Venninna mi klikker visst...

[Gjest bekymra og skeptisk...]

Har hatt ei god venninne gjennom mange år. Vi har hatt et "vanlig" venninneforhold, delt sorger og gleder osv.

Det siste året har hun forandret seg en del. Ungene (hun er alenemor med kjæreste) går mer vill enn tidligere, det har vært forskjellige problemer med dem. Hun fester en del i helgene, men ikke verre enn at jeg gjerne har drukket vin og kost meg sammen med henne når det har passet seg sånn.

Hadde med meg kjæresten på besøk en lørdagskveld for en tid tilbake, hun hadde drukket en del vin og var i "godt humør", begynte å klø litt på meg og ble litt nærgående med ham også. Vi spøkte bort det hele, og lot som ingenting etterpå. Og det var det - trodde jeg.

I dag ringte hun og var så fortvilt fordi hun hadde vært en tur hos kjæresten i går kveld, hadde sagt til ungene at hun skulle være hjemme etter et par timer, men hadde vært borte i seks timer! Ungene (som riktignok er ganske store, den yngste er 11)hadde ringt bestemora midt på natta fordi de var bekymret.

I dag var jeg invitert dit på middag med henne og kjæresten, og da betrodde hun meg (knisende) at årsaken til at hun hadde blitt så lenge, var at hun hadde havnet i seng med kjærsten OG kompisen hans. Greit det i og for seg, men hun antydet faktisk at han kunne "være troende til" å ha meg med en tur på soveværelset der og da. (Gudene vet om hun også skulle være med også, i så fall..!)

Jeg syns dette begynner å ta litt av. Er jeg snerpete? Sendte en SMS til kjæresten min i kveld og sa at jeg var bekymra for henne, skal jeg fortelle ham dette? Jeg trenger noen å betro meg til, han kjenner henne jo såvidt, jeg føler meg ikke så vel sammen med henne lenger.

Bør jeg ta dette opp med henne, eller håpe hun forsto at jeg steiler litt etterhvert? Eller skygge banen? Jeg er

[hidi, the scorpion]

Jeg hadde definitivt tatt det opp med henne først! Forklart tydelig at du _ikke_ deler hennes interesser.

Synes heller ikke om en mor som stikker fra ungene sine, og ikke kommer hjem som lovet...Det hadde jeg også sikkert nevnt.

Om du ikke når inn til henne, hadde jeg brutt vennskapet.

[Lillemus]

Hadde en av mine venninner sagt at hennes mann var troendes til å ta meg med på soverommet (om jeg forsto deg rett) så hadde jeg begynt å lure sterkt og jeg hadde sikkert skygget banen litt etter litt.

[Gjest bekymra og skeptisk...]

Hadde en av mine venninner sagt at hennes mann var troendes til å ta meg med på soverommet (om jeg forsto deg rett) så hadde jeg begynt å lure sterkt og jeg hadde sikkert skygget banen litt etter litt.

Men bør/kan/skal jeg fortelle kjæresten min hva bekymringa mi går ut på - dersom han spør?

Angrer vel litt på at jeg i det hele tatt nevnte det for ham, men som sagt: Jeg hadde behov for å snakke med noen om det, og noen som ikke kjenner henne for godt. Er jo, som sagt, litt bekymra for henne.

[Gjest bekymra og skeptisk...]

Jeg hadde definitivt tatt det opp med henne først! Forklart tydelig at du _ikke_ deler hennes interesser.

Synes heller ikke om en mor som stikker fra ungene sine, og ikke kommer hjem som lovet...Det hadde jeg også sikkert nevnt.

Om du ikke når inn til henne, hadde jeg brutt vennskapet.

Men bør/kan/skal jeg fortelle kjæresten min hva bekymringa mi går ut på - dersom han spør?

Angrer vel litt på at jeg i det hele tatt nevnte det for ham, men som sagt: Jeg hadde behov for å snakke med noen om det, og noen som ikke kjenner henne for godt. Er jo, som sagt, litt bekymra for henne.

[hidi, the scorpion]

Men bør/kan/skal jeg fortelle kjæresten min hva bekymringa mi går ut på - dersom han spør?

Angrer vel litt på at jeg i det hele tatt nevnte det for ham, men som sagt: Jeg hadde behov for å snakke med noen om det, og noen som ikke kjenner henne for godt. Er jo, som sagt, litt bekymra for henne.

De aller fleste av oss, forteller ting til kjæresten sin, kan ikke se noe galt i det. Bare han ikke går og banker opp typen hennes...

[Lillemus]

De aller fleste av oss, forteller ting til kjæresten sin, kan ikke se noe galt i det. Bare han ikke går og banker opp typen hennes...

Det har han vel ingen grunn til da, såvidt jeg skjønte så var det bare noe venninna sa, mannen hennes prøvde seg vel ikke på trådstarter.

[Gjest bekymra og skeptisk...]

De aller fleste av oss, forteller ting til kjæresten sin, kan ikke se noe galt i det. Bare han ikke går og banker opp typen hennes...

Det gjør han nok ikke, han er verdens snilleste. Jeg bekymrer meg heller for hvilke tankeprosesser det evt. kan sette i gang.

[hidi, the scorpion]

Det har han vel ingen grunn til da, såvidt jeg skjønte så var det bare noe venninna sa, mannen hennes prøvde seg vel ikke på trådstarter.

Litt spesiell venninne...Nei, da har han forhåpentligvis ingen grunn.

[hidi, the scorpion]

Det gjør han nok ikke, han er verdens snilleste. Jeg bekymrer meg heller for hvilke tankeprosesser det evt. kan sette i gang.

Da bør du kunne snakke åpent ut med han, men jeg ville også sagt noe til den venninna di!

[Gjest Ulvinnen]

Men bør/kan/skal jeg fortelle kjæresten min hva bekymringa mi går ut på - dersom han spør?

Angrer vel litt på at jeg i det hele tatt nevnte det for ham, men som sagt: Jeg hadde behov for å snakke med noen om det, og noen som ikke kjenner henne for godt. Er jo, som sagt, litt bekymra for henne.

Hvorfor skulle du ikke kunne fortelle kjæresten din hva bekymringen din går ut på?

Det er da helt naturlig at du nevner det for ham.

[Lillemus]

Det gjør han nok ikke, han er verdens snilleste. Jeg bekymrer meg heller for hvilke tankeprosesser det evt. kan sette i gang.

Er du egentlig redd for at han skal få lyst på trekant eller firkant, eller?!

[soleil]

Hun høres noe sprø ut, reagerer spesielt på at hun sier hun skal være borte 2 timer og blir borte lenge slik at barna blir redde.

Ville lurt på om hun var hypoman.(Bipolar lidelse)

http://www.kith.no/sokeverktoy/icd10/html/KV_4.htm