Dødelig forelsket :(

[Solsikkefrø]

Som sikkert mange her inne vet, så har jeg ikke hatt det helt bra i mitt samliv. Jeg legger det her fordi jeg bare må...

Jeg har truffet en annen. Han får meg til å føle meg så vel... vi har ikke gjort noe, bare flørtet sånn overfladisk... Han er helt enorm... han er morsom, han har de egenskapene som min samboer mangler...

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, ønsker at noen skal dytte meg i ryggen og si at jeg må kjempe for forholdet... for nå er jeg drittlei mitt forhold Sex dreier seg bare om inn-og-ut og "sug meg da"... jeg får liksom ikke noe igjen for det... han sitter bare å spiller data hele dagene når han er hjemme, og er lat til tusen! Han er ikke blitt flinkere å hjelpe meg heller.. jeg ga ham en sjangse som han spolerte. Når hen er hjemme, spør jeg fint om han gidder å stå opp med babyen en morgen så jeg kan få sove ut. Da setter han ungen i leike-grinda og spiller playstation. Ungen skriker, men han orker ikke gjøre annet enn å prøve å synge litt for babyen, gidder ike plukke ungen opp. Så jeg får aldri sove... jeg må alltid være på vak, jeg må gjøre ALT

Han var hjemme i helga, jeg sa at jeg nå kommer til å flytte ut hvis en eneste liten ting skjærer seg. Vi krangler hele dagen, høylytt, jeg prøver å dempe meg jeg også, men han er så forbanna fjortis...

Vel, "Per" er en ny jeg har møtt, jeg har fallt pladask for ham. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre (( Nå trenger jeg råd fra dere.. vil ikke at ungen min skal vokse opp med en far her og en mor der. Idealet er jo at foreldrene er sammen liksom.... jeg er bare lei meg ((((

Hilsen triste lille

[Gjest tørket solsikke]

det er jo ikke sikkert det er grønnere på den andre siden av gjerdet men den som intet våger intet vinner.du kan jo ikke leve resten av ditt liv i (fangenskap) med en mann du ikke kan fordra. det er lettest for barnet om du bryter med samboer og far til barnet i en så tidlig fase i forhold til om du tvinger deg selv til å bli der i noen år til før det likevel går til h.... lev ditt eget liv som du ønsker du lever bare en gang..

[Piraye]

Ettersom han gubben din, ettersom jeg husker, virker helt "retard", tror jeg du bare skal hoppe i ting og gjøre som du føler. Du er bare ung en gang.

[Gemini]

Hvis forholdt du er i er dødt, og det virkelig ikke er mer å hente, så er det IKKE det beste for barnet at du holder sammen med faren. Det ideelle er selvsagt at barn vokser opp med to foreldre, ja. Men da to foreldre som er glade i hverandre og som drar familien i samme retning, ikke der foreldrene drar i hver sin retning, og evt. den ene saboterer det den andre gjør...

Men prøv å ta avgjørelsen basert på hva som ikke fungerer i det forholdet du er i, og ikke på at denne nye er sånn eller slik. Denne nye forelskelsen har fått deg til å våkne kanskje, til å virkelig se hva du savner i livet ditt. Men en fersk forelskelse er jo ikke noen garanti for et varig og lykkelig forhold.

Så hvis - eller når? - du går, så gjør det vel vitende om at du vil klare deg bedre _alene_ enn med din nåværende sambo, hvis det er sånn du føler det. Vit at du kan stå på egne ben. Kanskje utvikler den nye forelskelsen seg raskt til et flott forhold, og det er i såfall kjempebra. Men om det ikke skulle gjøre det, så må du som sagt være klar ovenfor deg selv på at du gikk fordi det gamle var dødt. Det siste barnet trenger i en slik fase er jo at mor lever ustabilt ift. ny kjæreste, og evt. går tilbake til gammel hvis nytt forhold skjærer seg osv. Så orienter deg om dine rettigheter hvis du blir alene med barnet, og handle derfra. Og la det nye forholdet få litt tid til å utvikle seg.

Det er i alle fall mitt råd! Lykke til!

[Gjest Rrose]

Hei Solsikke

Jeg syns du må skille på de to tingene der. Hvis forholdet ditt er så dødt som jeg får inntrykk av her så er det kanskje best å gå hver sin vei. Barn merker det n¨år de vokser opp i ett miljø hvor det er surt imellom foreldrene. Selv om de ikke krangler høylytt.

Jeg syns ikke du skal gå fordi du er forelsket. At du er forelsket er liksom en annen sak...om du skjønner. Hvis du går pga ett forhold som ikke lenger fungerer, så må du også være innstilt på hva det innebærer. Det å være alene med barn kan være tøft, men det kan være like tøft hvis ikke tøffere å være inne i forhold som man sliter med.

Hvis du blir så kanskje dere skulle prøve familieterapi? Det funker fint for mange og er gratis ved familiekontorene her i landet!!!

Vanskelig å tenke klart når man er forelsket da:-) Og om du vil satse på han nye så er det bare lurt å ha i bakhodet at det er jo ikke sikkert at han er den helt store han heller. Det jeg mener å si: Ta selvstendige avgjørelser . Det tror jeg er lurt.

[Åsemor]

Det forholdet mellom deg og mannen er så langt fra idealet og han er SÅÅÅÅ langt fra fars-idealet uansett, at å gå bort fra "idealet" om 2 samboende foreldre er noe du kan gjøre med god samvittighet for barnet ditt. Lettere å være alenemor når man er det, enn alenemor når man har en som liksom skal gjøre litt...