Når foreldre gjør forskjell

[Gjest togli]

Hva når søstrene sløser og vet de får hjelp når de spør og pappa har arvet over 1 mill....

Hvis foreldrene har meget god råd tenker jeg at de selv burde føle det naturlig å dele likt mellom barna sine. Har de normal økonomi der de klarer seg greit, men ikke mer enn det, synes jeg ikke man kan forvente at det deles likt.

[Gjest togli]

Jeg har ikke god råd, men min samboer har. Pappa regner vel da med at jeg får penger av han, men det gjør jeg ikke. Han hjelper meg jo litt og betaler mer på huset enn meg. Jeg har ikke mye å rutte med ekstra for å si det sånn...

Jeg tror du bør ta en prat med samboeren din, jeg... Har dere tenkt å dele livet sammen, bør dere vel snart begynne å få felles økonomi også? Noe annet synes jeg er merkelig...

[Gjest togli]

Vi har felles barn og er forlovet. Jeg jobber ikke fullt, det klarer jeg ikke med hus og barn. Han gjør ikke noenting av husarbeid, og da mener jeg nada! Får middag hver dag osv. Slenger sokkene sine ved siden av senga og jeg plukker opp! Har gitt opp å mase på ham. Han jobber jo veldig mye, og tjener derfor mer.

Blir jo litt såret og føler han ikke stoler på at vi skal være sammen for alltid, selv om han sier vi skal det.

Sannheten er at jeg har lånt 50 000 på kredittkort nå for å betale regninger og div. Dette vet han. Vi bor i et dyrt hus og jeg har snart ikke råd til å bo her. da må vi finne noe billigere sier han....

Jeg har jo en sønn fra tidligere forhold som jeg betaler alt for også. Bare SFO koster meg 2000 i mnd.

Har sett på han som en raus person, men dere har åpnet øynene mine..... Hva skal jeg gjøre da? kan jo ikke tvinge ham til å ha felles økonomi.

Som sagt hadde ikke det vært det beste heller. Da hadde han blitt sur hver gang jeg hadde kjøpt meg noe. De som har penger vil helst ikke bruke de....Og han pruter på alt han kjøper, så jeg orker ikke være med ham å handle. jeg blir så flau. I syden sprang selgeren etter ham med et balltre, kan tro jeg var fornøyd... Hadde han lært da? Nei, han prutet like mye neste gang.

Du får be han jobbe i redusert stilling fordi du ikke har råd til det. Kanskje får pipen en annen lyd da? Jeg skjønner ikke at du ikke setter foten ned!!

[laguna1365380434]

[quote name=Lotte )' timestamp='1173437277' post='3563925]

For meg så virker det heller som om både du og din bror ikke har orden på økonomien. Hvis hjelpa hjemmefra brått hadde stoppa opp, hva da? Hvis jeg får unger som er avhengige at økonomisk hjelp hjemmefra når de er passert 25, så fortviler jeg.

Hva synes du om at ett eller to søsken får hjelp hvert år (og derfor bl.a. kan unne seg ting som det tredje søskenet ikke kan? Han hadde nok unt seg det samme, om han hadde FÅTT pengene), og ett søsken aldri har fått en krone, da?

Jeg synes faktisk at søsken skal få likt.

Jeg synes ikke det. Jeg synes den som trenger bør få.

Jeg skjønner bare ikke den der tankegangen. Om en har lyst til å gi bort noe, så gir en da til noen som trenger..Synes det er veldig fordringsfult å mene at siden hun får, ja da skal jeg også..Jeg skjønner ikke og har aldri skjønt den holdningen..

Om jeg har tusen spenn, så gir jeg jo heller halvparten til en som har skikkelig bruk for den, enn en som bare synes det er _rettferdig_ om han fikk og.

Og hvor gamle jeg og bror er, og hva vi tjener er revndende likgyldig for problemstillingen.

Forøvrig klarer jeg meg greit, men er ikke rik, og blir glad om mutter og fatter _velger_ å stikke til meg noen penger eller noe kult jeg ikke har råd til. Men selvfølgelig blir jeg ikke sur om jeg ikke får hver gang bror får noe, eller akkurat det samme.

[laguna1365380434]

Jeg synes nesten at søsken bør få (noenlunde) likt.

Og jeg klarer ikke å fatte at voksne folk tenker sånn. Det akkurat slike holdninger som lager sure familiekrangler og smålig stemning.

