Mat man ikke liker

[Hatsumomo]

Det er en hel HAUG med mattyper jeg virkelig ikke klarer å like.

Men sånn i det siste har jeg begynt å prøvesmake alt jeg ikke liker.

Og ny nylig var det altså tyttebær til kjøttkakene.

Jeg har prøvesmakt tyttebær 2-3 ganger før og virkelig ikke fordratt det.

Så idag tenkte jeg å være vågal til middag og spise kjøttkaker.

Med tyttebær.

Og bare sånn HELT plustelig så var det knallgodt. Jeg skjønner ikke bæret (hehe).

Det har i grunn vært slik i flere tilfeller, sist var det kålstuing. Har hatet det i alle 26 år, men nå det siste året simpelthen ELSKER jeg det! Får ikke nok.

Syntes det er så pussig å bare PLUTSELIG like det man har mislikt så lenge.

Hva tenker dere ? Og har dere opplevd dette med mat dere har har mislikt?

(Det sagt, så tror jeg det fortsatt er en god stund til jeg prøver meg på røkelaks, lutefisk, sushi, rømmesild etc)

[Peachy]

Ja, før hatet jeg oliven, nå elsker jeg det.

[Piraye]

Vel, om du ikke har smakt kålstuing på 26 år, så...

Er vel ikke så rart at man liker ting som voksen som man ikke likte som barn. Ofte har bare "funnet ut" at man bare ikke likte det som barn, kanskje gjerne av utseende eller lukt eller fordi andre ikke likte det uten å egentlig faktisk gjøre seg opp mening ang smaken. Også har man ikke turt å smake ordentlig på det i ettertid.

Eller så kan rett og slett smaken forandre seg...

Jeg hata lever før da jeg var liten, uten å egentlig ha smakt ordentlig på det. Bare fordi det var lever! feks.

[Åsemor]

Mamma sier det der til meg hver gang vi spiser middag sammen, og jeg prøver, prøver, prøver og prøver. Det smaker sjelden bedre enn det gjorde sist gang jeg ikke likte det. Men det hender, og da kan det jo være verdt det. Tenk om jeg fortsatt ikke hadde oppdaget rømme til taco. *sukk*

[jubalong70]

Jeg hadde det slik med brokkoli. Jeg kunne ikke fordra det som barn og ung. Så spiste jeg det ikke på flere år før jeg ble sammen med mannen min. Han er veldig glad i brokkoli, og serverte meg det til en middag. Og plutselig var det kjempegodt! Og det er det fremdeles

[Hatsumomo]

Mamma sier det der til meg hver gang vi spiser middag sammen, og jeg prøver, prøver, prøver og prøver. Det smaker sjelden bedre enn det gjorde sist gang jeg ikke likte det. Men det hender, og da kan det jo være verdt det. Tenk om jeg fortsatt ikke hadde oppdaget rømme til taco. *sukk*

ja ikke sant!!! Lenge foretrakk jeg bare dressing til tacoen.

Men da jeg var 22 ble jeg rømmefrelst.

Nå er det rømme orgier i diverse mdidager *Ler*

[Hatsumomo]

Vel, om du ikke har smakt kålstuing på 26 år, så...

Er vel ikke så rart at man liker ting som voksen som man ikke likte som barn. Ofte har bare "funnet ut" at man bare ikke likte det som barn, kanskje gjerne av utseende eller lukt eller fordi andre ikke likte det uten å egentlig faktisk gjøre seg opp mening ang smaken. Også har man ikke turt å smake ordentlig på det i ettertid.

Eller så kan rett og slett smaken forandre seg...

Jeg hata lever før da jeg var liten, uten å egentlig ha smakt ordentlig på det. Bare fordi det var lever! feks.

Jo skjønner det.

Men jeg smakte aldri kålstuing som liten. Visste knapt om det i tenårene.

Og jeg smakte kålstuing flere ganger før i voksen alder og likte det ikke!

Helt til plutselig en dag så var det knallgodt.

[fresja]

Jeg skulle ikke ha vaniljesaus som barn. Spiste geléen "bar". Som tenåring fikk jeg ved en feil vaniljesaus på geleen på et hotell. Kjempegodt jo!

[morsan]

Hva er forresten rømmesild??

[morsan]

ja ikke sant!!! Lenge foretrakk jeg bare dressing til tacoen.

Men da jeg var 22 ble jeg rømmefrelst.

Nå er det rømme orgier i diverse mdidager *Ler*

Bare dressing til taco? Har aldri hørt at folk har brukt noe annet enn rømme!!

Hva slags dressing var dette, da?

[morsan]

Ja, før hatet jeg oliven, nå elsker jeg det.

Samma her!

Ellers har jeg opplved det som sikkert alle har, at man som barn har "bestemt" seg for at man ikke liker noe.

