Nysgjerrighet rundt barnets bakgrunn..

[buenos]

Hei,

vi har valgt og ikke fortelle noen, hverken familie eller andre, om våre barns bakgrunn. Dette fordi det kan være fort gjort for andre å fortelle mer enn vi (og våre barn) vil sette pris på. Bakgrunn for vår beslutning er at barnets historie er deres egen og de skal selv få styre hva de vil fortelle.

Dette har falt noen i nærmeste familie tungt for hjertet, og det er et stadig tilbakevendende tema.. Det er visst vanskelig å forstå vårt valg, og de føler at de som nær slekt har rett på å vite hva barna har vært igjennom før de kom til oss, slik at de kan forstå oppførsel og væremåte. Vi mener dette er uvestentlig for å bli kjent med barna, men det er mulig vi tar feil?

Er det noen som har forslag til hva man skal si for å få lagt denne ballen død en gang for alle? Det er kinkig, og skaper også litt avstand fordi vi ikke ønsker å utlevere barna våre. Har noen vært igjennom lignende og som kan gi oss noen råd?

[bouenas]

...Og jeg ble nyskjerrig på ditt nick..., ganske likt

[Gjest not today=)]

Nå er dette ikke ett svar på ditt spm. egentli.

Som dere får vi også endel spm ang bakgrunn,om de er søsken(da bio.søsken),kommer fra samme sted ol.Vi syntes f.x det er greit å si at de er fra samme sted.På spm om de er søsken er svaret ja.

Vidre gir vi ikke noe opplysninger.Men vi har valgt å fortelle hele barnas historie til mine foreldre.De stoler vi helt og fast på ikke forteller historiene til noen.Grunnen til at vi har valgt å fortelle alt er at hvis vi skulle falle fra(ulykke elller lignende) så vil vi at noen skal kunne fortelle barna om deres historie.

[Gjest en annen mor]

Vi valgte å la nærmeste slekt få vite en del om barnets bakgrunn. Fødselsdato, vekt og lengde ved ulike datoer, utvikling fra fødselen til tildeling, osv. Dette er ikke hemmelige ting. Hadde barnet vært hos oss fra fødselen av hadde de jo visst om slike ting uansett. Men mer sensitive opplysninger som feks omstendighetene rundt om hvordan barnet havnet på barnehjemmet har de ikke fått vite noe om. Alle fikk den infoen vi ville gi skriftlig. Da visste vi at alle hadde fått samme info. Tanken var at nå får alle vite det vi har tenkt å fortelle, så trenger vi ikke til stadighet å få spørsmål... Kom også med en forklaring i samme brev om at de ikke kom til å få vite de mer sensitive opplysningene(og hvorfor) og ingen har heller spurt i ettertid. Så i min slekt har de vist forståelse for avgjørelsen. De har fått smake på kaken.. og som skikk og bruk er... så pleier man ikke ta helekaken om man får en smakebit, man nøyer seg med den biten man får...

Men klart... setter noen en stor kake foran oss og vi ikke får smake blir jo fristelsen etterhvert stor...

Jeg skjønner godt at slekta deres vil vite litt... Ved ikke å fortelle noe som helst blir jo barnets bakgrunn på en måtebli tabubelagt, Og tabubelagte ting vil jo vanligvis si at det har skjedd ting som ikke skal skje... Det trenger jo overhodet ikke være noe slikt i bakgrunnen til barna våre, men det er ikke lett å forstå hvis man ikke får vite noe som helst... De trenger ikke nødvendigvis få vite alt..Jeg vil anbefale dere å vurdere om all info dere har om barnet er av en sånn karakter at det må holdes hemmelig. De trenger ikke nødvendigvis på vite om barnet har vært utsatt for mishandling, eller hadde biologiske foreldre som var alkoholikere eller om det var en ung ugift mor... etc...etc...