[Gjest togli]

Jeg synes ikke det. Jeg synes den som trenger bør få.

Jeg skjønner bare ikke den der tankegangen. Om en har lyst til å gi bort noe, så gir en da til noen som trenger..Synes det er veldig fordringsfult å mene at siden hun får, ja da skal jeg også..Jeg skjønner ikke og har aldri skjønt den holdningen..

Om jeg har tusen spenn, så gir jeg jo heller halvparten til en som har skikkelig bruk for den, enn en som bare synes det er _rettferdig_ om han fikk og.

Og hvor gamle jeg og bror er, og hva vi tjener er revndende likgyldig for problemstillingen.

Forøvrig klarer jeg meg greit, men er ikke rik, og blir glad om mutter og fatter _velger_ å stikke til meg noen penger eller noe kult jeg ikke har råd til. Men selvfølgelig blir jeg ikke sur om jeg ikke får hver gang bror får noe, eller akkurat det samme.

Jeg er helt enig med deg - og lurer på noe her ;-)

Når du og broren din var små, fikk dere alltid det samme samtidig? Eller var det slik at dere fikk noe hver deres gang?

Jeg har to søstre og var vant til at en gang var det jeg som fikk f.eks. nye klær, neste gang en av søstrene mine osv.. På den måten tror jeg vi lærte å ikke være misunnelige på hverandre....

[Gjest togli]

Og jeg klarer ikke å fatte at voksne folk tenker sånn. Det akkurat slike holdninger som lager sure familiekrangler og smålig stemning.

Skriver under på den!!

[Tonette]

Jeg er helt enig med deg - og lurer på noe her ;-)

Når du og broren din var små, fikk dere alltid det samme samtidig? Eller var det slik at dere fikk noe hver deres gang?

Jeg har to søstre og var vant til at en gang var det jeg som fikk f.eks. nye klær, neste gang en av søstrene mine osv.. På den måten tror jeg vi lærte å ikke være misunnelige på hverandre....

Jeg er også enig med laguna.

Jeg gjør som du sier med mine unger. En gang får den ene, en annen gang den andre. Ungene godtar det helt greit.

Hvis dattera min har vokst i fra klærene sine, og trenger nye klær, så hadde det vært for dumt å kjøpe klær til han som ikke trenger det også. Han får neste gang.

[laguna1365380434]

Jeg er helt enig med deg - og lurer på noe her ;-)

Når du og broren din var små, fikk dere alltid det samme samtidig? Eller var det slik at dere fikk noe hver deres gang?

Jeg har to søstre og var vant til at en gang var det jeg som fikk f.eks. nye klær, neste gang en av søstrene mine osv.. På den måten tror jeg vi lærte å ikke være misunnelige på hverandre....

Sånn var det hos oss også..En gang kunne jeg for eksempel ha vært med mamma til byen..Og fått både tegneserie, hårstrikker og ny Nancy Drew bok..Og en helt annen gang kunne brutter bli overasket med nye modellfly..Eller what ever..:-)

Jeg kan aldri huske å ha vært sjalu eller misunnelig. Derimot unner jeg min bror, med hånda på hjertet, det han får og fikk, og jeg tror han føler det samme mot meg.

Dessuten tror jeg mutter og fatter synes vi er allraighte mennesker å glede med n tusing eller en jakke etc, fordi man selvsagt blir veldig glad, og fordi ingen av oss liksom forlanger at sånn skal det være.

:-)

[Gjest Mandy Molly Mindy]

Dette høres ikke urettferdig ut i det hele tatt syns jeg. At din mann er gjerrig kan jo ikke din far vite hvis du ikke har fortalt det, og uansett er din mann/samboer MYE nærmere til å gi deg økonomisk hjelp og støtte enn din far. Du er jo voksen!

Hvis du virkelig syns det er urettferdig at dine søsken får penger og ikke du, så må du jo si det til din far. Selvfølgelig tror han at du lever på den grønne gren med en mann som har råd til å kjøpe seg en båt til to millioner.

Men var jeg din far hadde jeg ikke gitt deg penger fordi samboeren din ikke gjør det. Jeg syns ikke voksne mennesker skal tenke som barn og insistere på å få alt likt, det er barnslig.

[Lotte :o)]

Jeg synes ikke det. Jeg synes den som trenger bør få.

