Ni år gammel og mørkeredd

[Gjest togli]

Niåringen min (ti til sommeren) har tendenser til angst når det gjelder å være alene f.eks. på loftet. Vi har soverommene våre der og der er lyst og fint. Hun tør absolutt ikke være alene på loftet! Skal hun være på rommet sitt, må det være andre tilstede i samme etasje. Når hun har lagt seg for kvelden, kommer hun innimellom ned for små ærender. Da merker vi at hun løper som en tulling fra rommet sitt og ned trappa... Det er heller ikke mulig å få henne til å gå opp igjen selv.

Nå synes jeg dette her begynner å gå litt for vidt. Hun får jo f.eks. ikke glede av rommet sitt når ingen andre er i samme etasje. Det blir masing på lillesøstrene om de kan være med henne opp å leke osv.

Vi har forsøkt å presse henne litt ved å si at hun skal prøve. Når hun en sjelden gang prøver, kommer hun kjapt hylgråtende ned igjen. Huff, dette er ikke noe moro. Om natta vil hun helst sove i senga sammen med lillesøster på seks år, men sånn kan de jo ikke holde på i lengden :-(

Hun mener selv denne skrekken kom etter at hun hadde lest et par "skumle" bøker (bøker laget for barn i tiårsalderen) - og det kan nok stemme.

Dette er nesten så ille at jeg vurderer å ta kontakt med helsesøster e.l. Samtidig vil jeg ikke overdramatisere det hele. Kanskje er dette innenfor normalen og vil gå over av seg selv?

Noen som har erfaringer og synspunkter?

[hidi, the scorpion]

Min datter er 13 år og lider av det samme! Kanskje litt bedre den siste tiden. Hun nekter fremdeles å gå ute i mørket, selv om det er gatelys hele veien. Hun må ha lyset på eller døra på klem, når hun legger seg... Og jeg får ikke lov til å sovne før hun har sovnet...

Tror du bare må ta tiden til hjelp, og holde henne langt unna skumle bøker og filmer...

Jeg og jenta mi har hatt mange, lange samtaler sammen om hva som er så skummelt, og det har nok hjulpet litt.

[Linnea78]

Snakk med henne. Hva er skummelt? Det kan jo være noe dere kan ordne opp i. Det at barn er redde skal tas alvorlig, på deres premisser. Som regel er dette slik som går over da.

[Gjest togli]

Min datter er 13 år og lider av det samme! Kanskje litt bedre den siste tiden. Hun nekter fremdeles å gå ute i mørket, selv om det er gatelys hele veien. Hun må ha lyset på eller døra på klem, når hun legger seg... Og jeg får ikke lov til å sovne før hun har sovnet...

Tror du bare må ta tiden til hjelp, og holde henne langt unna skumle bøker og filmer...

Jeg og jenta mi har hatt mange, lange samtaler sammen om hva som er så skummelt, og det har nok hjulpet litt.

Godt å høre at det er flere sånne der ute..

Å være mørkeredd er jo på mange måter ganske normalt, men når det blir så ille at man er redd i sitt eget hus, så er det synd :-(

[Gjest togli]

Snakk med henne. Hva er skummelt? Det kan jo være noe dere kan ordne opp i. Det at barn er redde skal tas alvorlig, på deres premisser. Som regel er dette slik som går over da.

Hun innrømmer at redselen er irrasjonell. I grunnen er hun mest redd for å bli "skremt" av ufarlige lyder, skygger e.l.

[Gjest Trygge barn]

Jeg mener at det viktigste er at barnet føler seg trygg. Hvorfor må en på død å liv sove aleine på eget rom? Hvorfor kan hun ikke få lov å ligge sammens med søsteren sin, hvis hun da føler seg tryggere?

Det er helt normalt at en blir litt engstelig i den alderen. Grunnen er nok at en begynner å forstå mer. En får gjerne med seg litt av hva som foregår på nyheter med mer. Verden blir større, og for mange skumlere.

Jeg lot mine barn få sove sammen i den alderen. Hadde egne rom, men muligheten til å legge seg inn på en madrass hos oss eller søsken.

Det å ha den tryggheten tror jeg er viktig. I trygge omgivelser, vil en igjen bli tryggere på seg selv og etterhvert våge mer.

Før du vet ordet av det, er de store, og vil ha rommet sitt for seg selv igjen:)

[Gjest togli]

Jeg mener at det viktigste er at barnet føler seg trygg. Hvorfor må en på død å liv sove aleine på eget rom? Hvorfor kan hun ikke få lov å ligge sammens med søsteren sin, hvis hun da føler seg tryggere?

Det er helt normalt at en blir litt engstelig i den alderen. Grunnen er nok at en begynner å forstå mer. En får gjerne med seg litt av hva som foregår på nyheter med mer. Verden blir større, og for mange skumlere.

