Noen supermødre her? ;) Trenger råd til umulig unge..

[Gjest Føler meg litt håpløs nå..]

(også postet på åpent forum)

Jeg har en stesønn på 6 år som bor halve tiden hos oss.

Har ei datter på 3 år selv.

Han på 6 er litt vanskelig å takle av og til..og vi vet ikke lenger helt hva vi skal gjøre med det. Vi blir så slitne av det om dagene, og vi krangler bare..for vi klarer ikke å komme fram til noe god løsning som vi begge er enige i.

Så da spør jeg her i håp om å få noe gode råd.

Gutten er av og til helt hysterisk..ca annenhver dag skjer det.

Siste episode var:

Han kastet bleien sin i do..vi gikk å spurte han hvorfor han gjorde det og sa det ikke er lov å gjøre sånt.

Da hyler hiver han seg ned og setter i å hyle..uten stopp. Og slår etter seg.

Når de oppfører seg sånn så tar vi de med på rommet og sier at de kan være der til de har roet seg litt, og kommer inn etter en kort tid å snakker med de.

Faren måtte bære han med seg..og han ble slått og bitt. Fikk et svært merke i arma etter han bet.

satte han inn på rommet og ungen raserer hele rommet.

Knuser pynteting og ødelegger leker til datteren min.

Den ene senga er snudd opp ned, og den andre står oppetter veggen.

Rommet er rasert!

Da vi kommer inn hyler han mer.. og snakker til slutt med meg da jeg er alene med han. Sier til han at han må gå ned å si unnskyld, både til jenta som er lei seg pga lekene og som ble redd han, og faren som han bet og slo..

Han går ned men sier ikke noe til de.

faren synes synd på han fordi han mener han må slite med noe..og vil ikke straffe han på noe måte..som å rydde opp på rommet etter seg feks..

han klikker sånn ofte, og det er slitsomt!

Faren har liksom vært vant til den oppførselen.. men kan ikke godta d nå som vi bor 4 stk i familien.

Er det noen vi kan kontakte som kan veilede oss litt? Eller har dere noe gode råd? Jeg er bare så frustrert og jeg føler litt for å gi opp etter flere dager nå der han rett og slett har gått oss på nervene..

Jeg tror jo og det må være noe som plager gutten..men vi når ikke inn..

Vil jo det beste for han, og oss som bor sammen med han.

Dette kan jo ikke være normalt..?

[Lillemus]

Hvorfor bruker han bleier? Sengevæter om natten? Eller noe annet fysisk?

Det høres overhode ikke normalt ut å reagere så kraftig for en 6-åring og jeg hadde snarest kontaktet bup for hjelp.

[Gjest Føler meg litt håpløs nå...]

Hvorfor bruker han bleier? Sengevæter om natten? Eller noe annet fysisk?

Det høres overhode ikke normalt ut å reagere så kraftig for en 6-åring og jeg hadde snarest kontaktet bup for hjelp.

Sengevæter om natta ja.. moren hans sier han ikke gjør det hos han, så det er visst vår skyld.. men så gir hun ikke ungen noe å drikke fra kl 6 om ettermiddagen heller..heh..

Jeg synes også bup bør kontaktes..iallefall helsesøster.. men det mener faren er for ekstremt..og at dette ikke er såå unormalt..det kunne være bare jeg som mener det..

Noen ganger er han helt enig med meg..og andre ganger er han i forsvars-posisjon.. selv om jeg bare prøver å hjelpe.

Det skulle vært sånne nannyer overalt..som man kunne fått hjem til seg..heh..

[Speak]

Ikke noen supermor, men jeg kan jo prøve meg alikevel:-)

Jeg tror ikke dette er normalt, så jeg forstår at du er frustrert.

BUP kan hjelpe med slike ting.

Ellers ville jeg aldri satt ungen inn på rommet for en Time-out. Finn et annet sted/rom hvor han må være en viss tid. Tiden får dere teste litt, men jeg vil tro at ca. 5 minutter holder for en på 6 år.

Badet, vaskerom, under trappa, i en krok e.l. er egnede steder.

