Ni år gammel og mørkeredd

[org]

Sønnen vår er mørkeredd. Og det må han ha lov å være.

Her om dagen, fulgte kompisen hans han helt hjem, han turde ikke gå alene (jeg burde hentet ham, men tenkte ikke over det - dumt av meg).

Selv er jeg latterlig mørkeredd. Hvis mannen min ikke er hjemme på kveldstid, går jeg ikke opp på loftet for å legge meg, men holder meg i samme etasje som barna. *S*

Det hender mannen min går opp og legger seg før meg, og da springer jeg som en gal opp, roper at han skal sette på lyset.

Så at barn kan være mørkeredd, finner jeg ikke det minste rart.

[citygirl]

Tror dette er helt normalt, togli:-) Jeg var mørkredd som barn - og faktisk fortsatt noe skeptisk til mørke parkeringsplasser etc når jeg går aleine.

Hvordan dette ble løst da jeg var liten? Tja - jeg husker jeg hadde lommelykt på nattbordet og sånn "nattlys" i stikkontakten.

Og hva leste jeg som mørkredd unge - selvsagt bare om troll og hekser og krim;-) Og det gjør jeg fortsatt. Ikke noe er som en skikkelig skrekkfilm som skremmer meg helt inn i pleddet i sofaen.

[jubalong70]

Det er nok ganske normalt å være mørkeredd i den alderen.

Kan jeg tipse om homeopati? Det kan være utrolig virksomt for bl.a. slike ting.

Du kan evt. finne en homeopat nær deg på disse sidene:

www.nhl.no

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Å være mørkredd er så vanlig at de fleste har opplevd den følelsen en eller annen gang. Likevel er det forskjell på denne graden av redsel og den angsten for mørket som du beskriver. Når den plager ni-åringen slik du beskriver, synes jeg du skal søke profesjonell hjelp. Hos de aller fleste går angsten gradvis over med årene, men noen fortsetter å være plaget gjennom hele livet. Etter min erfaring er det godt mulig å hjelpe barn som har dette problemet med samtaler hos psykolog. Jeg synes du gjør rett i å snakke med helsesøster, og få rede på hvilke muligheter du har for faglig hjelp i din kommune.

[Gjest togli]

Det er nok ganske normalt å være mørkeredd i den alderen.

Kan jeg tipse om homeopati? Det kan være utrolig virksomt for bl.a. slike ting.

Du kan evt. finne en homeopat nær deg på disse sidene:

www.nhl.no

Jeg har bra erfaringer med homeopati, men tenker at i slike tilfeller vil det vel være psykisk at det hjelper? Igrunnen samma det, bare det funker ;-)

[Gjest togli]

Å være mørkredd er så vanlig at de fleste har opplevd den følelsen en eller annen gang. Likevel er det forskjell på denne graden av redsel og den angsten for mørket som du beskriver. Når den plager ni-åringen slik du beskriver, synes jeg du skal søke profesjonell hjelp. Hos de aller fleste går angsten gradvis over med årene, men noen fortsetter å være plaget gjennom hele livet. Etter min erfaring er det godt mulig å hjelpe barn som har dette problemet med samtaler hos psykolog. Jeg synes du gjør rett i å snakke med helsesøster, og få rede på hvilke muligheter du har for faglig hjelp i din kommune.

Tusen takk for svaret!

Jeg tror vi ser det an litt til, så ser vi om det kan rette på seg av seg selv. Blir ikke dette bedre snart, så skal jeg snakke med helsestasjonen.

[jubalong70]

Jeg har bra erfaringer med homeopati, men tenker at i slike tilfeller vil det vel være psykisk at det hjelper? Igrunnen samma det, bare det funker ;-)

Homeopati kan hjelpe like godt på psykiske plager som på fysiske.

[Gjest togli]

Homeopati kan hjelpe like godt på psykiske plager som på fysiske.

Okei, kan jo være verdt et forsøk :-)

[Gjest togli]

Tror dette er helt normalt, togli:-) Jeg var mørkredd som barn - og faktisk fortsatt noe skeptisk til mørke parkeringsplasser etc når jeg går aleine.

Hvordan dette ble løst da jeg var liten? Tja - jeg husker jeg hadde lommelykt på nattbordet og sånn "nattlys" i stikkontakten.