Jeg lot mine barn få sove sammen i den alderen. Hadde egne rom, men muligheten til å legge seg inn på en madrass hos oss eller søsken.

Det å ha den tryggheten tror jeg er viktig. I trygge omgivelser, vil en igjen bli tryggere på seg selv og etterhvert våge mer.

Før du vet ordet av det, er de store, og vil ha rommet sitt for seg selv igjen:)

Jeg tenker akkurat som deg og de har sovet i samme seng en god stund nå. I natt ble det derimot krangling og lillesøster sparka storesøster ut av senga. Ville ha rommet sitt for seg selv ;-)

Skal prøve å se dette an litt til og evt sette inn en madrass til henne hos minstesøster på to år. Hun kommer nok ikke til å protestere..

Jeg tenker også at dette er noe som kommer av at hun har fått "utvidet horisonten" sin. Hun er nysgjerrig og vil helst lese/se alt hun kommer over. I butikken er hun raskt ute med å finne ut hva som står på forsiden av f.eks. VG og Dagbladet. Huff, skulle nesten vært forbud mot å skrive skremmende ting på forsiden :-(

[hidi, the scorpion]

Godt å høre at det er flere sånne der ute..

Å være mørkeredd er jo på mange måter ganske normalt, men når det blir så ille at man er redd i sitt eget hus, så er det synd :-(

Det er slett ikke greit å være redd i eget hus, og forstår veldig godt at det er tungvint...Skulle ønske jeg hadde noen virkelige gode råd å komme med!

[Gjest Trygge barn]

Jeg tenker akkurat som deg og de har sovet i samme seng en god stund nå. I natt ble det derimot krangling og lillesøster sparka storesøster ut av senga. Ville ha rommet sitt for seg selv ;-)

Skal prøve å se dette an litt til og evt sette inn en madrass til henne hos minstesøster på to år. Hun kommer nok ikke til å protestere..

Jeg tenker også at dette er noe som kommer av at hun har fått "utvidet horisonten" sin. Hun er nysgjerrig og vil helst lese/se alt hun kommer over. I butikken er hun raskt ute med å finne ut hva som står på forsiden av f.eks. VG og Dagbladet. Huff, skulle nesten vært forbud mot å skrive skremmende ting på forsiden :-(

Kjenner til den:) Opplevde nøyaktig det samme, da den eldste la seg inn til lillebror. Lillebror ville ha rommet for seg selv. Det hjalp når jeg la den minste en halvtime før, slik at han sov når eldstemann la seg.

Nå er minstemann ti år, og vil gjerne sove hos eldstemann:) Det hender det ikke er like populært, så nå har vi flyttet vegg i vegg med minstemann.

Jeg kan trøste deg med at det går over.

Lykke til!!!

[Gjest togli]

Det er slett ikke greit å være redd i eget hus, og forstår veldig godt at det er tungvint...Skulle ønske jeg hadde noen virkelige gode råd å komme med!

Takk for det - men det hjelper å høre at jenta mi ikke er helt unormalt engstelig! Blir jo nesten redd for at hun begynner å få angstproblemer :-/

[Gjest togli]

Kjenner til den:) Opplevde nøyaktig det samme, da den eldste la seg inn til lillebror. Lillebror ville ha rommet for seg selv. Det hjalp når jeg la den minste en halvtime før, slik at han sov når eldstemann la seg.

Nå er minstemann ti år, og vil gjerne sove hos eldstemann:) Det hender det ikke er like populært, så nå har vi flyttet vegg i vegg med minstemann.

Jeg kan trøste deg med at det går over.

Lykke til!!!

Godt å høre :-)

[hidi, the scorpion]

Takk for det - men det hjelper å høre at jenta mi ikke er helt unormalt engstelig! Blir jo nesten redd for at hun begynner å få angstproblemer :-/

Langt i fra! Hun er sunn som bare det.

Husker jeg leste en bok da jeg var rundt 20, den skremte vannet av meg! Mannen min måtte følge meg ut på badet om jeg skulle dusje eller vaske ansiktet... Alt som medførte at jeg måtte lukke øynene! Det gikk også heldigvis over, he, he.

[Gjest mij]

Å være husredd/mørkeredd er fryktelig vondt, det har jeg selv alltid vært, og kjenner på det fremdeles. Så jeg tenker at å presse henne er det siste dere bør gjøre, det vil nok forverre problemene.

Snakk om det. Snakk, snakk, snakk, få henne til å forsøke å sette ord på hva hun er redd for. Ikke bagatelliser. Det er ikke sikkert hun klarer å sette ord på _hva_ hun er redd for, og det er heller ikke sikkert dere klarer å kurere det. Men hun trenger støtte, og må altså ikke presses.