FØR dere gjør dette må dere fortelle han at dere kommer til å gjøre det slik framover. Gi EN advarsel før dere setter i verk tiltaket. Advaselen skal gis ansikt til ansikt med gutten. I samme høyde og med øyenkontakt.

Om han ikke hører er det time-out som gjelder.

Det kommer sikkert til å bli harde tak, men slik oppførsel kan man ikke leve med.

Etter at time-outen er over skal dere ta en snakk med gutten og forklare hvorfor han ikke kan oppføre seg slik.

Stusser litt over at du sier han bruker bleie når han er 6 år.....

[simane]

Hvordan er reglene/grensene hans? Spriker de veldig fra hvordan han har det hos mammaen og hvordan han har det hos dere? Kanskje han har en del uro i kroppen som han må få ut via aggresjon.

Jeg synes DU er en supermamma som innser at gutten trenger hjelp!!! Jeg vet ikke om man må gjennom skolen/barnehagen for å komme i kontakt med BUP, men det vet helt sikkert helsestasjonen.

Lykke til!!!

[Moder'n-2]

Huff, jeg føler med deg. Dette høres veldig vanskelig og slitsomt ut. Jeg antar dere har prøvd å snakke med ham i de periodene hvor han ikke "friker ut"?

Hva angår måten dere taklet dette på, så er ikke dette lett. Det virker som om dere har gjort det rette (snakket rolig til ham, og tatt ham ut av situasjonen og til en plass han kunne roe seg ned). Dessverre fungerte ikke dette. Da må man prøve noe annet.

Hvordan ville det fungere å overse det han gjør? Hvis han kaster bleie i toalettet, så bare fjern den, og ikke si noe. Hvis han ligger på bakken og hyler, så bare la ham gjøre det (men vær i nærheten, og fjern ting han kan ødelegge)? Hva med å fullstendig overraske ham med å gi ham en klem og si at man er glad i ham? (Det burde i alle fall overraske ham litt. )

Har dere noen formening om hvorfor er han slik? Har han vært det hele tiden, eller har det kommet i det siste? Er det så "enkelt" at han sjalu og ønsker oppmerksomhet, eller er det andre ting som plager ham?

Det er forøvrig ikke straff å be ham om å rydde opp etter seg. Det er å vise at det man gjør har konsekvenser. Roter du utover, må du være forberedt på at du må rydde. Men etter at han har ryddet er det på sin plass med skryt for å faktisk ha ryddet opp.

Jeg har aldri vært tilhenger av at barn skal tvinges til å be om unnskyldning for det de gjør. Da får unnskyldningen liten eller ingen verdi. Men hvis man klarer å få barnet til å forstå at det de har gjort sårer andre ("Hvordan ville du likt det hvis din lillesøster ødela yndlingsbamsen din?") kan kanskje en unnskyldning komme litt av seg selv?

Lykke til! Hold oss gjerne oppdatert på hvordan det går.

[pekkaline]

Jeg tror ingen er noen supermamma. Det er nok noe som plager gutten. Jeg har sett det før, foreldre som har delt foreldrerett hvor ungene flytter frem og tilbake... Jeg vet at de jeg tenker på har vært bekymret for den av foreldrene som er alene. Det kan være at de teker at eks, "nå blir pappa lei seg og savner oss veldig mye. osv. Er det dårlig kontakt mellom foreldrene så er barnet presset mellom dem. Barnet er glad i begge, men livredd for å la aleneparten få vite det. Det er ikke alltid det beste for barnet med delt rett selv om det er best for foreldrene. Barna kan bli rotløse og ukonsentrerte, uyrygge mm. Jeg sier ikke at dette gjelder dere, men at det er verdt å tenke på. Snakk med stesønnen din om hvordan han har det hjemme, hva han liker å gjøre med mamma`n sin osv. Prøv å innkludere moren i pappatiden ved prat, istedenfor(? ) å hysje henne bort. Det samme bør moren gjøre. Da kan livet bli mere en helhet for barnet. Trygghet i tilværelsen.