Men å få vite feks hvor gammel barnet var da det feks kom på barnehjem, har det vært på kun ett sted. Litt generelt om hvordan dere tror barnet har hatt det fram til tildeling/henting... feks info om utvikling om dere vet noe om det... . Kanskje litt info om anbefalinger fra eksperter om den første tiden hjemme.. Kanskje littinfo om vanlige måter å reagere på...slike ting tror je g ikke det skader om feks besteforeldre får vite...

Da vi informerte slekta fortalte vi kort om hvilke forhold vi ikke ville si noe om. en av begrunnelsene var den vi fikk fra adopsjonsforeningen.. om at ting vi kanskje synes er uproblematisk at andre vet om et lite barn, kan være et stort problem for barnet at andre vet.. feks når det blir tenåring... og vi sa også at vi selv ville fortelle disse tingene til barnet når det var modent nok til å høre det, og at vi ville unngå at barnet feks snappet det opp fra en eller annen samtale i familiesammenkomster...

[Gjest mamma til to små]

Nå er dette ikke ett svar på ditt spm. egentli.

Som dere får vi også endel spm ang bakgrunn,om de er søsken(da bio.søsken),kommer fra samme sted ol.Vi syntes f.x det er greit å si at de er fra samme sted.På spm om de er søsken er svaret ja.

Vidre gir vi ikke noe opplysninger.Men vi har valgt å fortelle hele barnas historie til mine foreldre.De stoler vi helt og fast på ikke forteller historiene til noen.Grunnen til at vi har valgt å fortelle alt er at hvis vi skulle falle fra(ulykke elller lignende) så vil vi at noen skal kunne fortelle barna om deres historie.

hnnnn,,,,en tankevekker det siste du sier der, ja.

Men....samtidig står jo denne bakgrunnshistorien jo også skrevet i barnets papirer.

[buenos]

Vi valgte å la nærmeste slekt få vite en del om barnets bakgrunn. Fødselsdato, vekt og lengde ved ulike datoer, utvikling fra fødselen til tildeling, osv. Dette er ikke hemmelige ting. Hadde barnet vært hos oss fra fødselen av hadde de jo visst om slike ting uansett. Men mer sensitive opplysninger som feks omstendighetene rundt om hvordan barnet havnet på barnehjemmet har de ikke fått vite noe om. Alle fikk den infoen vi ville gi skriftlig. Da visste vi at alle hadde fått samme info. Tanken var at nå får alle vite det vi har tenkt å fortelle, så trenger vi ikke til stadighet å få spørsmål... Kom også med en forklaring i samme brev om at de ikke kom til å få vite de mer sensitive opplysningene(og hvorfor) og ingen har heller spurt i ettertid. Så i min slekt har de vist forståelse for avgjørelsen. De har fått smake på kaken.. og som skikk og bruk er... så pleier man ikke ta helekaken om man får en smakebit, man nøyer seg med den biten man får...

Men klart... setter noen en stor kake foran oss og vi ikke får smake blir jo fristelsen etterhvert stor...

Jeg skjønner godt at slekta deres vil vite litt... Ved ikke å fortelle noe som helst blir jo barnets bakgrunn på en måtebli tabubelagt, Og tabubelagte ting vil jo vanligvis si at det har skjedd ting som ikke skal skje... Det trenger jo overhodet ikke være noe slikt i bakgrunnen til barna våre, men det er ikke lett å forstå hvis man ikke får vite noe som helst... De trenger ikke nødvendigvis få vite alt..Jeg vil anbefale dere å vurdere om all info dere har om barnet er av en sånn karakter at det må holdes hemmelig. De trenger ikke nødvendigvis på vite om barnet har vært utsatt for mishandling, eller hadde biologiske foreldre som var alkoholikere eller om det var en ung ugift mor... etc...etc...

Men å få vite feks hvor gammel barnet var da det feks kom på barnehjem, har det vært på kun ett sted. Litt generelt om hvordan dere tror barnet har hatt det fram til tildeling/henting... feks info om utvikling om dere vet noe om det... . Kanskje litt info om anbefalinger fra eksperter om den første tiden hjemme.. Kanskje littinfo om vanlige måter å reagere på...slike ting tror je g ikke det skader om feks besteforeldre får vite...

