Haster!! Angstdempende til 12 åring?

[Gjest hva gjør vi?]

Prøvde å få svar av NHD men det ser ikke ut til at han er her lengre nå i kveld.

Derfør prøver jeg også om dere vet noe om dette:

Sønnen skal på overnattings tur og har stor angst for å spise sammen med andre folk. Han må jo nesten ha mat på de 2 dagene han skal være borte!

Kan legen hans skrive ut angstdempende til han tror du? Dette haster for turen er om et par dager. Legen vet om hans problemer fra før. Kanskje psykologen kan skrive ut noe eller er det bare legen som kan gjøre det?

Han har gått til psykolog noen ganger, men det gjorde situasjonen hans mye værre så vi ble enige om å kutte ut videre samtaler.

Vi har ikke vært i den situasjonen at vi har trengt å bekymre oss for matspising borte i flere dager uten foreldre, men nå kom det fortere enn vi klarer med Hjelpe meg for en kinkig situasjon det ble nå..

[bb71]

Jeg ville nå spurt sønnen hva hans forslag for å løse dette er.

Kjenner legen gutten godt og det er riktig med medisin får dere jo det på dagen. Be om hastetime.

[Gjest hva gjør vi?]

Jeg ville nå spurt sønnen hva hans forslag for å løse dette er.

Kjenner legen gutten godt og det er riktig med medisin får dere jo det på dagen. Be om hastetime.

Du kan tro vi har prøvd, han vil helst ikke snakke om det for dette er så sårbart for ham at han nesten får angst bare vi nevner det.

Hastetime har ikke jeg anledning til å ta i morgen desverre, så jeg må ha legen til å fakse resept til apoteket i morgen.

[Gjest kvitsymra]

Ikke la han reise på denne overnattingsturen. Skifte behandler, som kan hjelpe han.

Synes ikke det er noen god løsning å lære gutten at en tablett hjelper...

[bb71]

Du kan tro vi har prøvd, han vil helst ikke snakke om det for dette er så sårbart for ham at han nesten får angst bare vi nevner det.

Hastetime har ikke jeg anledning til å ta i morgen desverre, så jeg må ha legen til å fakse resept til apoteket i morgen.

Er hans forslag å bli hjemme da? Jeg har ellers liten forståelse for at du ikke har anledning til en hastetime...

Det er jo god hjelp å få for angst, hva med å prøve psykolog igjen?

[Gjest hva gjør vi?]

Ikke la han reise på denne overnattingsturen. Skifte behandler, som kan hjelpe han.

Synes ikke det er noen god løsning å lære gutten at en tablett hjelper...

For han så har det ikke noe å si at han ikke spiser på et par dager.

Jeg tror ikke jeg kan si at han ikke får lov å dra fordi han ikke spiser, det blir mer en straff og han skal jo ikke straffes for at han har angst?

Jeg er jo kjempeglad for at han klarer å være med.

[Gjest hva gjør vi?]

Er hans forslag å bli hjemme da? Jeg har ellers liten forståelse for at du ikke har anledning til en hastetime...

Det er jo god hjelp å få for angst, hva med å prøve psykolog igjen?

Psykologen følte at han gjorde saken værre så han ville at vi skulle kutte ut.

Det er ikke noe alternativ å være hjemme, han skal jo ikke straffes for at han har angst og han vil jo så gjerne være med, noe vi er kjempeglade for!

Jeg har en meget vanskelig situasjon i morgen som tilsier at jeg ikke har noen mulighet til å reise inn til sykehuset med ham i morgen, jeg får til å ta en telefon.

Eneste muligheten er å ta sykedag uten at noen er syk.

[hidi, the scorpion]

Psykologen følte at han gjorde saken værre så han ville at vi skulle kutte ut.

Det er ikke noe alternativ å være hjemme, han skal jo ikke straffes for at han har angst og han vil jo så gjerne være med, noe vi er kjempeglade for!

Jeg har en meget vanskelig situasjon i morgen som tilsier at jeg ikke har noen mulighet til å reise inn til sykehuset med ham i morgen, jeg får til å ta en telefon.

Eneste muligheten er å ta sykedag uten at noen er syk.

Ring legen, forklar situasjonen, og så avgjør legen hva som er best!

Håper inderlig at han får reise på turen sin!

[Gjest hva gjør vi?]

Ring legen, forklar situasjonen, og så avgjør legen hva som er best!

Håper inderlig at han får reise på turen sin!

Det håper jeg også.

Vil at han skal være med på det meste når han selv har lyst pga at han sliter litt sosialt.

[rerun]

Psykologen kan ikke skrive ut medisiner. Om legen vil skrive ut angstdempende bare sånn "for anledningen" til et barn, er jeg jammen spent på å høre. Jeg vet ikke hva som er praksis, men tror og håper at det er høyere terskel blant almennlegene enn som så!

Går det an å gjøre avtaler med de voksne som skal være med på turen slik at gutten kan prøve å spise sammen med de andre, men ha lov til å spise alene hvis det ikke går?

Den beste angstbehandling for noen er jo å hoppe i det og la det stå til - angsten går over etter en viss tid. Det er ikke mulig å bli kvitt angsten uten at han går gjennom det han er redd for, men det er jo selvfølgelig best at han gjør det i litt kontrollerte former og ikke bare buser ut i det uten tid til å forberede seg mentalt og øve seg opp.

Mitt råd er ihvertfall at du allierer deg med de voksne som skal være med, og snakker med dem om hva som er vanskelig for gutten din, og hvordan du vil at de skal håndtere det.

Lykke til!!

[hidi, the scorpion]

Det håper jeg også.