Jeg snakker her utfra hva jeg har sett av annet tilfelle. Det at du skriver inn her viser jo at du virkelig bryr deg, så du er nok en god stemor! Faren sliter nok med samvittigheten også i forhold til sin sønn, derfor vrient å straffe han tenker jeg. Prøv med små _hemmelige_ avtaler med barnet hvis han klarer seg gjennom ting. Eks -ikke kaste bleia i do, så får du et pokemonkort (e.l.l) Det kan pappaen også gjøre som en hemmelig greie liksom de to bare har. Gi han "stesønntid" og "far-sønn-tid"

Jeg håper at tingenes tilstand roer seg og at dere får at harmoniskt liv sammen. Lykke til!

[Gjest midia]

Sengevæter om natta ja.. moren hans sier han ikke gjør det hos han, så det er visst vår skyld.. men så gir hun ikke ungen noe å drikke fra kl 6 om ettermiddagen heller..heh..

Jeg synes også bup bør kontaktes..iallefall helsesøster.. men det mener faren er for ekstremt..og at dette ikke er såå unormalt..det kunne være bare jeg som mener det..

Noen ganger er han helt enig med meg..og andre ganger er han i forsvars-posisjon.. selv om jeg bare prøver å hjelpe.

Det skulle vært sånne nannyer overalt..som man kunne fått hjem til seg..heh..

Det er flere ting her jeg lurer litt på.

Når du sier at han er kun sengevæter hos dere så er det klart at det er noe hos dere som ikke går helt bra.

Er det bare hos dere han har sånt temperament?

Du sier at han ødela tingene til din datter, hvorfor er de på hans rom?

Eller er det bare hun som har rom hos dere og han bare må ligge på ekstraseng inne på hennes rom når han besøker pappen sin?

Synes dette ligner veldig på sjalusi og at dere gir han for mye negativ oppmerksomhet mens jenta får kanskje mere positiv oppmerksomhet?

Tror det er lurt med en samtale hos helsesøster i første omgang.

Lykke til!!

[Moder'n-2]

Det er flere ting her jeg lurer litt på.

Når du sier at han er kun sengevæter hos dere så er det klart at det er noe hos dere som ikke går helt bra.

Er det bare hos dere han har sånt temperament?

Du sier at han ødela tingene til din datter, hvorfor er de på hans rom?

Eller er det bare hun som har rom hos dere og han bare må ligge på ekstraseng inne på hennes rom når han besøker pappen sin?

Synes dette ligner veldig på sjalusi og at dere gir han for mye negativ oppmerksomhet mens jenta får kanskje mere positiv oppmerksomhet?

Tror det er lurt med en samtale hos helsesøster i første omgang.

Lykke til!!

midia - du skriver "Når du sier at han er kun sengevæter hos dere så er det klart at det er noe hos dere som ikke går helt bra."

Det høres jo logisk ut, men det trenger ikke være feil hos den parten hvor barn ikke klarer å holde seg tørre om natten. Sengevæting er et delikat tema, og man bør trå varsomt. Det kan være både psykiske og fysiske grunner til at gutten ikke klarer å holde seg tørr, og jeg ville ha undersøkt om det kunne være noe feil fysisk. Jeg anbefaler en titt på denne websiden: http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=321700.

[Gjest Føler meg litt håpløs nå...]

Det er flere ting her jeg lurer litt på.

Når du sier at han er kun sengevæter hos dere så er det klart at det er noe hos dere som ikke går helt bra.

Er det bare hos dere han har sånt temperament?

Du sier at han ødela tingene til din datter, hvorfor er de på hans rom?

Eller er det bare hun som har rom hos dere og han bare må ligge på ekstraseng inne på hennes rom når han besøker pappen sin?

Synes dette ligner veldig på sjalusi og at dere gir han for mye negativ oppmerksomhet mens jenta får kanskje mere positiv oppmerksomhet?

Tror det er lurt med en samtale hos helsesøster i første omgang.

Lykke til!!

Han er sengevæter hos oss fordi han får drikke til kvelds-maten..mens hos moren får han ikke drikke etter kl seks om ettermiddagen. Hun kjefter på han fordi han tisser i senga. Men vi sier det er normalt. Så legger ikke press på han der.

Barna deler rom..et stort rom der han har halve delen, og hun halve. Det er fordi vi ikke har flere rom, så de er nødt til å dele til vi har fått bygget nytt rom til han.

Skal snakke litt med helsesøster.