Utsette skolestart?

[Gjest lurerveldig]

Er det noen her som har erfaring med å eventuelt utsette skolestart for adoptivbarn?

Vår sønn er født desember 01, og skal dermed starte på skolen til høsten. Var på innskrivning tidligere i vinter, men både vi og mulig klasseforstander/rektor lurer på om dette blir litt for tidlig. Skal ha time til vurdering hos PPT til uka.

Han er som sagt født helt sist på året, og var i tillegg en del prematur (vet ikke nøyaktig hvor mye, men ble iallfall født 2 måneder for tidlig). Han er svært liten av vekst. I tillegg har han ikke vært i Norge mer enn litt under 2 1/2 år nå. Vi merker det spesielt godt på hans halvt år yngre, norskfødte fetter, som er mye modnere, både motorisk/fysisk, psykisk og "intellektuelt".

Etter råd fra PPT har han ikke ennå gått fulltid i barnehage (jeg ble også rådet til å være hjemme deltid for å skape tryggere tilknytning). Han har hatt halv plass, og har hele tiden i barnehagen søkt seg mot de yngre barna, ikke de jevnaldrende. Så kommer spørsmålet: Bør vi utsette skolestart ett år? Vi tenker sånn at det på mange måter vil være det beste for ham _nå_, samtidig er vi litt redde for hvilke signaler det vil sende til de andre barna/foreldre, at han blir "holdt tilbake" på grunn av at han er adoptert.

Noen tanker?

[Juliansmamma]

Jeg synes du har flere grunner her for å utsette skolestarten. Men hva med grunnene for å starte? Har han mange jevngamle venner? Hvordan er nærmiljøet i forhold til jevngamle og barn som skal begynne på skolen?

Hvordan har fremgangen hans vært siden dere kom hjem? Språklig, motorisk, psykisk osv. Er han jevnt over på høyde med jevngamle, eller ikke?

Som lærer har jeg tatt imot alt fra elever som ikke har holdt i en blyant før, til de som skriver setninger og leser bøker. Det er vanvittig stort sprik mellom førsteklassinger. En stor trøst er at stort sett går det der seg veldig fint til i løpet av året. Den eleven som aldri hadde gått i bhg, som ikke kunne holde blyanten sin og ikke kunne en eneste bokstav, han knakk lesekoden rett før jul likevel, han...

Men det er et vanskelig spørsmål å svare på, synes jeg. Man må se hele bildet. Dersom han er veldig umoden, og har godt av et mer lekepreget år der han kan videreutvikle lekekompetanse og få språklig stimuli, ja, da kan det tenkes at et år til kan gjøre underverker. Det skjer jo så mye på et år for så små barn.

Lykke til med avgjørelsen. Jeg er redd jeg ikke bidro så mye i den, akkurat, men hold oss gjerne informert om hvilket valg du tar.

Mvh

[nedtelling]

vi har vaert i samme situasjon som det dere er i naa.. Gutten vaar var litt i underkant av 3 aar da han kom til Norge,, da hadde han ikke spraak, han var myedaarligere motorisk enn barn som var mye yngre enn han,, VI startet 100% i bhg etter 6 mnd, og han har i denne tiden laert UTROLIG masse og har kommet en god del paa vei til aa ta igjen jevnaldrende.. Han har hele tiden relatert seg til barna som er 1 aar yngre enn seg selv..

Fremdeles er det endel aa ta igjen.. ting som han kanskje ikke hargjort saa mye av de forste 3 aarene.. Gutten vaar er fodt i slutten av november og skulle ha startet paa skolen hosten 2006. Bhg var forst litt i tvil hvorvidt vi burde soke utsettelse eller ikke.. det forste de sa var at det er dumt aa ha 1 aar aa drasse paa og at vi kanksje senere ville angre paa det., De sa ogsaa at barn laerer fort og at han ville kunne ta igjen nivaaet som barn paa hans alder hadde.

.. Vi stod paa vaart og sokte PPT og skolen om utsettelse... Dette ble klart innvilget, og bhg har sagt at det var nok lurt aa vente og at det ekstra halve aaret som han har hatt i bhg har gjort han mer moden..

Naa er situasjonen slik at vi har flyttet til England (for en periode paa halvannet til to og et halvt aar) Her starter de paa slolen det aaret man fyller 5 aar..Jeg maa innromme at jeg har vaert veldig skeptisk ifht skolestart og har vaert redd for at han kom i klasse med barn paa samme alder,, som allerede har gaatt paa skolen halvannet aar.. Han startet for en uke siden,, og i samme aldersgruppe.. Laerene her sier at de kan sette inn ekstra hjelp for aa laere han opp det han sliter med...