Og hva leste jeg som mørkredd unge - selvsagt bare om troll og hekser og krim;-) Og det gjør jeg fortsatt. Ikke noe er som en skikkelig skrekkfilm som skremmer meg helt inn i pleddet i sofaen.

Jenta mi elsker også grøssere og leste en periode grøssere for barn. Det gjør hun ikke nå, for å si det sånn;-)

[Gjest togli]

Sønnen vår er mørkeredd. Og det må han ha lov å være.

Her om dagen, fulgte kompisen hans han helt hjem, han turde ikke gå alene (jeg burde hentet ham, men tenkte ikke over det - dumt av meg).

Selv er jeg latterlig mørkeredd. Hvis mannen min ikke er hjemme på kveldstid, går jeg ikke opp på loftet for å legge meg, men holder meg i samme etasje som barna. *S*

Det hender mannen min går opp og legger seg før meg, og da springer jeg som en gal opp, roper at han skal sette på lyset.

Så at barn kan være mørkeredd, finner jeg ikke det minste rart.

Det å være mørkeredd er jo veldig normalt. Det jeg reagerer på er at hun kan hyle og skrike av redsel på vei inn til rommet sitt. Ser ut som hun har fanden i hælene ;-)

[Gjest togli]

Av og til lurer jeg seriøst på om vi er i ferd med å sykeliggjøre hele befolkningen. Barn som er mørkeredde, som ikke vil leke alene, eller som er i opposisjon er bare de siste dagene trukket fram som "problemer" her på DOL.

Det er ikke unormalt å være mørkeredd. Verken for barn eller voksne! Begynn å gå voksne etter i sømmene så skal du se at det finnes ganske mange som er redde for å være alene hjemme, husredde, mørkeredde, hysteriske med tanke på at barna skal bli kidnappet eller at bilen skal eksplodere på bensinstasjonen.

La niåringen få ha sin mørkeredsle, aksepter at hun er mørkeredd, ikke merkeliggjør det eller få henne til å føle seg "rar" som er mørkeredd. Og seriøst - når hun leser slike bøker som du forteller - så syns jeg ikke du skal være bekymret. Hun er langt foran hva man forventer for alderen i forhold til litteraturvalget, og om hun nå da er mørkeredd - hva så?

Hadde det vært sånn at hele ungen var uselvstendig, masete, sutrete og redd for "alt" så hadde det vært noe annet. Men en helt normal, oppegående niåring som er mørkeredd... slapp av! Ikke lag noe nummer ut av det.

Jeg har et snev av mørkeredsel fortsatt jeg...

Men det er forskjell på å være mørkeredd og å være så redd at du hyler og skriker av redsel på vei inn til rommet ditt.... Det er dette som bekymrer meg. Normal mørkeredsel ser jeg ikke på som noe problem i det hele tatt.

[Gjest togli]

Uff, dette er nok ikke lett for henne. Jeg ville kanskje prøvd å ta henne på alvor samtidig som jeg brukte litt humor. Det kan jo være vanskelig, men hun er så stor at hun innerst inne vet at det ikke er noe der som er farlig for henne. Jeg brukte humor på datteren min som i fjor hadde angst for fluer og småkryp. Etter det hadde vi gradvis eksponering for det skumle, før hun til slutt ikke brydde seg om dem mer.

Du kan f eks overspille når du jager ut skumle ting, så roper du "Og kom ikke tilbake". Du kan gå dit opp selv når det er mørkt og be det som er der om å holde seg unna. Så kan du rope på datteren din og spørre om hun vil holde deg med selskap, for det var lite liv der oppe

En god ide jeg skal prøve ut :-)

[org]

Det å være mørkeredd er jo veldig normalt. Det jeg reagerer på er at hun kan hyle og skrike av redsel på vei inn til rommet sitt. Ser ut som hun har fanden i hælene ;-)

Uff, det er ille å være mørkeredd! Jeg har egentlig ingen andre råd enn at dere må vente og se - kanskje vokser hun det av seg.

[jubalong70]

Okei, kan jo være verdt et forsøk :-)

Jeg synes jo det.

Samtidig som det er normalt å være mørkeredd, er det jo ikke noe morsomt. Og siden det hemmer henne slik, synes jeg det kunne være greit å se om man kunne gjøre noe med det.

Og homeopati er jo så snilt atte