Dårlig fantasi med navnevalg.

[Gjest Pontiac]

Hvorfor har noen så dårlig fantasi når de skal navne sin nyannkomne?

Jeg har få barn, hadde jeg hatt femten så hadde jeg kanskje skjønt ståva her i gården.

Jeg er typen som har funnet navn på mine barn ganske tidlig, og lenge, lenge før de kom ut og hilset på.

Min førstefødte hadde altså navnet klart da han var bare en liten spire.

Og allerede da hadde jeg også to andre navn klart, et jentenavn og et guttenavn. (for tvillinger eller enkeltbarn som forhåpentligvis ville komme etterhvert)

Så får et av søskene mine tvillinger, og siden disse var syke så måtte de finne navn fort. Søskenet mitt valgte det ene navnet jeg hadde "spart" til nestemann.

Nå gikk desverre disse barna fra oss så når min neste kom så fikk barnet det navnet jeg hadde hatt i tankene i flere år.

Så får mitt andre søsken et barn nå for litt over en uke siden. Og når jeg spør hva den lille skal hete så spør mitt søsken hva jeg synes om at de tar navnet til min førstefødte.

!!!!!

Jeg sier jo at jeg selv aldri hadde valgt et navn som lå så nære, men at jeg selvsakt ikke skulle trenere hvis dette var det navnet de ønsket seg.

Nå fikk jeg etterhvert vite at de tok et av de andre på listen i steden.

Altså, med så få barn jeg har så klarer jeg å ha to søsken som vil ta hvert sitt!!!

Er jeg sær eller er dette litt spesiellt?

En ting har jeg iallefall funnet ut, jeg må ha en fremragende god smak når det gjelder navn

[smekka]

Nå er dt jo ikke sikkert at de har tenkt på disse navnene av den grunn da.. de kan jo ha hatt det i tankene i flere år selv f.eks.

[Gjest Pontiac]

Nå er dt jo ikke sikkert at de har tenkt på disse navnene av den grunn da.. de kan jo ha hatt det i tankene i flere år selv f.eks.

Siden de er søsken så vet jeg jo at de ikke har det.

Jeg fikk til og meg spørsmål om å finne navn til ene tantebarnet mitt siden foreldrene ikke selv visste hva de øsnket seg.

[jubalong70]

Hvis du ikke hadde sagt noe om dine alternative navn, så kan jeg jo forstå at de kan velge det.

Men å velge et navn som dine barn allerede har - det synes jeg er litt merkelig når det er så nær slekt.

Det kunne ikke ramle meg inn å velge samme navn som mine eller min manns søsken har på sine navne. Det blir alt for nært.

Men, folk er nå forskjellige også...

[Gjest Pontiac]

Hvis du ikke hadde sagt noe om dine alternative navn, så kan jeg jo forstå at de kan velge det.

Men å velge et navn som dine barn allerede har - det synes jeg er litt merkelig når det er så nær slekt.

Det kunne ikke ramle meg inn å velge samme navn som mine eller min manns søsken har på sine navne. Det blir alt for nært.

Men, folk er nå forskjellige også...

Navna på mine barn og evnt. fremtidige barn har vært snakket om siden jeg kom på dem første gang

[vici]

Kanskje de også har tenkt navn uten at de har fortalt det til alle?

Jeg kjenner jo ikke situasjonene men dersom barna var syke og de måtte finne navn fort kan det hende de tok det første navnet som "datt" i hodene deres og som de syntes var fint? Det er ikke sikkert de kom på at du hadde snakka om det navnet en gang? Jeg har vært i den situasjonen der vi måtte finne navn, vi hadde snakka om ulike navn uten å blitt enige på forhånd, men når barna ble født for tidlig og det var krise kom vi ikke på hvilke vi hadde snakka om. Men fine navn fikk de, selv om de ikke var så gjennomtenkte.

Jeg hadde faktisk reagert på om min søster hadde gitt min avdødes sønns navn til sine barn i ettertid. Det er like mye min sønns navn som det er et annet barns navn. Min sønn er død men vi snakker jo daglig om han og vil ikke ha et søskenbarn med samme navnet. Jeg hadde reagert like mye på det som om jeg hadde hatt en levende sønn og søskenbarnet hadde fått samme navnet.

Med navn synes jeg det er første mann til mølla! Man kan ikke ha mange i omgangskretsen som "reserverer" navn til barna sine, og så får de kanskje aldri jenter feks.

Det er min mening. Men det er jo dumt når navnene blir "oppbrukt". Søsteren min har en datter som heter Amalie. Det fineste jentenavnet jeg vet om er Emilie men det ble for likt til at jeg vil bruke det dersom det er aktuelt en gang i framtiden. Sånn er livet.

[Gjest Psyk av alt]

Brukte du navnet "ditt" som var brukt til barnet som døde til ditt barn nr 2?

Jeg må ha forstått dette feil

[Velouria]

Det er greit at du kaller ditt barn det samme som barnet til søsteren/broren som døde, men det er ikke greit for det andre søskenet ditt å kalle sitt barn det samme som en av dine barn heter?

Dobbelmoral?

Jeg syns min avdøde nevø har et kjempefint navn, et navn jeg alltid har likt og snakket med søsteren min om, men jeg ville aldri kalt mitt barn det navnet uten å få det godkjent av henne først. Samme som jeg ville gjort det om jeg ville kalle barnet mitt det samme som noen av de andre nevøene eller niesene mine. Vi har tenkt på å bruke navnet til en av brødrene til mannen, et navn som alltid har vært i deres slekt og vi ville aldri brukt det navnet heller om ikke det var OK for han.

[fresja]

Før i tiden var det ofte mange søskenbarn med samme navn, alle kalte jo opp besteforeldrene. Selv har jeg en kusine med samme navn, og to som heter noe lignende. Heldigvis har vi forskjellige etternavn. Og de som døde unge og barnløse ble kalt opp.

[jubalong70]

Navna på mine barn og evnt. fremtidige barn har vært snakket om siden jeg kom på dem første gang

Da synes jeg det er veldig dumt å bruke "dine" navn.

[Santrox]

Om du har nevnt ett eller to navn som du har lyst til at dine eventuelle fremtidige barn skal hete så syns jeg det er dårlig gjort av dem å ta ett av disse navnene. Om du har mange navn så kan jeg skjønne det, for kanskje de liker noen av de samme navnene, og du kan jo ikke holde av mange..

Men å døpe barnet sitt det samme som ditt barn heter, vel, jeg hadde ikke likt det.

Nå syns ikke jeg du er så mye bedre som kaller ditt barn det samme som din avdøde nivø (eller var det niese?) selv om dette var ett navn du hadde tenkt på fra før av..

[Gjest arrguri]

Jeg føler at det blir for sterkt når døde barn blir oppkalt med navn av andre.

Min andrefødte døde i spebarnsalder for 25 år siden, og nå vil min førstefødte kalle opp sitt barn med navnet til sitt døde søsken.

Jeg klarer bare ikke å forholde meg til det, og heldigvis har de spurt meg på forhånd om jeg synes at det er greit, noe jeg absolutt ikke synes at det er.

Og dermed har de funnet et annet navn til barnet sitt, som altså er mitt første barnebarn.

Navnet til mitt døde barn er ennå sårt og skaper savn i meg.

Hilsen