"Er dere hjemme?" (barselbesøk)

[Gjest Det går seg vel til]

Vi har fått en nydelig liten baby, og dagene går i ett nå, med storesøsken som skal leveres og hentes, amming som skal på plass, lite søvn osv. Det går seg nok til, den største belastningen er nesten alt besøket vi får. Vi har mye familie og venner som bor i få minutters avstand med bil, og mange ringer rett før de vil komme, og spør da om vi er hjemme. Det er vi jo, men det er ikke alltid det passer... skulle ønske de heller ønsket å avtale en dag som passet, men er ikke tøff nok til å si nei, vi er hjemme, men det passer ikke med besøk nå. Huff. En dag her var jeg så sliten at jeg bare gråt hele dagen, og orket nesten ikke bære babyen engang. Det blir jo helt feil, det er jo barna kreftene burde brukes på, ikke besøk fra gamle tanter. Huset er rotete, prøver å gjemme vekk det verste.

Den største utfordringen med å ha flere barn fra før tror jeg nesten er at folk ser at du er ute, man må jo levere og hente i barnehage eller skole, og man trenger fortsatt å handle, levere barn på trening osv. Mange tolker dette som at man er veldig sprek og i form igjen. For orden skyld, mannen gjør så absolutt sitt, han står for nesten alt husarbeide osv.

Er det flere som kjenner seg igjen?

[Gjest AveM]

Jeg ville nok trent meg på å gi klarere beskjed, f eks si at i dag passer det ikke, men dere kan komme da og da. Du trenger ikke engang begrunne hvorfor det ikke passer.

Da jeg kom fra føden sist knappe 2 døgn etter vi fikk snuppa ringte noen og ville komme på besøk. Mannen min tok telefonen og sa at det ikke passet den dagen, vi var jo akkurat kommet hjem. Dagen etter kunne de komme dag. Noen timer gikk, så sto de plutselig i døra. De hadde bare såå lyst å se babyen sa de.. Det var koselig med besøk, men litt irriterende når de ikke respekterte vårt ønske.

[jubalong70]

Jeg kjenner meg veldig igjen. Du må være flink å finne "neiet" ditt.

Når de ringer så sier du at det hadde vært kjempekoselig å treffe dem, men at i dag passer det dårlig. De kan komme på torsdag i stedet for hvis det passer.

Med mindre de har 0 sosial intelligens, forstår de veldig godt at det ikke alltid passer med besøk når man har fått en bitteliten.

[fuji1365380447]

Jeg hadde også store problemer med å få folk til å forstå at jeg ikke orket besøk i begynnelsen. Det var vårt første barn, og vi lå på sykehuset i to uker med snuppa.

Spesielt ei venninne klarte ikke å ta et hint. Hun ville komme på besøk selv om jeg sendet ut sms om at var veldig hektisk og slitsomt. Hun sa: "Nå er jeg i området, så det hadde passet så fint for MEG å stikke innom i dag".

Hallo - som om dette handlet om HENNE? Jeg måtte ta meg sammen og si at NEI det var ikke greit, og vi hadde ikke lyst på besøk.

Senere, da vi kom hjem, så ville hun også komme på besøk. En av gangene hadde jeg dobbeltbooket en dag, og orket ikke tanken på å ha to besøk på en dag. Så jeg ringte til henne og sa at jeg desverre ikke orket, og om hun komme komm en annen dag.

Da presterte hun å bli sur, og kunne ikke fatte at hun ikke bare kunne stikke innom kort. Det skulle jo ikke ta noe lang tid.

Makan. Jeg ble så overasket over mangel på forståelse. Barselbesøk handlet plutselig ikke om hva barselkvinnen og baby syntes var OK, men hva gjestens behov var. Nå som ungen er 8 mnd og vi har mer overskudd og tid, så er det ingen som tråkker ned dørstokken.