Det ser ut for at forste uken har gaatt bra.. han skriver naa bokstaver (noe som han forst naa har blitt interessert i) , fargelegger og gjor andre oppgaver.. Det ser lovende ut..

Alt i alt saa er jeg glad for at vi utsatte skolestart og hadde vi varet i Norge naa saa hadde han ikke startet for til hosten.. Jeg tenkte som saa at det maa vaere bedre aa vaere forberedt og interessert,, enn umotivert og faa problemer fordi at han sakker akterut ..

Gaa etter magefolelsen deres,, foler dere naa at det er for tidlig saa sok heller utsettelse og skulle han modnes mer paa tiden frem mot skolestart saa kan dere kanskje alikevel faa plass??

Lykke til..

[adopemamma]

Vi utsatte skolestart for våres gutt han fylte 7 år i august og er da ca 1/2 år eldre enn de andre i klassen.

Han var 3 år når han kom til Norge

Vi har ikke angret på det er veldig glad for att vi gjorde det vi fikk råd ifra andre adoptanter og pp tjenesten.

Når man først har latt dem begynne på skolen og hvis man ser det ikke går er det for sent å ta dem ut av skolen

Er vel da bedre og vente ett år og att dem er trygge og klar for skolen.

Hilsen adopemamma

[Gjest positive erfaringer]

Har utsatt skolestarten for begge barna; den ene fordi h*n fylte 6 først midt i desember og den andre fordi h*n er lett psykisk utviklingshemmet og sein av seg. Sistemann fylte da 7 like etter skolestarten.For begge barna har det vært veldig positivt å vente. Eldste går nå i ungdomsskolen.

Tror ingen har noe å tape på å være litt eldre enn klassekameratene, mens de som er yngst kan ha mye å tape!

[Mamta]

Viktige momenter å vurdere er jo om han er sterkt knyttet til jevnaldrende og dermed vil tape nettverk ved å utsette skolestarten. Det er jo også stor variasjon mht. hva barna mestrer "intellektuelt" hos de som begynner på skolen, noe som ofte går seg til. Viktigere er det vel å tenke på sosial modenhet, og dersom han fremdeles trenger å være på halv tid i bhg pga. tilknytning, spørs det vel om ikke et års utsatt skoletstart ville være best.

Hadde også lyst til å si at det er viktigere å tenke på hva som er best for gutten deres akkurat nå, enn å tenke på hva andre tenker og mener om dette i fht. at han er adoptert. Hans evt. utsatte skolestart henger jo sånn sett ikke nødvendigvis sammen med adopsjonen, men bygger på vurderinger av hans generelle modenhet for alderen. rådfør dere med skolen og evt. PPT.

Lykke til!

[grot]

Jeg vet at det er stor uenighet om hvilke kriterier man skal legge til grunn før man vurderer utsatt skolestart. Jeg har vært med å diskutere dette flere ganger inne på forum for "foreldre og småbarn".

Ut i fra det lille jeg fikk kjennskap til om gutten din så høres det jo ut som om han ville ha godt av utsatt skolestart. Om han er umoden på de fleste områder og i tillegg født sent på året så er jo ikke det det beste utgangspunktet ved skolestart. Samtidig så er det viktig som andre påpeker her, hva han vil miste av nettverket sitt om jamnaldringer starter på skolenog han er igjen i barnehagen. Men du sier jo at han helst leker med de yngre i barnehagen og da har han vel trolig ikke bestekompisene sine blant de eldste vil jeg tro.

Hva andre foreldre måtte mene om dette ville jeg brydd meg døyten om, det viktigste er hva dere mener vil være best for gutten. Jeg jobber selv som lærer og har aldri sett noen som har tapt på utsatt skolestart, men har sett _mange_ som kunne scoret mye på å ha ventet ett år. Jeg er ikke helt enig med de som sier at "ting går seg til.." Det er klart at alle følger jo med på lasset, mer eller mindre, men det er ikke sikkert de har så stort utbytte av skolehverdagen sin. Elever som får en trøblete skolestart pga umodenhet har det ikke alltid lett. Om man føler at det er mer strevsomt (sosialt eller faglig sett) å være på skolen så skaper jo dette holdninger hos barnet som ikke nødvendigvis endres selv om barnet modnes.

Samtidig kan det være vondt å sette barnet "tilbake" til barnehagen om det er innstilt på skolestart.

