Haster!! Angstdempende til 12 åring?

[Gjest hva gjør vi?]

Rescue remedy, heter det jeg foreslo. Hør der de selger naturmedisin.

Det skal vi gjøre!

Takk for tips!!

[Gjest hva gjør vi?]

Jeg har hatt angst for oppkast, og oppkastsyke "alltid".

Da jeg skulle være borte på overnatting måtte dette skje så nært hjemmet at jeg kunne komme meg hjem uten problemer.

Det ville vært en stor straff for meg å bli sendt på turer med skolen, deriblandt leirskole.

Så hvis han virkelig ønsker å reise på denne turen så la han dra, da spiser han når han blir sulten. Det slår meg at han ikke ser på sitt eget ptoblem som så veldig stort, og da må ikke dere som foreldre blåse det opp.

Det er sant det du sier om å ikke snakke for mye om problemet.

Nå er det bestemt at han får være med og kan selv bestemme om han vil spise eller ikke.

Mitt store håp nå er at godteriet,kjeksen og potetgullet skal bli litt fristende sånn at han slipper å drikke bare vann:)

Bare han kunne smakt litt på dette så hadde vi blitt kjempeglade så får maten bare være.

[Gjest hva gjør vi?]

[quote name=Shira )' timestamp='1173690555' post='3568168]

Jeg ville ringt legen, jeg går ut i fra at dere allerede har en dialog om problemet?

En psykolog skriver ikke ut medisiner, mener jeg. Det er legen som gjør.

Har han lyst på tur? Hvis ikke han har lyst, så synes jeg ikke dere skal tvinge han.

Har han lyst, så la han dra.

Om han ikke skulle spise på disse 2 dagene, vil han overleve, men vil også virkelig få kjenne på kroppen at han er sulten.

Det kan jo også utløse ett angstanfall, så dere må ha god dialog med de voksene. Slik at de ikke maser unødigt på han.

Er det langt unna?

Kan dere kjapt få hentet han, om det han skulle få skikkelig panikk?

Det finnes jo beroligendes tabletter. Men man reagerer veldig forskjellig på disse, så det burde kanskje ha vært testet ut før han drar.

Han bør få ett skikkelig behandlingopplegg. Jeg ville ha krevd av legen at dere fikk skikkelig hjelp, slik han kan få jobbet med dette, og at det ikke vokser han helt over hodet.

Kunne BUP vært ett alternativ? Få lege og helsesøster på banen. Han bør få en psykolog som jobber med barn og denne problematikken.

Kunne han ha fått spist på rommet under turen? De andre vil vel være i en spisesal eller lignendes? At han fikk ett fat med mat levert på rommet, etter at de andre var gått?

Er han redd maten? Altså at han er redd den er dårlig? At han skal bli syk?

Eller vil han bare ikke at andre skal se at han spiser?

Lykke til! Jeg håper dere finner en løsning.

Han gleder seg til turen.

Legen ville ikke gi ham beroligende nå uten å ha prøvd det på ham hjemme først.

Har blitt enig med legen om at han ikke skal spørres om å spise bare at han drikker er nok.

de som skal være med er godt informert og skal ikke spørre ham om mat.

Han har fått tilbdet om å gå på annet sted å spise, men takket nei for det er nok like ille det at noen skal lage til ham.

Det er ikke maten det er noe feil med, det er folkene rundt og han er redd for å bli gjort narr av noe som kommer av flere vonde episoder fra barnehagen der han ble tvunget til å spise og delvis gjort narr av.

Vi sender med godterier og potetgull og kjeks i håp om at han får i seg litt av dette.

Han har psykolog hjelp via bup.

Psykologen fant ut at det ble bare værre med samtaler så det hele er satt på vent.

[Gjest hva gjør vi?]

[quote name=Shira )' timestamp='1173690555' post='3568168]

Jeg ville ringt legen, jeg går ut i fra at dere allerede har en dialog om problemet?

En psykolog skriver ikke ut medisiner, mener jeg. Det er legen som gjør.

Har han lyst på tur? Hvis ikke han har lyst, så synes jeg ikke dere skal tvinge han.

Har han lyst, så la han dra.

