Ni år gammel og mørkeredd

[Gjest togli]

Jeg har også vært slik. Det hendte at jeg ikke turte å gå ut fra badet om jeg hadde vært på do om kvelden. Da kunne jeg bli sittende der langt og lenge.

Å være redd er fryktelig vondt. Jeg sier som mij at det å presse henne nok ikke er den beste måten å løse problemet på.

Skjerm henne for alt som kan være skummelt, om det så virker banalt og barnslig. Jeg husker med gru alle de spøkelseshistoriene og fæle bøkene jeg leste som liten. Ikke minst var jeg livredd alt som hadde med ulv å gjøre - lenge.

Jeg syns det høres lurt ut å sette inn en madrass hos minste lillesøster.

Håper virkelig hun kommer over skrekken snart, jeg vet hvor vondt det er.

Takk for synspunkter. Jeg skal ikke presse henne mer. Datteren min er en stor lesehest og er "altlesende". Nå holder hun på med tredje bindet av "Tusen og en natt". Hun sier det ikke er skumle historier i de bøkene, så håper hun har rett... Jeg har ikke lest dem..

[Gjest togli]

Inspirert av kameratipset til PieLill tipser jeg om to-veis babycall. Da hører hun i det minste lyder dere lager i stua, kjøkkenet og slikt. Kanskje det kan hjelpe.

Skulle hun bli veldig redd kan hun også snakke ned til dere. Jeg vet du og mannen ikke hører stort, men om søstrene hennes er sammen med dere ville de kanskje gitt dere beskjed?

Jeg er redd hun kanskje ville lyttet enda mer intenst på lyder da, men..?

Idag kom jeg til å tenke på at hun kanskje blir ekstra engstelig fordi hun ikke kan stole på at vi hører lyder hun hører. Det er også litt vanskelig å overbevise henne om at den og den lyden sikkert bare kom fra det og det... Jeg spurte litt rundt dette, men hun hadde ikke engang tenkt på at det var problematisk at vi var døve.

Hun vet at jeg er ekstremt god på å kjenne evt vibrasjoner, så hun har tenkt at jeg kjenner ting før en hørende rekker å høre noe. Den troen skal hun få leve på ;-)

[Gjest mij]

Takk for synspunkter. Jeg skal ikke presse henne mer. Datteren min er en stor lesehest og er "altlesende". Nå holder hun på med tredje bindet av "Tusen og en natt". Hun sier det ikke er skumle historier i de bøkene, så håper hun har rett... Jeg har ikke lest dem..

Oi, det må jeg si! Jeg begynte så smått på de eventyrene der, og det var en del seksuelle greier i begynnelsen, for å si det sånn ;-)

[Gjest togli]

Det er mange dustete barnebøker...

Press på grensen til tvang, gjør ting verre.

Prøv å hjelpe henne til å få en følelse av kontroll. (Tvang er det stikk motsatte av egen kontroll.)

Det gjør som regel også vondt verre om man sier ting som "Det er da ikke noe å være redd for." Da føler barnet seg ensom, ikkeforstått og underkjent.

Hva med et opplegg der dere gradvis øker avstanden etter som hun kjenner hun takler.

Eller ville det hjulpet å rett og slett bruke overvåkningskameraer / webkameraer slik at hun kan se dere og/eller bli sett av dere etter hva hun har behov for?

Håper det går seg til snart.

mvh

Takk for dine alltid gode råd:-)

Vi har snakka mye om dette og jeg har sagt at hun kan prøve å øve seg på å gå korte turer opp på loftet alene, men at jeg ikke kommer til å presse henne. Jeg kan komme med oppfordringer, men uten tvang. Det er hun enig i at vi skal prøve.

Webcam høres litt komplisert ut siden vi har et forholdsvis stort hus med mange rom, men et godt tips!

Jeg vil tro det går seg til hvis vi ikke lager for mye oppstyr rundt det - så det skal vi prøve på!

[Gjest togli]

[quote name=Angelica )' timestamp='1173642523' post='3567643]

Jeg var akkurat likedan som liten. Jeg hadde nok dødd om jeg ble pressa.. Føler med henne :/

Det skal jeg huske! Takk for synspunkt:-)

[cecily]

Jeg er redd hun kanskje ville lyttet enda mer intenst på lyder da, men..?

Idag kom jeg til å tenke på at hun kanskje blir ekstra engstelig fordi hun ikke kan stole på at vi hører lyder hun hører. Det er også litt vanskelig å overbevise henne om at den og den lyden sikkert bare kom fra det og det... Jeg spurte litt rundt dette, men hun hadde ikke engang tenkt på at det var problematisk at vi var døve.

Hun vet at jeg er ekstremt god på å kjenne evt vibrasjoner, så hun har tenkt at jeg kjenner ting før en hørende rekker å høre noe. Den troen skal hun få leve på ;-)

Kanskje hun ville det. Har hun sagt at det er lyder hun er redd for?

Jeg var redd for alt jeg fantaserte om og stillhet var egentlig verre enn alt. Men det var meg og det trenger ikke bety at hun opplever det på samme måte.

[PieLill]

Kanskje hun ville det. Har hun sagt at det er lyder hun er redd for?

Jeg var redd for alt jeg fantaserte om og stillhet var egentlig verre enn alt. Men det var meg og det trenger ikke bety at hun opplever det på samme måte.

Det er de små lydene som er skumle. De hører man bare når det ellers er stille.

