senke mine krav til hvordan huset til enhver tid skulle se ut.

Tid til barn og middagsmat hadde høy prioritering. Rydde gjorde vi sammen to ganger i uka. Mine var litt eldre (3, 6 og 12 år). Når de minste var i seng, satt jeg meg til å studere. La meg tidlig, for en måtte jo tidlig opp.

Helgene ble brukt til rengjøring og rydding, samt kos på kvelden. hadde avlastning til de to eldste, men ikke den yngste. Klart jeg var dødssliten noen ganger, men det tror jeg gjelder de fleste foreldre.

Lykke til!

[Liliaceae]

skjønner deg godt. er selv 3 barns mor, til jenter på 1 år, 5 år og 8 år.

synes det er travelt med jobb og hus/hage og fritidsaktiviteter og lekser og foreldremøter osv..

når det gjelder oppdragelse har jeg tatt til meg gode tips fra carolyne webster-stratton. jeg prøver å fokusere på ett-to ting som jeg ønsker å hjelpe barnet mitt til å beherske.

eks. bordskikk. spise dannet (som du nevner, ikke ha bena på bordet, alle barna må være ferdige før de får gå fra bordet, ikke leke med maten).

så setter jeg et mål om at jeg skal klare å hjelpe barnet til å takle situasjoner ang. bordskikk, at dette målet skal være nådd om +/- 6 måneder. I denne perioden skal du målbevisst jobbe med barnet, gi ros når det er flink og irettesettelse når det ikke går så bra. Du vet du har lang tid på deg og du trenger ikke å stresse deg ihjel, men jobb med en langsiktig plan.

Ha kun 1-2 slike ting som du konsentrerer deg om av gangen, hvis ikke kan det lett bli for mye.

Velg deg derfor det du synes er viktigst først, så får du ta ting etterhvert...

Det hjelper også å skille barna litt når de er veldig aktive/kranglete eller du rett og slett vil ha ro.

Den ene kan leke ute, den andre kan få se en film og den tredje kan leke litt på rommet sitt. Så kan dette gå litt på rundgang, slik at det jevner seg ut.

Prøv å innarbeide en regel om at barna skal rydde etter seg selv. Dvs. at de rydder leken(e) når de er ferdige og tar ut nye leker.

Synes du virker veldig flink til å være konsekvent og skjønner at det er slitsomt når du er såpass mye alene.

Vi har heller ikke særlig med avlastning og jeg føler innimellom at det tærer på oss.

[Gjest sliten, JA]

skjønner deg godt. er selv 3 barns mor, til jenter på 1 år, 5 år og 8 år.

synes det er travelt med jobb og hus/hage og fritidsaktiviteter og lekser og foreldremøter osv..

når det gjelder oppdragelse har jeg tatt til meg gode tips fra carolyne webster-stratton. jeg prøver å fokusere på ett-to ting som jeg ønsker å hjelpe barnet mitt til å beherske.

eks. bordskikk. spise dannet (som du nevner, ikke ha bena på bordet, alle barna må være ferdige før de får gå fra bordet, ikke leke med maten).

så setter jeg et mål om at jeg skal klare å hjelpe barnet til å takle situasjoner ang. bordskikk, at dette målet skal være nådd om +/- 6 måneder. I denne perioden skal du målbevisst jobbe med barnet, gi ros når det er flink og irettesettelse når det ikke går så bra. Du vet du har lang tid på deg og du trenger ikke å stresse deg ihjel, men jobb med en langsiktig plan.

Ha kun 1-2 slike ting som du konsentrerer deg om av gangen, hvis ikke kan det lett bli for mye.

Velg deg derfor det du synes er viktigst først, så får du ta ting etterhvert...

Det hjelper også å skille barna litt når de er veldig aktive/kranglete eller du rett og slett vil ha ro.

Den ene kan leke ute, den andre kan få se en film og den tredje kan leke litt på rommet sitt. Så kan dette gå litt på rundgang, slik at det jevner seg ut.

Prøv å innarbeide en regel om at barna skal rydde etter seg selv. Dvs. at de rydder leken(e) når de er ferdige og tar ut nye leker.

Synes du virker veldig flink til å være konsekvent og skjønner at det er slitsomt når du er såpass mye alene.

Vi har heller ikke særlig med avlastning og jeg føler innimellom at det tærer på oss.

Jeg har også tenkt på denne metoden, men klarer ikke å la være med å hakke på andre ting samtidig. "alt skal være perfekt"

Jeg har høye krav til meg selv, på alle plan, og kan strekke meg langt for å nå mine mål.

Hvordan gjør du det for å unngå å rette på andre ting, når du har satt deg opp faste ankepunkt??

Så forresten noe nanny greier igår, og jeg er nok skremmende lik den biske dama, når jeg er i "nedperioder".

[Gjest sliten, JA]

Kanskje du må senke litt på krava til både deg selv og barna? jeg studerte også fulltid med tre barn, og var singel. Klart det var tøft og jeg måtte senke mine krav til hvordan huset til enhver tid skulle se ut.

Tid til barn og middagsmat hadde høy prioritering. Rydde gjorde vi sammen to ganger i uka. Mine var litt eldre (3, 6 og 12 år). Når de minste var i seng, satt jeg meg til å studere. La meg tidlig, for en måtte jo tidlig opp.

Helgene ble brukt til rengjøring og rydding, samt kos på kvelden. hadde avlastning til de to eldste, men ikke den yngste. Klart jeg var dødssliten noen ganger, men det tror jeg gjelder de fleste foreldre.

Lykke til!

Klart kravene til huset er senket!

Når det gjelder middag, er det en meget stressende ting. Gubben lager middag, henter barna og de starter på middagsspisingen, jeg kommer hjem ca 10 min senere. Når jeg er godt igang med middagen, så kjører gubben på jobb. Vi ser hverandre ca. 20 min.

Det er "hele" løpet som er slitsomt.

[Katt-ja]

Tja, jeg har kun 2 barn (har aldri følt at jeg har kapasitet til flere), og de er heller ikke like tett som dine.

Jeg har aldri vært så "streng" med mine som du er, men du får det sikkert enklere med dine tenårings-unger enn jeg

Jeg har spart min kjefting og oppdragelse til det jeg syntes var viktigst (passe på at de ikke gjorde noe farlig eller var slemme mot (hver)andre). Rydding og bordmanerer etc. har ikke blitt prioritert. De er blitt snille og greie unger, men de er ikke så flinke til å holde orden og hjelpe til.