Om han ikke skulle spise på disse 2 dagene, vil han overleve, men vil også virkelig få kjenne på kroppen at han er sulten.

Det kan jo også utløse ett angstanfall, så dere må ha god dialog med de voksene. Slik at de ikke maser unødigt på han.

Er det langt unna?

Kan dere kjapt få hentet han, om det han skulle få skikkelig panikk?

Det finnes jo beroligendes tabletter. Men man reagerer veldig forskjellig på disse, så det burde kanskje ha vært testet ut før han drar.

Han bør få ett skikkelig behandlingopplegg. Jeg ville ha krevd av legen at dere fikk skikkelig hjelp, slik han kan få jobbet med dette, og at det ikke vokser han helt over hodet.

Kunne BUP vært ett alternativ? Få lege og helsesøster på banen. Han bør få en psykolog som jobber med barn og denne problematikken.

Kunne han ha fått spist på rommet under turen? De andre vil vel være i en spisesal eller lignendes? At han fikk ett fat med mat levert på rommet, etter at de andre var gått?

Er han redd maten? Altså at han er redd den er dårlig? At han skal bli syk?

Eller vil han bare ikke at andre skal se at han spiser?

Lykke til! Jeg håper dere finner en løsning.

Glemte å si at det er 8km på ski dit + 5 mil med bil dit han skal og ingen telefon forbindelse så vi er langt unna ja.

[birdie]

Han gleder seg til turen.

Legen ville ikke gi ham beroligende nå uten å ha prøvd det på ham hjemme først.

Har blitt enig med legen om at han ikke skal spørres om å spise bare at han drikker er nok.

de som skal være med er godt informert og skal ikke spørre ham om mat.

Han har fått tilbdet om å gå på annet sted å spise, men takket nei for det er nok like ille det at noen skal lage til ham.

Det er ikke maten det er noe feil med, det er folkene rundt og han er redd for å bli gjort narr av noe som kommer av flere vonde episoder fra barnehagen der han ble tvunget til å spise og delvis gjort narr av.

Vi sender med godterier og potetgull og kjeks i håp om at han får i seg litt av dette.

Han har psykolog hjelp via bup.

Psykologen fant ut at det ble bare værre med samtaler så det hele er satt på vent.

Helt på siden av saken: et tips er å sende med ham noen "energibars" i stedet for / i tillegg til godteri - enten flapjacks (myke havregrynskaker, fås på helsekost) eller sånne sjokolader med masse korn.

[Gjest hva gjør vi?]

Helt på siden av saken: et tips er å sende med ham noen "energibars" i stedet for / i tillegg til godteri - enten flapjacks (myke havregrynskaker, fås på helsekost) eller sånne sjokolader med masse korn.

Godt tips!

Bare at han ikke liker dette

[birdie]

Godt tips!

Bare at han ikke liker dette

Så dumt, høres ut som vår sjuåring, dette (han er megakresen, men har heldigvis aldri/sjelden blitt presset på dette i situasjoner utenfor hjemmet).

[Gjest hva gjør vi?]

Så dumt, høres ut som vår sjuåring, dette (han er megakresen, men har heldigvis aldri/sjelden blitt presset på dette i situasjoner utenfor hjemmet).

Jeg skal iallefall ikke presse et barn til å spise flere ganger for jeg har fått sett følgene av det

[Gjest Trygge barn]

Har ikke lest de andre trådene, men jeg ville ikke sende min 12 åring på tur med angstdempende piller i sekken.

Har selv en 12 åring, som har problemer nåår han reiser på tur. Har alltid endt med at vi har hentet han, uansett hvor langt borte han har vært. Han har villet prøve, men det har ikke godt. Løsningen har vært at en av oss har tatt seg fri, og blitt med på turer.

Hva med at en av dere blir med han? Har han problemer med å spise sammens med andre, kan han kanskje sitte sammen med en av dere å spise.

Det er mange måter å gjøre problemene mindre på. Angstdempende midler til ett barn bør være aller siste utvei.

Håper gutten din kan få en fin tur, uten å bekymre seg for mye. Lykke til!!!

