hjemme med sykt barn...

[uvitende......!]

hei.

ja, nå sitter jeg her, andre dagen jeg er hjemme med prinsessen på snart 2 år.

men jeg har veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke er på jobb. noen andre som har den følelsen når de er hjemme med syke barn?

Jeg er lærer, og har bare et vikariat som varer frem til sommeren, men likevel. har bare vært syk et par dager selv siden sommeren, og når prinsessa har vært syk, så har pappaen tatt seg fri fra jobb. de kan vel ikke si noe på jobb for at jeg er hjemme med henne, eller?

jeg sliter i alle fall med dårlig samvittighet, samtidig som prinsessen er jo tross alt viktigere.

noen med samme erfaring?

[Åsemor]

Du har et barn på 2 år, da er det jo nesten et under at du ikke har vært borte mer.

Sånn er livet.

[Spirello]

Har allerede brukt 8 sykt-barn dager jeg... Og samboern har brukt 2. Ja, jeg får dårlig samvittighet for å være hjemme, når ejg har masse som ligger på jobben og hoper seg opp. MEN gutten min er tross alt nr. 1, så det får bare være. Har heldigvis veldig forståelsesfulle kollegaer som gjør at samvittigheten blir mindre svart. Man kan ikke noe for atr man blir syk, eller barna våre blir syke.

[jubalong70]

Jeg har også kjent den følelsen. En hel avdeling måtte stenge fordi jeg var hjemme med febersykt barn. Det var ikke noen god tanke.

Men, barnet er viktigere.

[Speak]

Nå må du fokusere på hva som er viktigst. Og det er snuppa di!!!!

Så du skal ikke ha dårlig samvittighet for å ta vare på henne.

[org]

Du har jo ikke grunn til å ha dårlig samvittighet.

Timevikarene skal også ha noe å gjøre, vet du! :-)

[midnattsol]

Ikke ha dårlig samvittighet. At barn er syke er jo helt vanlig. Elevene dine greier seg helt sikkert utmerket med vikar en dag eller to. Alt i alt høres det ikke ut som om du har mye fravær, det viktigste nå er at barnet ditt blir friskt.

[avtrykk]

Har vært en del fokus på nettopp dette i media den siste tiden. Håper mange arbeidsgiverer har fått med seg problematikken, slik at en slipper den dårlige samvittigheten:)

God bedring til tulla!!

[Gjest kjenner meg igjen]

Jeg får veldig dårlig samvittighet, men siden jeg helst jobber kvelder slipper han å være borte fra jobb. Jeg har også vært hjemme selv (syk) med et barn men klart det fint. (Han gikk på jobb før jeg våknet og fant ut at jeg var syk, og jeg gadd ikke ringe. Men faren min kom innom og hjalp meg.)

[Gjest abrahamsen]

Selvfølgelig skal du ikke ha dårlig samvittighet!!

[kizmiaz]

Jeg hadde ikke kjent dårlig samvittighet hvis jeg hadde ditt lave fravær:-), men jeg kjenner meg ellers veldig godt igjen i problemstillingen.

Jeg har nok brukt iallfall 10 sykt barndager i år og pappan har også brukt mange. Vi har tre små. De er inne i en utrolig sykeperiode nå, hvor dagene bare går.

Jeg må stålsette meg for å la være å kjenne på følelsen av dårlig samvittighet, og har blitt bedre mht dette med år og erfaring. Videre har jeg et kobbel av kolleger i samme situasjon og vi støtter hverandre.

Jeg lærer også av mannen min som har et veldig avslappet og selvfølgelig forhold til dette.

Jeg tror at når du viser en fast, ikke-unnskyldende og selvsagt holdning, både overfor deg selv, kolleger, arbeidsgiver og ellers, på at du SELVSAGT!! er hjemme med ditt syke barn, så får man respekt. (selv om den respekten burde være en selvfølge og sykt barn dager en soleklar rettighet, så er det mange som opplever press i denne situasjonen).

En god teknikk er å vise med hele deg at dette er en selvfølge for deg, feks når du ringer og melder fra at du ikke kommer på jobb. Saklig og grei tone, uten å unnskylde deg eller virke usikker, bekymret for om noe må avlyses etc. Det er nemlig ikke ditt ansvar, men arbeidsgivers.Det er også arbeidsgivers ansvar at ting hoper seg opp i din posthylle, men her er det mange arbeidsgivere som ikke har rutiner for å ha buffere for sykefravær.

Kvitt deg med den dårlige følelsen og stell for den lille hjemme, det er verdens viktigste jobb:-)