Da vi informerte slekta fortalte vi kort om hvilke forhold vi ikke ville si noe om. en av begrunnelsene var den vi fikk fra adopsjonsforeningen.. om at ting vi kanskje synes er uproblematisk at andre vet om et lite barn, kan være et stort problem for barnet at andre vet.. feks når det blir tenåring... og vi sa også at vi selv ville fortelle disse tingene til barnet når det var modent nok til å høre det, og at vi ville unngå at barnet feks snappet det opp fra en eller annen samtale i familiesammenkomster...

Mye av det du skriver at dere har fortalt har også vi fortalt. Vekt/høyde osv, samt hvor barnet har vært før det kom til oss. Men når det gjelder biologisk opphav har vi valgt å sette en stopper, men det er der skoen trykker... Så vi synes egentlig at vi har gitt en stor smak av kaka, men det holder visst ikke..

[buenos]

...Og jeg ble nyskjerrig på ditt nick..., ganske likt

Beklager det. Var på ingen måte noe forsøk på å stjele noe nick;-)

[bouenas]

Beklager det. Var på ingen måte noe forsøk på å stjele noe nick;-)

Heeelt i orden, og ingenting å beklage!! ;o)

[Gjest en annen mor]

Mye av det du skriver at dere har fortalt har også vi fortalt. Vekt/høyde osv, samt hvor barnet har vært før det kom til oss. Men når det gjelder biologisk opphav har vi valgt å sette en stopper, men det er der skoen trykker... Så vi synes egentlig at vi har gitt en stor smak av kaka, men det holder visst ikke..

Siden de begrunner ønsket om å få vite mer med at de bedre skal forstå barnets adferd, og dere har fortalt de en god del om bakgrunnen, ville jeg da istedet ha fokusert på at barnet har vært gjennom store omveltninger i livet sitt da det kom til dere( revet bort fra omsorgspersonene, overlatt til vilt fremmede, med annet språk, andre skikker, andre lukter, nye omgivelser mm. Dette kan være ganske teaumatisk for et lite barn og at det ikke er uvanlig at det kan virke inn på atferden. feks bli klengete, urolig, avvisende, ukritisk til fremmede etc.. (dette svarer jeg nå på uten å riktig vite hva de egentlig vil ha forklaring på, så du får ha meg unnskyldt om jeg er helt på jordet) Og prøve å forklare at barnet kan komme til å trenge mye tid på å tilpasse seg..., og samtidig fortelle hvordan dere ønsker at feks besteforeldre skal forholde seg i gitte situasjoner. Med tiden og ved hjelp av mye tålmodighet og kjærlighet vil det stort sett ting ordne seg...

[fillolin]

Jeg forstår hvorfor dere gjør som dere gjør og er faktisk helt enig med og har gjort som dere. Hva dere skal si og gjøre for å få andre i familien/slekta til å akseptere denne avgjørelsen vet jeg ikke derimot ikke. I utgangspunktet burde de jo akseptere avgjørelsen, og iallefall at selv om de er uenige så er det faktisk dere som bestemmer. Kan det handle om andre ting, at de blander inn andre stridstema eller at det handler om relasjonen mellom dere generelt? Hvis ikke kan det kanskje være råd å få fra adopsjonsorganisasjonene. Såvidt jeg har forstått anbefaler de også en restriktiv linje slik dere har lagt dere på, så kanskje kan de bidra med nye argumenter eller mer informasjon? Kanskje ville det hjelpe med noe skriftlig info. om dette fra organisasjonen? (kopi av noe dere selv allerede har fått, en artikkel om dette el.l.) Ellers kan dere kanskje prøve å finne ut litt mer nøyaktig om hvorfor familien mener de har behov for denne informasjonen. For det å vite f.eks. at biologisk mor var ung og ugift vil jo ikke fortelle dem noe om hvordan de skal møte barnet. Heller ikke er det slik at en kan gå ut ifra at barnet blir rusmisbruker selv om biologisk mor var det. Kanskje er det noe helt annet de tenker på? Eller har dere et ulikt syn på dette med arv og miljø? Dette ble kanskje bare flere spørsmål.... Ønsker dere iallefall lykke til og gjør det som kjennes rett for dere, det er det dere best kan stå for i møte med barna deres og deres spørsmål senere!

