Veien mot gode kvelder, del 2

[Juliansmamma]

Ja, da har vi levd med madrassen inne på rommet hans noen dager, og her er erfaringene.

Kveld 1: sutret en time, men sovnet til slutt, ...etter noen lange mellomrom mellom sutringen.

Kveld 2: sliten etter en lang dag, sovnet på 1-2-3 uten noen som helst dikkedarier.

Kveld 3: skrek og skrek, selv om en av oss lå inne hos ham. Tok ham opp for å sjekke bleia, for det virket som om det kunne være noe,...falsk alarm; men: da han ble løftet opp, strålte han som en sol. Sovnet etter en time med skriking.

Kveld 4: Sutret en del, men sovnet greit etter nærmere en time.

I tillegg har en av oss sovet inne hos ham hver kveld, slik at han våkner opp til et kjent, men meget trøtt (!) ansikt. Han våkner nemlig en del ganger i løpet av kvelden/natta. Han virker ikke våken, kan til og med gråte med øynene igjen. Av og til går det raskt å roe ham, andre ganger gråter han seg våken, og da er det vanskelig å få ham til å sovne igjen.

Mat: vi lager all maten selv, og styrer unna erter, poteter, mel, melk og diverse andre ting. Lammeskav-gulrotmos var suksess en dag, men dagen etter er det ikke poppis lenger. Snur og vender seg mye når han skal spise, og om han ikke spiser, blir han syyyykt sutrete etterpå. Merker stor forskjell på humøret når det gjelder om han har fått i seg mat eller ikke.

Det er ikke akkurat noe å få selvtillit av, dette...å slite med å få barnet sitt til å sove og spise, to så grunnleggende viktige ting for gullungen. Hva gjør vi galt nå, da? tenker vi oftere og oftere.

Kiropraktoren blir ikke helt klok han heller. Han har knekt opp et par steder som det var låsninger, og han er like forventningsfull hver gang vi kommer til time: "nå, merker dere noen forskjell i magen hans?" Nei, kan ikke si det... Kiropraktoren hadde virkelig håpet at han skulle kunne hjelpe oss.

Magen er fortsatt løs. Siden vi fikk ham, har han hatt EN vanlig bleie. Det var i forrige uke, og vi trodde at vi hadde klart å snu dette. Slimet er borte, men magen er løs, han har luftplager og han krummer seg, som i smerte, når han våkner om natta.

Ja ja, ingen lynendring, akkurat, men men.... Det går seg vel til.

Mvh

[trk1365380645]

Hei Juliansmamma!

Det høres jo ganske slitsomt og frustrerende ut, Skjønner godt at dette tar på, særlig når ingenting ser ut til å hjelpe. Håper det blir bedre etterhvert og at barnet både får mat og nok søvn snart, han må jo være utslitt han også!

Trøsteklemmer fra

[Gjest morentilfire]

Har ingen gode råd. Kan bare gi en trøsteklem og si at dere har det tøft nå, men gjør tydeligvis alt dere kan. Kan hende at det senere viser seg at han bare måtte få bekreftet at dere virkelig var der alltid, - samme hva.

Krysser finger for dere -

hilsen

[fillolin]

Hei Juliansmamma!

Jeg skjønner godt at det tar på dere slik dere har det med både søvn og mat. Som du skriver er det jo virkelig de primære tingene, og jeg har også erfart hvor fort det tærer på når vi ikke "får det til". Men samtidig, uten å bagatellisere dine følelser, må jeg si at jeg synes det virker som dere virkelig får det til! Dere står på, undersøker det som undersøkes kan, prøver dere systematisk fram, søker og tar imot andres råd. Og såvidt jeg forstår går det framover med sovingen: Kvelder der han sovner raskt eller med bare noe sutring er jo kjempeframgang fra timer med skriking! Og at noe mat faller i smak og gjør ham godt er vel også framgang? Selv om det ikke umiddelbart viser igjen på systemet hans, det tar jo sikkert en stund etter lang tid med problemer.

Jeg vil også takke deg for at du deler dine erfaringer med oss andre her på dol. Jeg har hatt stor glede og nytte av å lese både dine innlegg og svarene, og svarene viser vel at det er flere som kjenner seg igjen, og jeg er helt sikker på at mange, mange fler opplever (noe av) det samme som dere. Noen kvier seg kanskje for å skrive om det, noen har ikke tid eller overskudd, men i det hele tatt er det vel slik at det er lettere for oss å skrive om det som går greit og så får en lese det andre mellom linjene. Og jeg må si jeg leser mer og andre ting mellom linjene nå som jeg har opplevd hentereisen og den første tiden selv enn jeg gjorde før. Det er vel som med fødsler; alle vet at det gjør vondt, men det er jo likevel, eller kanskje nettopp derfor, vanligvis ikke det en fokuserer på i møtet med barselbesøkende

Ønsker dere virkelig all mulig lykke til videre og håper dere får litt tydeligere eller hyppigere bekreftelse fra barnet deres på at dere er på rett vei!

Stor klem fra fillolin

[Gjest môvenpink]

Hei igjen Juliansmamma!

