Litt bekymret for kommende førsteklassing

[Gjest efoll]

Jeg har jo skrevet her inne og "klaget" på min 5 åring som ikke vil lære å skrive navnet sitt

Han begynner i første til høsten, så han har jo egentlig god tid til det.

Han er kvikk fyr som liker å leke.

Jeg ser han liksom ikke for meg på skolen....

Men så er han min yngste, og det er kanskje bittelitt vemodig for meg å plutselig ha to skolebarn, ingen er små lenger.

Det som bekymrer meg litt er anntall barn. Vi bor i et område med stor tilflytting, og nå har jeg fått vite at det blir ca. 90 førsteklassinger! Det er veldig mange.

I klassen til søsteren i 2.klasse går det 29 elever. Alt for mange!

Sfo er overfyllt nå; støynivået er helt forferdelig når jeg henter. Jeg kan tenke meg hvordan det blir med alle de førsteklassingene der.....

Jeg må si jeg er litt bekyumret for alt dette, den store skolen, alle barna, de overfyllte klassene, den digre sfo'en og alt han må lære.

Han har allerede bestemt seg for at skolen er "kjedelig". Sukk....Jeg prøver selvsagt å motivere og si at det er gøy å få flere venner og det er gøy å lære noe nytt osv.

Snart har jeg to skolebarn å bekymre meg for...

[Tonette]

Jeg deler din bekymring.

Jeg har også en 5-åring som skal begynne på skolen til høsten.

Når det gjelder det faglige, er jeg ikke så bekymret. Håper bare han skal greie seg sosialt, og at han skal trives.

Synes det er altfor tidlig å sende han avgårde på skolen når han er 5 1/2.

Min gutt er liten for alderen, lite selvstendig, snakker dårlig og leker best med de som er yngre enn seg selv. Så det kan bli litt sjokk for han å bli den minste.

Vi får håpe og tro at det går bedre enn man frykter, men jeg må si at jeg gruer meg til han skal begynne på skolen.

Da jeg var liten var jeg hjemme med mormor om dagene, før jeg begynte på skolen. Jeg hadde eldre søsken som gikk på skole, og jeg gledet meg virkelig til å begynne.

Men jeg tenkter at mine barn har det så veldig bra i barnehagen, at for de må de bli en fryktelig nedtur å begynne på skolen.