mvh

[Gjest môvenpink]

Hei,

synes dere gjør _helt_ rett med å ikke utlevere sensitive opplysninger om barnets bakgrunn før det kom til dere. Har hørt om mange tilfeller der nettopp foreldre gjør som dere, og folk rundt bare higer etter denne informasjonen. Dette skjedde også i min familie, og foreldrene opplevde det som om folk rundt nærmest ønsket å "grafse" i ulykkelige opplysninger. Som om folk nærmest følte det var deres rettigheter å få totalinnsyn i det som hadde skjedd før!! Selvfølgelig har ikke folk en slik rett. Jeg synes det er direkte rettspektløs når noen opptrer på en slik måte. Både overfor dere som ønsker å beskytte deres barn, men ikke minst for barnet selv og dets integritet.

Nå vet ikke jeg hva disse opplysningene består i. Men om de er riktige sensitive, bare fortsett som dere har gjort og følt riktig. Ikke føl at folk har plikt til å vite selv om de stadig skulle ymte frempå, mase eller rett og slett prøve å få dere til å gi etter for presset eller prøve å få dere til å forsnakke dere.

Har dere sagt årsaken til hvorfor dere velger å opptre som dere gjør? Her kan det også hjelpe å vise til at adopsjonsforeningene også mener at det er viktig at man ikke utbroderer slike opplysninger, og at det er barnet selv, som når det er modent nok, som skal ha disse opplysningene ene og alene. Håper dette virkelig kan være med på å legge denne "ballen" død en gang for alle!

Som en annen skriver her, er det et godt tips å heller fortelle slikt som ikke er av sensitiv karakter, Som f.eks. hvor barnet er fra, hvordan det har utviklet seg hos dere (framskritt det har gjort, eks. har begynt å utvide ordforråd, er gløgg, spiser godt, har sagt noe festelig fra "barnemunn", begynt å gå, krabbe e.l. ) Kanskje har dere ikke opplysninger om når barnet er født, hvor mye fødselsvekta var osv. Det er det jo typiske for veldig mange hittebarn f.eks. (nå vet jeg selvsagt ikke om deres barn er det, men det er ikke viktig å vite i denne sammenheng heller). Om det så er, kan dere heller si at den og den datoen er barnets bursdag (selv om ikke dere skulle ha fødselsdato, kan dere jo bevisst bruke ordet bursdag i stedet for fødselsdag) og regner med dere har tatt noen målinger av vekt og høyde på helsestasjonen. Kanskje kan de heller få vite slik av sånn informasjon. Om barnet var underernært/undervektig og vokst lite når det kom til dere, ville jeg heller i stedet for å sagt lav vekt og cm, fortalt vekt/høyde når det har vært mer hos dere ei tid. Dette fordi da slipper dere utsagn som: Å Gud, veide han/hun såååå lite. Var han/hun sååå kortvokst osv. Da begynner de bare spekulere videre på hva i barnets forhistorie som kan ha gjort at det har fått disse måleverdiene,

Stå på - og vern fortsatt om barnet deres, slik dere til nå utmerket har gjort!

Mvh.