Jeg har valgt utsatt skolestart for begge mine gutter, en adoptert og en egenfødt. Femåringen har knekt lesekoden for lenge siden og skriver mye, han er i det hele tatt veltilpasset og strever vel egentlig ikke på noen området. Men han er ung (født i romjula) og har siden han startet opp i barnehagen vært styrt inn mot kullet under seg. Han har ingen følelse av å skulle vente på skolestart, for han er det en selvfølge å skulle være seks år ved skolestart, for det har vi pratet om hele tiden. Han har da selvfølgelig alle kompisene sine på kullet under (den ene bare seks dager yngre:-)

Han går heller ikke fulltid i barnehage og har heller aldri gjort det. Han går tre dager og er _sliten_ når uka er omme. Jeg ser at full uke for han ville vært alt for mye om et halvt år. Jeg er glad jeg tok denne avgjørelsen for flere år siden. Hva andre foreldre måtte mene om det bryr jeg meg ikke om. Fra kolleger er det bare støtte å hente. Vi har opplevd desember-gutter som har måttet slite en del pga alder...

Jeg kommer til å gjøre akkurat det samme med lillebror som nå er fylt to år...

Det er vanskelig dette, for det er en stor avgjørelse å ta. Men følg magefølelsen din, det er stort sett den beste rettesnoren i slike saker. Lykke til:-)

[nanchang]

Ja, uten tvil. Min gutt født 1.des. fikk utsatt skolestart, han går nå i 2., har ikke angra et sekund på dette, helt rett.

Du må stå på ditt - det er ikke alle kommuner som syns dine grunner er tilstrekkelige altså.

[Gjest lurerveldig]

Takk for svar :-)

Spesialpedagogen vi snakket med på PPT mandag, tilrådet utsettelse. Det var ikke noe "krav", og til syvende og sist opp til oss som foreldre i dette tilfellet, men hun anbefalte å vente. Vennene til sønnen vår er som sagt yngre (gjerne født i årskullet under), så han vil ikke gå glipp av noe der. I tillegg vil den klassen han hadde kommet i, mye bestå av "dominerende", brautende, fysisk sterke gutter (kjenner dem fra barnehagen), og det mener både PPT og vi selv vil kunne skape engstelse for ham.

Han har gjort store framskritt på alle områder siden han kom til oss, men det går langsomt og er fremdeles et stykke igjen. Spes. ped. sa noe om at "intellektuell alder" (er ikke sikker på om det var dette uttrykket hun brukte), tilsvarer ca en som er ett år yngre. Så det går nok mot utsettelse, ja.

[trompet]

Du må ikke finne på å sette ham på skolebenken i år . Utsatt skolestart er veldig fornuftig. Han skulle jo uansett om han ikke hadde vært prematur vært i neste års førsteklasse trinn.

Det er mye modning på et år , la ham få det i rolige former, i b hage eller hva som dere velger . men skolen må vente .

[Gjest Etterpåklok]

Stol på din foreldrekompetanse, det du føler i hodet og hjerte.

Jeg var ung mor, og lot meg påvirke av 'de kompetente'.

Vi burde ha ventet.

Så mange triste år vi kunne ha unngått. Først som voksen 'fikk han det til.'

[Gjest Lillebror sin mamma]

Søk utsatt skolestart! Jeg hadde ikke betenkt meg et sekund hvis jeg var dere.

Jeg har også et adoptert og prematurt desemberbarn som er forsinket i utviklingen. Jeg var aldri i tvil om at han skulle ha utsatt skolestart. PPT støttet dette fullt ut.

Det er mye bedre for lillebror å være størst i klassen, enn å være minst. Å begynne på skolen som 5 1/2 åring var aldri noe alternativ.

Som saksbehandleren fra PPT sa: Jeg vet om mange som angrer på at de IKKE søkte utsatt skolestart. Jeg har aldri hørt om noen som angrer på at de gjorde det.

[Gjest mamma til en i tredje]

Hei.

Vi er også den som hørte på fagfolket angående oppstart av skole.

Magefølelsen vår var at vi burde ha utsatt skolestart med et år.

Mitt råd: følg magefølelsen.

Vi har nok kommet i samme situasjon i dag om vi har valgt å utsette skolestart men han har da vært et år eldre og kanskje mer skolemoden.

Vi angrer som sagt på at vi lot oss veilede bort fra magefølesen, men anger hjelper ikke han i hverdagen.

Vi har et kjempegodt forhold til skolen, og har klart å etablere et tett samarbeid slik at oppfølging og tilpasset opplæring for han viser at han har god utvikling og han fungerer godt med det i hverdagen.

Vi har i tillegg vært en runde hos PPT, og er nå i ventekø hos BUP, dette for å utelukke ting, evt finne ut om det er diagnose.

vennlig hilsen