Vil bare si en ting til dette:

"Det er ikke akkurat noe å få selvtillit av, dette...å slite med å få barnet sitt til å sove og spise, to så grunnleggende viktige ting for gullungen. Hva gjør vi galt nå, da? tenker vi oftere og oftere."

Det er naturlig at dere tenker slik, men prøv å forstå intellektuelt sett at dette ikke er deres feil. Det er en krevende oppgave dere står overfor, og dere har virkelig stått på, søkt råd, hjelp hos div. helsepersoner og prøver ut ulike tiltak. Tror det beste dere kan gjøre er å tenke at selv om dere ikke alltid føler dere lykkes som nybakte foreldre for andre gang, så betyr dette at dere er "mangelfulle foreldre". For det er dere jo ikke! Dere prøver jo så iherdig som bare det!

Det var bare det jeg ville si:) Og en ting til - mht løs mage, min mormor (som adopterte minstemann) pleide visst å bruke maltekstrakt løst opp i litt vann eller annet varmt drikke som barnet likte. Maltekst. virker mageregulerende. (Hun brukte sikkert dette den gang fordi det ikke var så mange ting på markedet, men kanskje det kan fungere?)

Når du føler det butter på foreldreselvtillita eller når du føler dere er mer i medvind, bare fortsett å skriv. Det pleier ofte å kunne lette hjertet litt og gir et utløp, så slipper man å bære alt inni seg og føle seg overlatt til seg selv og sine egne grublerier og følelser. Husk det er mange som vil støtte dere her inne:)

Beste hilsen

[Gjest môvenpink]

Hei igjen Juliansmamma!

Vil bare si en ting til dette:

"Det er ikke akkurat noe å få selvtillit av, dette...å slite med å få barnet sitt til å sove og spise, to så grunnleggende viktige ting for gullungen. Hva gjør vi galt nå, da? tenker vi oftere og oftere."

Det er naturlig at dere tenker slik, men prøv å forstå intellektuelt sett at dette ikke er deres feil. Det er en krevende oppgave dere står overfor, og dere har virkelig stått på, søkt råd, hjelp hos div. helsepersoner og prøver ut ulike tiltak. Tror det beste dere kan gjøre er å tenke at selv om dere ikke alltid føler dere lykkes som nybakte foreldre for andre gang, så betyr dette at dere er "mangelfulle foreldre". For det er dere jo ikke! Dere prøver jo så iherdig som bare det!

Det var bare det jeg ville si:) Og en ting til - mht løs mage, min mormor (som adopterte minstemann) pleide visst å bruke maltekstrakt løst opp i litt vann eller annet varmt drikke som barnet likte. Maltekst. virker mageregulerende. (Hun brukte sikkert dette den gang fordi det ikke var så mange ting på markedet, men kanskje det kan fungere?)

Når du føler det butter på foreldreselvtillita eller når du føler dere er mer i medvind, bare fortsett å skriv. Det pleier ofte å kunne lette hjertet litt og gir et utløp, så slipper man å bære alt inni seg og føle seg overlatt til seg selv og sine egne grublerier og følelser. Husk det er mange som vil støtte dere her inne:)

Beste hilsen

ups, *rødme*, da jeg leste gjennom innlegget jeg skrev så jeg med gru at det hadde falt ut et veldig viktig ord - et _ikke_. Skulle stå slik i første avsnittet i neste siste linje "så betyr dette at dere ikke er "

Hilsen

[trk1365380645]

Hei igjen Juliansmamma!

Vil bare si en ting til dette:

"Det er ikke akkurat noe å få selvtillit av, dette...å slite med å få barnet sitt til å sove og spise, to så grunnleggende viktige ting for gullungen. Hva gjør vi galt nå, da? tenker vi oftere og oftere."

Det er naturlig at dere tenker slik, men prøv å forstå intellektuelt sett at dette ikke er deres feil. Det er en krevende oppgave dere står overfor, og dere har virkelig stått på, søkt råd, hjelp hos div. helsepersoner og prøver ut ulike tiltak. Tror det beste dere kan gjøre er å tenke at selv om dere ikke alltid føler dere lykkes som nybakte foreldre for andre gang, så betyr dette at dere er "mangelfulle foreldre". For det er dere jo ikke! Dere prøver jo så iherdig som bare det!

Det var bare det jeg ville si:) Og en ting til - mht løs mage, min mormor (som adopterte minstemann) pleide visst å bruke maltekstrakt løst opp i litt vann eller annet varmt drikke som barnet likte. Maltekst. virker mageregulerende. (Hun brukte sikkert dette den gang fordi det ikke var så mange ting på markedet, men kanskje det kan fungere?)

Når du føler det butter på foreldreselvtillita eller når du føler dere er mer i medvind, bare fortsett å skriv. Det pleier ofte å kunne lette hjertet litt og gir et utløp, så slipper man å bære alt inni seg og føle seg overlatt til seg selv og sine egne grublerier og følelser. Husk det er mange som vil støtte dere her inne:)

Beste hilsen

Jeg er helt enig med movenpink, dere er gode foreldre!

Men jeg har hørt at maltekstrakt brukes ved hard mage, så jeg ville sjekket det før jeg brukte det mot løs mage!

Hjertelig hilsen