Jeg skjønner bare ikke den der tankegangen. Om en har lyst til å gi bort noe, så gir en da til noen som trenger..Synes det er veldig fordringsfult å mene at siden hun får, ja da skal jeg også..Jeg skjønner ikke og har aldri skjønt den holdningen..

Om jeg har tusen spenn, så gir jeg jo heller halvparten til en som har skikkelig bruk for den, enn en som bare synes det er _rettferdig_ om han fikk og.

Og hvor gamle jeg og bror er, og hva vi tjener er revndende likgyldig for problemstillingen.

Forøvrig klarer jeg meg greit, men er ikke rik, og blir glad om mutter og fatter _velger_ å stikke til meg noen penger eller noe kult jeg ikke har råd til. Men selvfølgelig blir jeg ikke sur om jeg ikke får hver gang bror får noe, eller akkurat det samme.

Leste du andre avsnitt? Her er det snakk om ett barn som ALDRI har fått noe. Kun to av søsknene som stadig syter om penger (pengemangelen er ofte ikke sann heller, men de utnytter situasjonen). Sånn forskjellsbehandling synes jeg er uakseptabel.

[Gjest togli]

Jeg er også enig med laguna.

Jeg gjør som du sier med mine unger. En gang får den ene, en annen gang den andre. Ungene godtar det helt greit.

Hvis dattera min har vokst i fra klærene sine, og trenger nye klær, så hadde det vært for dumt å kjøpe klær til han som ikke trenger det også. Han får neste gang.

Akkurat sånn gjør vi det også. På den måten lærer ungene seg å akseptere at alt ikke må gjøres likt hele tiden. Så lenge de får forklart _hvorfor_ ting gjøres slik (og man har en god grunn), mener jeg det er til ungenes beste.

[Gjest togli]

Sånn var det hos oss også..En gang kunne jeg for eksempel ha vært med mamma til byen..Og fått både tegneserie, hårstrikker og ny Nancy Drew bok..Og en helt annen gang kunne brutter bli overasket med nye modellfly..Eller what ever..:-)

Jeg kan aldri huske å ha vært sjalu eller misunnelig. Derimot unner jeg min bror, med hånda på hjertet, det han får og fikk, og jeg tror han føler det samme mot meg.

Dessuten tror jeg mutter og fatter synes vi er allraighte mennesker å glede med n tusing eller en jakke etc, fordi man selvsagt blir veldig glad, og fordi ingen av oss liksom forlanger at sånn skal det være.

:-)

Høres akkurat ut som hos oss dette :-)

Jeg ville bare ha en slags bekreftelse på at oppdragelsen har betydning for om man blir misunnelig på søkenene eller ikke ;-)

[Lotte :o)]

Jeg er også enig med laguna.

Jeg gjør som du sier med mine unger. En gang får den ene, en annen gang den andre. Ungene godtar det helt greit.

Hvis dattera min har vokst i fra klærene sine, og trenger nye klær, så hadde det vært for dumt å kjøpe klær til han som ikke trenger det også. Han får neste gang.

Dette er jeg også enig, men dette er gjennom oppveksten, når alle bor under samme tak.

Jeg tok utgangspunkt i skjevfordelig mellom voksne søsken. Jeg kunne ikke med god samvittighet stikket til mitt ene barn 100.000 kr, og ikke gitt _noe_ til de andre ungene mine.

[Mary Poppins]

Jeg synes det kommer litt ann på situasjonen, om foreldre bør gi likt eller ikke.

Dersom den ene søsteren har svært god økonomi, og den andre sliter, synes jeg så aboslutt det må kunne gå ann å gjøre forskjell. Hvis jeg var søsteren med god økonomi hadde jeg ikke hatt samvittighet til å ta imot penger fra foreldrene mine, da ville jeg gitt min andel til søsteren som slet.

Men i utgangspunktet synes jeg ikke foreldre skal gjøre forskjell på barna sine. Jeg skal nevne et eksempel som en grunn. Min mor har 3 søsken, alle er gift. Den ene søsteren klager alltid på dårlig råd til foreldrene hennes, enda hun går å kjøper seg klær og smykker til flere tusen kroner i måneden (noe de såklart ikke vet). Dette fører til at hun får ganske mye penger av min mormor og morfar, noe de andre søskene ikke får. Nå har mine foreldrene veldig god råd men broren til mamma har derimot ikke det. Han har tapt mye økonomisk, og har til og med måttet flytte fra huset deres til et mindre hus. Dog klager han aldri på dårlig økonomi og får dermed heller ingenting av mormor og morfar. Dette blir fryktelig feil synes jeg.

