Gå til innhold

Så har det skjedd oss. Trygdespørsmål.


Anbefalte innlegg

Hvis det er noe særlig tid igjen av fødselspermisjonen, bør de vurdere om hun skal sykemeldes og han overta resten av permisjonen.

Men de bør være obs på at når hennes sykemelding begynner å løpe, så kan den løpe sammenhengende kun i ett år, så hvis legene antar at behandling og rekonvalisens tar lenger tid enn dette, bør de vurdere andre løsninger.

Jobber han i det offentlige / en stor arbeidsgiver, er det større sjanse for at han kan få lønnet permisjon.

Blir han fysisk eller psykisk syk av situasjonen, kan han sykemeldes for en periode. I praksis er kanskje dette det greieste som en start, til de har fått områdd seg i hvilke muligheter som finnes.

Tusen takk for praktiske tanker. Jeg skal videreformidle dem.

Det er vanskelig å si om hun kommer til å bli lenge sykemeldt. Hun skal vel opereres, men det skjer nå ganske snart. Etter det er det mest medikamentell behandling som trengs. Men man vet jo aldri...

Jeg skal i alle fall overbringe det du skriver.

Fortsetter under...

Oi, så leit!

Har ikke noen gode råd nå, men jeg håper det går bra med svigerinnen din. Grusomt når så unge folk blir rammet.

Har hatt lignende situasjon i familien, der ble mamma'n sykmeldt når pappa'n fikk kreft. -det gikk desverre ikke bra, heldigvis hadde de en god forsikring før han ble syk så hun ikke har økonomiske problemer ihvertfall. Ikke lett å bli enke før man er 30 år.

Uff, så leit at det ikke gikk bra i din familie. Det skulle ikke vært lov å bli enke/enkemann når man er så ung!

Diagnosen hun har fått har veldig gode prognoser - 95% er i live og uten spredning etter 10 år. Legen hun snakket med var også veldig optimistisk.

Dette skal gå bra!!!

Utrolig trist når kreft rammer ens nærmeste.

*klem*

Tusen takk for klemmen.

Ja, det er så uvirkelig og trist. Slikt er jo alltid noe som rammer "de andre". Men nå blir vi møtt av vår egen dødelighet - midt i fleisen.

Så selv om dette nok er en diagnose hun ikke dør av, så er det noe med det ordet - "kreft" - det bare oser død og elendighet av det. Selv om veldig mange ikke dør av kreft lenger.

Rart egentlig hvordan man assosiere ting med forskjelige ord.

Gjest kate-74-

Jeg fikk forlenget permisjonen når jeg var innlagt på sykehuset i 4 uker når sønnen min var 3 mnd.Men det var ikke lett å få det.Kranglet med trygdekontoret som mente at jeg ikke var syk nok til å ta meg av sønnen min.Tilslutt ringte legen som opererte meg til trygdekontoret og da ordet det seg.Klem til deg og jeg skal be for at det ordner seg for deg og dine

Annonse

Så trist... Mest sannsynlig går dette bra, men hun og familien har nok en tøff tid i møte. Ellers kan jeg desverre ikke hjelpe med det du egentlig spør om..

*tenker på dere*

Takk for omtanken. Jeg kan bare forstille meg hvordan de må ha det.

JEg har heldigvis snakket med henne i dag, og hun er ved godt mot. Hun sier det var et sjokk, men at hun fikk en god følelse av det legen sa.

De velger å ikke la barna vite noe enda. Eldstemann (8,5 år) er en veldig følsom og tenkende liten gutt. Han ville nok fått kjempeproblemer. De ønsker å vente til de vet noe mer før de evt. sier noe.

Jeg skjønner dem, og skal selvsagt respektere det og ikke si noe til våre barn heller.

Barna forbinder kreft med oldemoren som døde etter kort sykeleie i sommer. Heldigvis to helt forskjellige kreftdiagnoser, og forskjellige mennesker.

Jeg fikk forlenget permisjonen når jeg var innlagt på sykehuset i 4 uker når sønnen min var 3 mnd.Men det var ikke lett å få det.Kranglet med trygdekontoret som mente at jeg ikke var syk nok til å ta meg av sønnen min.Tilslutt ringte legen som opererte meg til trygdekontoret og da ordet det seg.Klem til deg og jeg skal be for at det ordner seg for deg og dine

Så det å være innlagt på sykehuset er ikke grunn god nok til å være for syk til å ta seg av en liten baby på 3 mnd!!! Helt utrolig at man skal måtte krangle om slike ting når meg er syk!

Godt at legen steppet inn og hjalp til.

Jeg skal overbringe det du sier til svigerinna mi.

Uff, så leit at hun har blitt bitter. Jeg tror nok at min svigerinne ikke kommer til å slutte å snakke. Hun er av den veldig snakkesalige typen, og det er jo kjempegodt i slike sammenhenger.

Jeg antar at bitterheten går over etterhvert, håper iallefall det. Hun har visst det i noen måneder nå og alt ser ut til å gå veldig bra rent sykdomsmessig. Det er så trist når barna sier de ikke vil være hjemme fordi "mamma er bare sint hele tiden". Vanskelig å forklare også syns jeg, selvom barna er "store" 13 og 11 år.

Jeg antar at bitterheten går over etterhvert, håper iallefall det. Hun har visst det i noen måneder nå og alt ser ut til å gå veldig bra rent sykdomsmessig. Det er så trist når barna sier de ikke vil være hjemme fordi "mamma er bare sint hele tiden". Vanskelig å forklare også syns jeg, selvom barna er "store" 13 og 11 år.

Uff, stakkars mor og stakkars barn. Får de ikke noe hjelp til å takle dette?

Huff, så trasig. Håper det går bra.

Etter min første fødsel fikk jeg så store komplikasjoner som varte lenge, og jeg ble da sykmeldt. Jeg fikk da forlenget fødselspermisjonen med tilsvarende uker som jeg var sykmeldt.

Far tok avspasering + at det var juleferie i denne perioden, i tillegg hadde jeg hjelp fra andre deler av dagene, helt til jeg kunne greie å bære barnet selv.

Han kunne ikke ta over permisjonen min, siden dette var de 6 første ukene etter fødsel, men hadde det vært senere ville han hatt mulighet til det, iflg. trygdekontoret som orienterte oss.

Å nei så trist da. Heldigvis er prognosene gode som du sier. Jeg fikk alvorlig nyrebetennelse da jeg var i svangerskapspermisjon, og ble sykmeldt. Samboern min tok da over permisjonen min og var hjemme med oss. Dette kan jo være en løsning for dem og? Men permsjonen blir ikke forlenget da..

Har mannen hennes tariffavtale på jobben? I så fall kan han søke om permisjon til å ta seg av syk kone. Man har rett til opptil 20 dager (tror jeg) fri hvis noen nære i familien blir alvorlig syke og pleietrengende.

Dere kan stille opp ved å passe barna som dere allerede gjør, hvis dere har mulighet kan dere tilby å hjelpe til med vask i heimen deres, og kanskje lage ferdig middager og fryse ned til dem så de slipper å tenke på det. HUn kommer sikkert ikke til å orke stort når behandlingen begynner (avhengig av hvordan behandling hun skal ha da), og da er det greit å slippe å tenke på husarbeid og middag, i tillegg til sykdommen og det å være mamma - for de siste punktene kommer hun ikke unna.

Får håpe dette går bra. De er heldige som har dere som stiller opp i hvert fall, når det først er så ille.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...