Vil at han skal være med på det meste når han selv har lyst pga at han sliter litt sosialt.

Klart det!

Legen bør kunne finne noe som passer til din sønn!

[Gjest hva gjør vi?]

Psykologen kan ikke skrive ut medisiner. Om legen vil skrive ut angstdempende bare sånn "for anledningen" til et barn, er jeg jammen spent på å høre. Jeg vet ikke hva som er praksis, men tror og håper at det er høyere terskel blant almennlegene enn som så!

Går det an å gjøre avtaler med de voksne som skal være med på turen slik at gutten kan prøve å spise sammen med de andre, men ha lov til å spise alene hvis det ikke går?

Den beste angstbehandling for noen er jo å hoppe i det og la det stå til - angsten går over etter en viss tid. Det er ikke mulig å bli kvitt angsten uten at han går gjennom det han er redd for, men det er jo selvfølgelig best at han gjør det i litt kontrollerte former og ikke bare buser ut i det uten tid til å forberede seg mentalt og øve seg opp.

Mitt råd er ihvertfall at du allierer deg med de voksne som skal være med, og snakker med dem om hva som er vanskelig for gutten din, og hvordan du vil at de skal håndtere det.

Lykke til!!

De voksne er informerte.

Det er en ide å spise annet sted, bare at det er vanskelig å skjule seg når det er 25andre barn som han ikke vil vise angsten sin for.

Det å hoppe i det sammen med alle klassekamerater er nok ikke det letteste i verden.

Han har framskritt noen steder, men foran klassen sitter langt inne ennå.

Legen er fullstendig klar over problemet og har gitt ham masse annen medisin også så om han gir angstdempende i morgen så er nok ikke det så ille.

Vi trenger det kanskje også neste år da det er leirskole en hel uke!

Dette er et problem som har vært siden han var 5 år.

[Gjest hva gjør vi?]

Klart det!

Legen bør kunne finne noe som passer til din sønn!

Det håper og tror jeg også!

Takker for omtanke

[pekkaline]

Stakkars gutt. Jeg kom til å tenke på Back blomstermedisin (tror jeg det heter), en type som heter akut? Det er en liten flaske med beroligende dråper. Kanskje det kunne vært noe å gripe til om angsten kom? Virker fort beroligende. Jeg hadde slik til en eksamen for noen år siden, fint det!

[double]

Hva med å avtale med de voksne at han får spise på et eget rom?

[pekkaline]

Rescue remedy, heter det jeg foreslo. Hør der de selger naturmedisin.

[Gjest redd spying]

Jeg har hatt angst for oppkast, og oppkastsyke "alltid".

Da jeg skulle være borte på overnatting måtte dette skje så nært hjemmet at jeg kunne komme meg hjem uten problemer.

Det ville vært en stor straff for meg å bli sendt på turer med skolen, deriblandt leirskole.

Så hvis han virkelig ønsker å reise på denne turen så la han dra, da spiser han når han blir sulten. Det slår meg at han ikke ser på sitt eget ptoblem som så veldig stort, og da må ikke dere som foreldre blåse det opp.

[Gjest Shira :o)]

Jeg ville ringt legen, jeg går ut i fra at dere allerede har en dialog om problemet?

En psykolog skriver ikke ut medisiner, mener jeg. Det er legen som gjør.

Har han lyst på tur? Hvis ikke han har lyst, så synes jeg ikke dere skal tvinge han.

Har han lyst, så la han dra.

Om han ikke skulle spise på disse 2 dagene, vil han overleve, men vil også virkelig få kjenne på kroppen at han er sulten.

Det kan jo også utløse ett angstanfall, så dere må ha god dialog med de voksene. Slik at de ikke maser unødigt på han.

Er det langt unna?

Kan dere kjapt få hentet han, om det han skulle få skikkelig panikk?

Det finnes jo beroligendes tabletter. Men man reagerer veldig forskjellig på disse, så det burde kanskje ha vært testet ut før han drar.

Han bør få ett skikkelig behandlingopplegg. Jeg ville ha krevd av legen at dere fikk skikkelig hjelp, slik han kan få jobbet med dette, og at det ikke vokser han helt over hodet.

Kunne BUP vært ett alternativ? Få lege og helsesøster på banen. Han bør få en psykolog som jobber med barn og denne problematikken.

Kunne han ha fått spist på rommet under turen? De andre vil vel være i en spisesal eller lignendes? At han fikk ett fat med mat levert på rommet, etter at de andre var gått?

Er han redd maten? Altså at han er redd den er dårlig? At han skal bli syk?

Eller vil han bare ikke at andre skal se at han spiser?

Lykke til! Jeg håper dere finner en løsning.

[Gjest hva gjør vi?]

Stakkars gutt. Jeg kom til å tenke på Back blomstermedisin (tror jeg det heter), en type som heter akut? Det er en liten flaske med beroligende dråper. Kanskje det kunne vært noe å gripe til om angsten kom? Virker fort beroligende. Jeg hadde slik til en eksamen for noen år siden, fint det!

Husker det nå at jeg har sett en eske i ukeblad som heter nervidix, tro om den kan hjelpe også?

Nå er saken løst, ikke på den måten jeg hadde lyst til da han nå må klare seg på vann i 1 1/2 døgn! værre enn i fengsel det jo!

Får trøste oss med at han ikke pleier å få i seg stort mere når man er syk heller

[Gjest hva gjør vi?]

Hva med å avtale med de voksne at han får spise på et eget rom?

Godt tips! Bare at han ikke vil det, det i det hele tatt å nevne mat i nærvær av andre folk gir ham "ståpels" for å si det sånn.