Ville det hjelpe å sette på musikk, uskummel lydbok eller hørespill?

mvh

[Gjest togli]

Oi, det må jeg si! Jeg begynte så smått på de eventyrene der, og det var en del seksuelle greier i begynnelsen, for å si det sånn ;-)

Hæ!! Uuups...vel, vi er ganske åpne på sånt, så jeg tror ikke hun dauer for å si det sånn *gulp*

[hidi, the scorpion]

Hæ!! Uuups...vel, vi er ganske åpne på sånt, så jeg tror ikke hun dauer for å si det sånn *gulp*

Mulig du må begynne å lese din datters bøker, ja!

*lol*

[Gjest togli]

Kanskje hun ville det. Har hun sagt at det er lyder hun er redd for?

Jeg var redd for alt jeg fantaserte om og stillhet var egentlig verre enn alt. Men det var meg og det trenger ikke bety at hun opplever det på samme måte.

Jeg tror egentlig ikke hun helt vet hva hun er redd for... Alt mulig som _kan_ skje eller som kan virke skremmende tror jeg...

[cecily]

Jeg tror egentlig ikke hun helt vet hva hun er redd for... Alt mulig som _kan_ skje eller som kan virke skremmende tror jeg...

Har du spurt om hva hun selv tror kan hjelpe mot angsten?

[Gjest togli]

Mulig du må begynne å lese din datters bøker, ja!

*lol*

*ser olmt på de megatjukke bøkene*

[Gjest togli]

Har du spurt om hva hun selv tror kan hjelpe mot angsten?

Har spurt, men svaret er bare "veit ikkje..."

[cecily]

Har spurt, men svaret er bare "veit ikkje..."

Da er det ikke så lett.

[hidi, the scorpion]

*ser olmt på de megatjukke bøkene*

Ler!

Ikke noe mer Se&Hør på deg en stund fremover, skjønner jeg...

[Gjest togli]

Ler!

Ikke noe mer Se&Hør på deg en stund fremover, skjønner jeg...

Er stygt redd for det, ja ;-)

[hidi, the scorpion]

Er stygt redd for det, ja ;-)

Alt man må igjennom som foreldre...Sukk!

[Gjest AveM]

Uff, dette er nok ikke lett for henne. Jeg ville kanskje prøvd å ta henne på alvor samtidig som jeg brukte litt humor. Det kan jo være vanskelig, men hun er så stor at hun innerst inne vet at det ikke er noe der som er farlig for henne. Jeg brukte humor på datteren min som i fjor hadde angst for fluer og småkryp. Etter det hadde vi gradvis eksponering for det skumle, før hun til slutt ikke brydde seg om dem mer.

Du kan f eks overspille når du jager ut skumle ting, så roper du "Og kom ikke tilbake". Du kan gå dit opp selv når det er mørkt og be det som er der om å holde seg unna. Så kan du rope på datteren din og spørre om hun vil holde deg med selskap, for det var lite liv der oppe

[Gjest også en mamma]

Av og til lurer jeg seriøst på om vi er i ferd med å sykeliggjøre hele befolkningen. Barn som er mørkeredde, som ikke vil leke alene, eller som er i opposisjon er bare de siste dagene trukket fram som "problemer" her på DOL.

Det er ikke unormalt å være mørkeredd. Verken for barn eller voksne! Begynn å gå voksne etter i sømmene så skal du se at det finnes ganske mange som er redde for å være alene hjemme, husredde, mørkeredde, hysteriske med tanke på at barna skal bli kidnappet eller at bilen skal eksplodere på bensinstasjonen.

La niåringen få ha sin mørkeredsle, aksepter at hun er mørkeredd, ikke merkeliggjør det eller få henne til å føle seg "rar" som er mørkeredd. Og seriøst - når hun leser slike bøker som du forteller - så syns jeg ikke du skal være bekymret. Hun er langt foran hva man forventer for alderen i forhold til litteraturvalget, og om hun nå da er mørkeredd - hva så?

Hadde det vært sånn at hele ungen var uselvstendig, masete, sutrete og redd for "alt" så hadde det vært noe annet. Men en helt normal, oppegående niåring som er mørkeredd... slapp av! Ikke lag noe nummer ut av det.

Jeg har et snev av mørkeredsel fortsatt jeg...

[santander]

Av og til lurer jeg seriøst på om vi er i ferd med å sykeliggjøre hele befolkningen. Barn som er mørkeredde, som ikke vil leke alene, eller som er i opposisjon er bare de siste dagene trukket fram som "problemer" her på DOL.

Det er ikke unormalt å være mørkeredd. Verken for barn eller voksne! Begynn å gå voksne etter i sømmene så skal du se at det finnes ganske mange som er redde for å være alene hjemme, husredde, mørkeredde, hysteriske med tanke på at barna skal bli kidnappet eller at bilen skal eksplodere på bensinstasjonen.

La niåringen få ha sin mørkeredsle, aksepter at hun er mørkeredd, ikke merkeliggjør det eller få henne til å føle seg "rar" som er mørkeredd. Og seriøst - når hun leser slike bøker som du forteller - så syns jeg ikke du skal være bekymret. Hun er langt foran hva man forventer for alderen i forhold til litteraturvalget, og om hun nå da er mørkeredd - hva så?

Hadde det vært sånn at hele ungen var uselvstendig, masete, sutrete og redd for "alt" så hadde det vært noe annet. Men en helt normal, oppegående niåring som er mørkeredd... slapp av! Ikke lag noe nummer ut av det.

Jeg har et snev av mørkeredsel fortsatt jeg...

Mørkredd og blind er en dårlig kombinasjon.