[Gjest môvenpink]

Siden de begrunner ønsket om å få vite mer med at de bedre skal forstå barnets adferd, og dere har fortalt de en god del om bakgrunnen, ville jeg da istedet ha fokusert på at barnet har vært gjennom store omveltninger i livet sitt da det kom til dere( revet bort fra omsorgspersonene, overlatt til vilt fremmede, med annet språk, andre skikker, andre lukter, nye omgivelser mm. Dette kan være ganske teaumatisk for et lite barn og at det ikke er uvanlig at det kan virke inn på atferden. feks bli klengete, urolig, avvisende, ukritisk til fremmede etc.. (dette svarer jeg nå på uten å riktig vite hva de egentlig vil ha forklaring på, så du får ha meg unnskyldt om jeg er helt på jordet) Og prøve å forklare at barnet kan komme til å trenge mye tid på å tilpasse seg..., og samtidig fortelle hvordan dere ønsker at feks besteforeldre skal forholde seg i gitte situasjoner. Med tiden og ved hjelp av mye tålmodighet og kjærlighet vil det stort sett ting ordne seg...

Skriver under på den! Utrolig flott svart!!!

[kimpap]

Hei

jeg er selv adoptert og er i adopsjonsfasen. Jeg er veldig enig med avgjørelsen du har tatt. Barnets historie er deres. Barnet skal selv få bestemme hva som skal fortelles og til hvem. Barnet skal heller ikke oppleve å få høre deler av sin historie, sann eller usann fra andre.

Noe kan man jo selvsagt fortelle, helt elementære ting men ikke i detalj.

Ønsker dere lykke til og alt godt i framtiden!

[Gjest også en mamma]

Min første reaksjon var "hvorfor det". Hvorfor være så hemmelighetsfull om bakgrunnen? Jeg skjønner at dere ikke vil utlevere barnet, men det må da være mange ting man likevel kan fortelle. Nå vet jeg jo ikke hvor mye dere har fortalt, men oppfatter deg dithen at dere sier minst mulig.

Problemet da er at folk begynner å lure. Hva er det som er så fryktelig at dere ikke vil fortelle om det? Når det gjelder nær familie og venner så mener jeg at åpenhet i de fleste tilfeller vil være en fordel. Det er naturlig, mener jeg, at man involverer nærmeste familie på godt og vondt.

Det er vanskelig for familie og venner å forholde seg til barnet når dere så åpenbart ønsker å skjule barnets fortid. De vet at det er mye de ikke vet, og de føler seg ekskludert.

Så hvorfor?

[Gjest litchi]

Min første reaksjon var "hvorfor det". Hvorfor være så hemmelighetsfull om bakgrunnen? Jeg skjønner at dere ikke vil utlevere barnet, men det må da være mange ting man likevel kan fortelle. Nå vet jeg jo ikke hvor mye dere har fortalt, men oppfatter deg dithen at dere sier minst mulig.

Problemet da er at folk begynner å lure. Hva er det som er så fryktelig at dere ikke vil fortelle om det? Når det gjelder nær familie og venner så mener jeg at åpenhet i de fleste tilfeller vil være en fordel. Det er naturlig, mener jeg, at man involverer nærmeste familie på godt og vondt.

Det er vanskelig for familie og venner å forholde seg til barnet når dere så åpenbart ønsker å skjule barnets fortid. De vet at det er mye de ikke vet, og de føler seg ekskludert.

Så hvorfor?

Fordi barnet selv skal få avgjøre hvor mye av sin historie det ønsker å dele med andre, og hvem det vil dele det med.

Åpenhet er i mange sammenhenger en fin floskel for pur nysgjerrighet. Hvorfor skulle det forandre noe overfor familie og venner å vite hvordan barnet ble frigitt for adopsjon, og hvilken familiebakgrunn det hadde - dersom den var kjent?

Det er sjelden solskinnshistorier bak en adopsjon. Jeg som egenfødt barn av mine foreldre, har heller ikke bare solskinn i historien min, men jeg har fått lov til å bestemme hvem som skulle bli innviet i disse tingene, og i hvilken situasjon de skulle bli det. Det er ikke godt å føle at folk vet ting om deg som du ikke ønsker de skulle vite.

Den situasjonen vil jeg ikke sette noen av barna min i. Generelt synes jeg foreldre skal være meget varsomme med å utlevere sine barn på noen som helst måte! Det gjelder egenfødte så vel som adopterte.