Men oliven smakte jeg ikke før enn i voksen alder, og syntes først det var helt jævlig;-)

[Peachy]

Samma her!

Ellers har jeg opplved det som sikkert alle har, at man som barn har "bestemt" seg for at man ikke liker noe.

Men oliven smakte jeg ikke før enn i voksen alder, og syntes først det var helt jævlig;-)

Ja, det er rart at noe som smakte så jævlig i begynnelsen, endte opp med å være så godt.

Det samme med fetaost, forresten.

[tonie]

Du er modig, og du vil belønnes for ditt mot:-D

Fetteren min gråt første gangen han turte å spise surkål. Tårene var for alle de deilige middagene han hadde gått glipp av:-)

[morsan]

Ja, det er rart at noe som smakte så jævlig i begynnelsen, endte opp med å være så godt.

Det samme med fetaost, forresten.

Ja, he he, enig nok en gang!

Og fordi begge disse tingene er noe jeg smakte som (ung) voksen første gang, og med et åpent sinn, så blir det at man har skftet mening om det "ekte", imotsetning til de "barne-liker-ikke-greiene".

[Peachy]

Ja, he he, enig nok en gang!

Og fordi begge disse tingene er noe jeg smakte som (ung) voksen første gang, og med et åpent sinn, så blir det at man har skftet mening om det "ekte", imotsetning til de "barne-liker-ikke-greiene".

Jepp, samme her.

[Gjest togli]

Du har åpna opp den psykiske sperren din for mat ;-)

Seksåringen er superkresen! Hun har hatt spysjuka, så idag var det tid for første skiva på to dager. Hun liker ikke brød med hele korn i, så jeg prøvde å kamuflere de kornene jeg ikke klarte å pirke ut. Kamuflerte med smør og fenalår... Jentungen spiste og forkynte gledesstrålende at det endelig var godt med mat igjen. Dumme meg klarte ikke å holde kjeft, så jeg sa: "Jøss, enda det var korn i skiva". Da kan du tro det var ei som brakk seg og nekta å smake mer :-/

[Prinsessemamma]

Ja har hatt det sånn med flere ting, likte ikke hvitost og youghurt før jeg var voksen, heller ikke fyrstekake. Oliven og feta smakte jeg først som voksen, men kunne i flere år ikke fordra det... men nå elsker jeg det! Merkelige greier

[laguna1365380434]

Nææh..Det eneste jeg virkelig ikke liker smaken på er medisterprodukter, kaviar og nøkkelost, og det hadde _ikke_ kommet seg sist jeg forsøkte..;-P

Men ellers har jeg jo opper og neder på matvarer..Får helt dilla på en ting som bare var passe før.

Så likte jeg selvsagt færre ting som barn da, men det teller vel ikke? Sennep har f.eks gått fra æsj og fysj til noe man setter pris på.

:-)

[Mista nikket]

Jeg trodde jeg ikke likte rømmegrøt helt til ungene fikk meg til å smake. De hadde fått det hos noen slektninger og syntes det var kjempegodt. Derfor skulle de få meg til å smake. Så her var det omvendt, barna lærte moren å smake:-)

[Gemini]

Vel, om du ikke har smakt kålstuing på 26 år, så...

Er vel ikke så rart at man liker ting som voksen som man ikke likte som barn. Ofte har bare "funnet ut" at man bare ikke likte det som barn, kanskje gjerne av utseende eller lukt eller fordi andre ikke likte det uten å egentlig faktisk gjøre seg opp mening ang smaken. Også har man ikke turt å smake ordentlig på det i ettertid.

Eller så kan rett og slett smaken forandre seg...

Jeg hata lever før da jeg var liten, uten å egentlig ha smakt ordentlig på det. Bare fordi det var lever! feks.

Jeg likte ikke pizza (!) eller reker i hele min oppvekst...! Fant vel ut i slutten av tenårene at jeg likte det allikevel

Men jeg har noen vage minner om et-eller-annet negativt knyttet til de to tingene, så jeg hadde nok fått en mindre god pizza et sted, kanskje med noe spesielt på. Rekene tror jeg bare handler om smak som forandrer seg når man blir eldre.

Jeg er forresten dypt imponert over en venninnes lille sønn, som i fjor spiste KOKT (altså ikke engang fritert) blekksprut i Hellas. Lille guttungen var 5 år! Og nå i år spurte han moren sin en dag om de kunne kjøpe kreps og kose seg med til helgen! Hun lurte på hvorfor han hadde lyst på det, for hun kunne ikke huske at han hadde smakt det noengang. Og det hadde han heller ikke, svaret var: Fordi jeg må jo finne ut hvordan det smaker! Hvor mange 6-åringer er så tøffe på å prøve ny mat? (og dette er bare et par eksempler, han er utrolig allsidig i kostholdet, mens jeg ellers synes jeg hører om barn som synes alt er æsj og vondt...)