barnet mitt er et lite pøbelfrø

[Gjest kvitsymra]

Eg holder faste rammer og rutiner for ungene mine. Det vet som oftest akkurat hvor de har meg. Hva eg forventer av dem, og når grensen er tøyd, og hva som blir konsekvensene.

Minsten min er av det tøffere slaget. Nå er hun straks 3 år, og hun tester grensene ganske mye akkurat nå. Prøver ut om det virkelig er mamma som bestemmer hjemme...

Hun står på stuebordet, kler av seg klær når eg akkurat har kledd på henne, kiler meg under beina (iiiik), og sier " det er ikke du som bestemmer".

Av og til søker storesøster hjelp av meg når lillesøster sjefer om rollene i leken.

Hun har stadig et blåmerke etter fysisk aktivitet. I dag skal hun trekke en tann som har blitt blå.

Men hun er kjelen som en katt, og gir bort klemmer til mamma og storesøster i hytt og vær.

Snill og hjelpsom, og har masse humor. Synger stadig.

Eg er så glad hun har en litt "firkantet" mor, for denne jenta har en sterk personlighet. Noen ganger må eg konsentrere meg for ikke å smile av henne, når situasjonen er utfordrende.

Hun kommer definitivt til å finne på pippi-sprell når hun bilr eldre. Men som eg digger denne ungen!

Hun har lært en engelsk sang av storesøster, om regnbuen. Eg kreperer nesten av latter bare på tanken. Nesten alle ordene er "liksom-engelsk", og har country-tonefall midt inni.

*smiler*

[jubalong70]

For en herlig beskrivelse av et herlig barn!

[Gjest kvitsymra]

For en herlig beskrivelse av et herlig barn!

Takk! :c)