[Gjest Pås]

[quote name=Lotte )' timestamp='1173446682' post='3564183]

Dette er jeg også enig, men dette er gjennom oppveksten, når alle bor under samme tak.

Jeg tok utgangspunkt i skjevfordelig mellom voksne søsken. Jeg kunne ikke med god samvittighet stikket til mitt ene barn 100.000 kr, og ikke gitt _noe_ til de andre ungene mine.

Men hvis det ene barnet ditt er aleneforeldre, syk og virkelig sliter med økonomien da, og det andre barnet har MER enn nok, og et evt. tilskudd fra deg bare ville gått inn på en allerede overfylt bankkonto da, ville du uansett gitt begge det samme?

Det tror jeg ikke det velstående "barnet" hadde tenkt var bare rettferdig!

mvh

[Lotte :o)]

Jeg synes ikke det. Jeg synes den som trenger bør få.

Jeg skjønner bare ikke den der tankegangen. Om en har lyst til å gi bort noe, så gir en da til noen som trenger..Synes det er veldig fordringsfult å mene at siden hun får, ja da skal jeg også..Jeg skjønner ikke og har aldri skjønt den holdningen..

Om jeg har tusen spenn, så gir jeg jo heller halvparten til en som har skikkelig bruk for den, enn en som bare synes det er _rettferdig_ om han fikk og.

Og hvor gamle jeg og bror er, og hva vi tjener er revndende likgyldig for problemstillingen.

Forøvrig klarer jeg meg greit, men er ikke rik, og blir glad om mutter og fatter _velger_ å stikke til meg noen penger eller noe kult jeg ikke har råd til. Men selvfølgelig blir jeg ikke sur om jeg ikke får hver gang bror får noe, eller akkurat det samme.

"Jeg skjønner bare ikke den der tankegangen. Om en har lyst til å gi bort noe, så gir en da til noen som trenger..Synes det er veldig fordringsfult å mene at siden hun får, ja da skal jeg også..Jeg skjønner ikke og har aldri skjønt den holdningen.."

Det er alltid de samme personene som får noe. Grunnen til at de får, er at de smisker og syter, ofte uten at økonomien tilsier at de trenger hjelp til utgiftene.

Jeg mener at disse voksne som alltid får tyna penger ut av opphavet, ikke lærer seg å diponere pengene fornuftig (det er snakk om betydelige beløp). Husk, det er ikke snakk om penger som opphavet legger i hendene på ungene, _uten_ at ungene klager sin falske "nød".

Jeg ville ikke gjort dette til mine barn.

[Lotte :o)]

Men hvis det ene barnet ditt er aleneforeldre, syk og virkelig sliter med økonomien da, og det andre barnet har MER enn nok, og et evt. tilskudd fra deg bare ville gått inn på en allerede overfylt bankkonto da, ville du uansett gitt begge det samme?

Det tror jeg ikke det velstående "barnet" hadde tenkt var bare rettferdig!

mvh

Jeg skriver ut i fra tre like store barnefamilier, med like stor samlet inntekt i alle tre familiene.

[Gjest svigersene gjør det]

Mine svigerforeldre er slik, de har 4 gutter, jeg er gift med den mest fornuftige av dem tydligvis, for gjennom alle år har tre av dem fått hjelp til det ene og det andre.

De har fått penger til tørketrommel, betale bøter, betale dress (barnedåp til vår niese), betale regninger (pga overforbruk privat), GPS til bil osv osv.

Vi får alle hjelp til barnepike o.l., men pengehjelp har vi aldri fått ...

Jeg har lært meg at når det gjelder penger, så setter vi av likt på kontoene, julegaver o.l. er like beløp. Klær sånn til daglig kjøpes etter behov.

Men aldri i verden om jeg skal gjøre forskjell når det gjelder penger, for jeg vet at det kan gjøre "forferdelig" vondt. Kan legge til at vi har det ikke noe bedre økonomisk enn de andre, men vi prioriterer annerledes, slik at ting kjøpes inn hvis og om vi har råd til det...

[Gjest Pås]

[quote name=Lotte )' timestamp='1173447145' post='3564193]

Jeg skriver ut i fra tre like store barnefamilier, med like stor samlet inntekt i alle tre familiene.

Ja, i det tilfellet er jeg selvsagt helt enig med deg!

mvh