Stakkar liten, jeg håper hun blir kvitt det etterhvert, og hun er nok som meg - bør holde seg unna skumle bøker og filmer. :-O

[cecily]

Jeg har også vært slik. Det hendte at jeg ikke turte å gå ut fra badet om jeg hadde vært på do om kvelden. Da kunne jeg bli sittende der langt og lenge.

Å være redd er fryktelig vondt. Jeg sier som mij at det å presse henne nok ikke er den beste måten å løse problemet på.

Skjerm henne for alt som kan være skummelt, om det så virker banalt og barnslig. Jeg husker med gru alle de spøkelseshistoriene og fæle bøkene jeg leste som liten. Ikke minst var jeg livredd alt som hadde med ulv å gjøre - lenge.

Jeg syns det høres lurt ut å sette inn en madrass hos minste lillesøster.

Håper virkelig hun kommer over skrekken snart, jeg vet hvor vondt det er.

[Angelica :o)]

Jeg var akkurat likedan som liten. Jeg hadde nok dødd om jeg ble pressa.. Føler med henne :/

[PieLill]

Det er mange dustete barnebøker...

Press på grensen til tvang, gjør ting verre.

Prøv å hjelpe henne til å få en følelse av kontroll. (Tvang er det stikk motsatte av egen kontroll.)

Det gjør som regel også vondt verre om man sier ting som "Det er da ikke noe å være redd for." Da føler barnet seg ensom, ikkeforstått og underkjent.

Hva med et opplegg der dere gradvis øker avstanden etter som hun kjenner hun takler.

Eller ville det hjulpet å rett og slett bruke overvåkningskameraer / webkameraer slik at hun kan se dere og/eller bli sett av dere etter hva hun har behov for?

Håper det går seg til snart.

mvh

[cecily]

Inspirert av kameratipset til PieLill tipser jeg om to-veis babycall. Da hører hun i det minste lyder dere lager i stua, kjøkkenet og slikt. Kanskje det kan hjelpe.

Skulle hun bli veldig redd kan hun også snakke ned til dere. Jeg vet du og mannen ikke hører stort, men om søstrene hennes er sammen med dere ville de kanskje gitt dere beskjed?

[Gjest togli]

Langt i fra! Hun er sunn som bare det.

Husker jeg leste en bok da jeg var rundt 20, den skremte vannet av meg! Mannen min måtte følge meg ut på badet om jeg skulle dusje eller vaske ansiktet... Alt som medførte at jeg måtte lukke øynene! Det gikk også heldigvis over, he, he.

Det skal jeg huske :-)

Hehe, den historien minner meg om da også jeg var rundt tjue. Så et TV-program om romvesener som bortførte vanlige folk og gjorde diverse operasjoner på dem osv. Jeg ble plutselig livredd for at de skulle komme å ta meg, så jeg hadde store problemer med å sove om natta. Dette var så pinlig at det tok lang tid før jeg i det hele tatt turde å fortelle mannen min om det. Skjønte jo at det var en helt irrasjonell tankegang, men jeg klarte bare ikke å la være *flire*

[Gemini]

Inspirert av kameratipset til PieLill tipser jeg om to-veis babycall. Da hører hun i det minste lyder dere lager i stua, kjøkkenet og slikt. Kanskje det kan hjelpe.

Skulle hun bli veldig redd kan hun også snakke ned til dere. Jeg vet du og mannen ikke hører stort, men om søstrene hennes er sammen med dere ville de kanskje gitt dere beskjed?

Smart tips!

Sånne babycall'er finnes jo også med video i den/de dyreste versjonene.

Har ellers ikke noe å bidra med i denne tråden dessverre...

[Gjest togli]

Å være husredd/mørkeredd er fryktelig vondt, det har jeg selv alltid vært, og kjenner på det fremdeles. Så jeg tenker at å presse henne er det siste dere bør gjøre, det vil nok forverre problemene.

Snakk om det. Snakk, snakk, snakk, få henne til å forsøke å sette ord på hva hun er redd for. Ikke bagatelliser. Det er ikke sikkert hun klarer å sette ord på _hva_ hun er redd for, og det er heller ikke sikkert dere klarer å kurere det. Men hun trenger støtte, og må altså ikke presses.

Stakkar liten, jeg håper hun blir kvitt det etterhvert, og hun er nok som meg - bør holde seg unna skumle bøker og filmer. :-O

Takk for gode råd! Jeg er også litt husredd og mørkeredd, så jeg kan forstå henne. Problemet ligger litt i at hun løper og gjerne legger på et lite hyl. Skremmer jo vannet av seg selv, jo *fnis*