[pekkaline]

Husker det nå at jeg har sett en eske i ukeblad som heter nervidix, tro om den kan hjelpe også?

Nå er saken løst, ikke på den måten jeg hadde lyst til da han nå må klare seg på vann i 1 1/2 døgn! værre enn i fengsel det jo!

Får trøste oss med at han ikke pleier å få i seg stort mere når man er syk heller

Jeg har ikke hørt om nervidix, men det kan du kanskje høre med selgeren om hvordan er.

Det er veldig fint at han reiste, han har bestemt seg for å klare seg på vann, ok det også. Vet du hva....jeg føler på meg at han kommer hjem med nyheter tvitvi

[Gjest Shira :o)]

Han gleder seg til turen.

Legen ville ikke gi ham beroligende nå uten å ha prøvd det på ham hjemme først.

Har blitt enig med legen om at han ikke skal spørres om å spise bare at han drikker er nok.

de som skal være med er godt informert og skal ikke spørre ham om mat.

Han har fått tilbdet om å gå på annet sted å spise, men takket nei for det er nok like ille det at noen skal lage til ham.

Det er ikke maten det er noe feil med, det er folkene rundt og han er redd for å bli gjort narr av noe som kommer av flere vonde episoder fra barnehagen der han ble tvunget til å spise og delvis gjort narr av.

Vi sender med godterier og potetgull og kjeks i håp om at han får i seg litt av dette.

Han har psykolog hjelp via bup.

Psykologen fant ut at det ble bare værre med samtaler så det hele er satt på vent.

Sende med han sjokolade ja, det er lurt. Han kan evnt spise den etter at de andre er sovnet.

Jeg går ofte flere dager uten mat, og det går greitt. Men drikke er veldig viktig, så snakk med han om det. Han bør drikke brus, og en kopp med buljong er bra. Når jeg ikke kan spise, gir de meg nettopp det, brus for det søte, buljong for det salte.

Med psykologen, han gir vel ikke bare opp? Gutten burde ha fått noen som kan barn, som kan angst hos barn, som kan dette med traumatiske minner. Men alt dette er du nok klar over, og jeg ønsker deg lykke til med veien dit.

Ett lite tips, det finnes energidrikker på apoteket, det kan være ett alternativ for og holde energien oppe. Siden det er såpass langt på ski, så trenger han litt.

Han gleder seg, og det er kjempebra. Da lar han ikke angsten stoppe for gleden.

Lykke til da, og gi oss gjerne en oppdatering etterpå.

[Gjest hva gjør vi?]

Har ikke lest de andre trådene, men jeg ville ikke sende min 12 åring på tur med angstdempende piller i sekken.

Har selv en 12 åring, som har problemer nåår han reiser på tur. Har alltid endt med at vi har hentet han, uansett hvor langt borte han har vært. Han har villet prøve, men det har ikke godt. Løsningen har vært at en av oss har tatt seg fri, og blitt med på turer.

Hva med at en av dere blir med han? Har han problemer med å spise sammens med andre, kan han kanskje sitte sammen med en av dere å spise.

Det er mange måter å gjøre problemene mindre på. Angstdempende midler til ett barn bør være aller siste utvei.

Håper gutten din kan få en fin tur, uten å bekymre seg for mye. Lykke til!!!

For tiden så er det bare meg som er igjen på land og jeg hadde ingen som helst mulighet til å være med å gå på skitur m/overnatting denne gangen og gutten ville være med (ingenting som er bedre enn det)så derfor er han med:)

Medisiner ble det ikke da det må prøves på hjemmebane først og det er ikke så langt opphold at det er farlig å gå uten mat denne perioden.

Gutten gledet seg til turen så jeg håper han får et trivelig opphold der og at han kanskje smaker bitte litt eller mer på kjeksene og div godsaker jeg sendte med han. (som regel er alt med uåpnet tilbake)

[Gjest hva gjør vi?]

Jeg har ikke hørt om nervidix, men det kan du kanskje høre med selgeren om hvordan er.

Det er veldig fint at han reiste, han har bestemt seg for å klare seg på vann, ok det også. Vet du hva....jeg føler på meg at han kommer hjem med nyheter tvitvi

å ja enn om han kunne ha gjort det!!

Da hadde mor blitt glad. For det er ingen god situasjon å sitte hjemme å føle at han er farlig nær angstanfall og vite at han snart er ungdom og puberteten med alt som følger med er kjempenærme.

[Gjest hva gjør vi?]

[quote name=Shira )' timestamp='1173738956' post='3569696]

Sende med han sjokolade ja, det er lurt. Han kan evnt spise den etter at de andre er sovnet.

Jeg går ofte flere dager uten mat, og det går greitt. Men drikke er veldig viktig, så snakk med han om det. Han bør drikke brus, og en kopp med buljong er bra. Når jeg ikke kan spise, gir de meg nettopp det, brus for det søte, buljong for det salte.

Med psykologen, han gir vel ikke bare opp? Gutten burde ha fått noen som kan barn, som kan angst hos barn, som kan dette med traumatiske minner. Men alt dette er du nok klar over, og jeg ønsker deg lykke til med veien dit.

Ett lite tips, det finnes energidrikker på apoteket, det kan være ett alternativ for og holde energien oppe. Siden det er såpass langt på ski, så trenger han litt.

Han gleder seg, og det er kjempebra. Da lar han ikke angsten stoppe for gleden.

Lykke til da, og gi oss gjerne en oppdatering etterpå.

Ja det er mitt store ønske at han skal spise litt av de godsakene jeg sendte med.

Drikke flaske som han kan

drikke av i smug er det beste for ham så dette med

forskjellig annen drikke går nok ikke da de må en tur inn i kjøleskapet kanskje, og så klarer ikke han å ta den fram foran de andre ei heller å be om at noen tar den fram.

Lett skal det ikke være:(

Gutten er dratt på tur og mamma'n er spent på hvordan det har gått, oppdatering kommer

[Gjest redd spying]

Det er sant det du sier om å ikke snakke for mye om problemet.

Nå er det bestemt at han får være med og kan selv bestemme om han vil spise eller ikke.

Mitt store håp nå er at godteriet,kjeksen og potetgullet skal bli litt fristende sånn at han slipper å drikke bare vann:)

Bare han kunne smakt litt på dette så hadde vi blitt kjempeglade så får maten bare være.

Det er flott at problemet ikke hemmer han, og at han tør å være med.

Jeg vil tro han spiser i smug når han blir sulten, på en slik tur som denne der han får tatt seg litt ut.

[Gjest hva gjør vi?]

Det er flott at problemet ikke hemmer han, og at han tør å være med.

Jeg vil tro han spiser i smug når han blir sulten, på en slik tur som denne der han får tatt seg litt ut.

Ja jeg er overlykkelig for at han klarer å glede seg til å være med på tur når han egentlig har et forferdelig problem.

Er redd dette skal endre seg når han blir ungdom.

[pekkaline]

å ja enn om han kunne ha gjort det!!

Da hadde mor blitt glad. For det er ingen god situasjon å sitte hjemme å føle at han er farlig nær angstanfall og vite at han snart er ungdom og puberteten med alt som følger med er kjempenærme.

Forstår deg godt. Her er hva jeg ville gjort om det var min sønn:

http://www.otft.no/

[Gjest Shira :o)]

Ja det er mitt store ønske at han skal spise litt av de godsakene jeg sendte med.

Drikke flaske som han kan

drikke av i smug er det beste for ham så dette med

forskjellig annen drikke går nok ikke da de må en tur inn i kjøleskapet kanskje, og så klarer ikke han å ta den fram foran de andre ei heller å be om at noen tar den fram.

Lett skal det ikke være:(

Gutten er dratt på tur og mamma'n er spent på hvordan det har gått, oppdatering kommer

Håper det går bra og at han får en fim tur.

[Gjest hva gjør vi?]

Forstår deg godt. Her er hva jeg ville gjort om det var min sønn:

http://www.otft.no/

En liten mulighet der ja, bare at det var ingen i vårt fylke

[Gjest hva gjør vi?]

[quote name=Shira )' timestamp='1173820618' post='3571591]

Håper det går bra og at han får en fim tur.

Takker for det!