[Gjest ikke signatur da]

Jeg syntes det var for travelt med besøk etter fødsel, og folk ringte og inviterte seg selv. Så brukte jeg tid og energi på å rydde; tid jeg skulle brukt på ro og baby.

[Åsemor]

Jeg tror jeg ville slått av lyden på telefonen og oversett og overhørt den. Heller ringe tilbake i ni-ti-tida på kvelden og spørre om det var noe spesielt. Eller la mannen din ta telefonen, og tren han på å si "kåna er dessverre sliten så det passer ikke i dag". Eller så kan du, når du har hatt besøk i 30 minutter, si "ja, dette var koselig... nå går vi inn på soverommet for å amme litt, så vi snakkes en annen dag". Så får du håpe og be om at de er borte når du kommer ut igjen.

Tror egentlig jeg trengte å lese innlegget ditt her nå, for en av mine beste venninner fikk baby for svært svært kort tid siden og jeg lengter fælt etter å hilse på babyen. Men jeg vet at hun har en slitsom familie som renner ned dørene mer enn nok, så hun trenger garantert ikke meg på toppen. Får ringe henne når det har gått et par uker og høre hvordan det går, og heller tilby meg å komme med noe mat eller noe.

[Gjest Elextra]

Ja, kjenner meg godt igjen.

Husker at formiddagene under permisjonen gjerne gikk med til husarbeid og å gjøre oss klare for å gå ut. Målet var å være klare til å komme oss ut på tur så tidlig som mulig, særlig med tanke på at vi skulle hente storebror på ettermiddagen. Og det er jo utrolig hvor lang tid det kan ta å bli klar med en liten baby som bør være ren, varm og mett når man kommer seg ut.

Ikke sjelden ringte det noen midt i forberedelsene, og enkelte kom meg i forkjøpet med å si at det var fint at vi var hjemme, for nå kom de om en times tid. Ofte gikk det til og med et par timer før de kom, og dermed ble det ikke tid til å komme seg ut den dagen. Ble heldigvis flinkere etterhvert til å si at det ikke passet, unnlot til og med å ta telefonen når jeg mistenkte at det var en slik telefon.

Helt enig med deg - mye bedre å avtale besøk på forhånd! Om de ikke gjør det, får du bli flinkere til å si at det ikke passer.

[Gjest togli]

Jeg tror jeg ville slått av lyden på telefonen og oversett og overhørt den. Heller ringe tilbake i ni-ti-tida på kvelden og spørre om det var noe spesielt. Eller la mannen din ta telefonen, og tren han på å si "kåna er dessverre sliten så det passer ikke i dag". Eller så kan du, når du har hatt besøk i 30 minutter, si "ja, dette var koselig... nå går vi inn på soverommet for å amme litt, så vi snakkes en annen dag". Så får du håpe og be om at de er borte når du kommer ut igjen.

Tror egentlig jeg trengte å lese innlegget ditt her nå, for en av mine beste venninner fikk baby for svært svært kort tid siden og jeg lengter fælt etter å hilse på babyen. Men jeg vet at hun har en slitsom familie som renner ned dørene mer enn nok, så hun trenger garantert ikke meg på toppen. Får ringe henne når det har gått et par uker og høre hvordan det går, og heller tilby meg å komme med noe mat eller noe.

Jeg hadde sendt en SMS og sagt at du gleder deg til å se den lille, men at du vil vente til mammaen er klar for besøk. Du håper da at hun melder deg og sier fra.

På den måten viser du at du ikke holder deg unna fordi du er uinteressert, men fordi du tenker på hennes beste:-)

[Åsemor]

Jeg hadde sendt en SMS og sagt at du gleder deg til å se den lille, men at du vil vente til mammaen er klar for besøk. Du håper da at hun melder deg og sier fra.

På den måten viser du at du ikke holder deg unna fordi du er uinteressert, men fordi du tenker på hennes beste:-)

Jeg sendte henne en sms tidligere i dag, et par timer etter jeg skrev dette innlegget. Skrev at jeg håpet de hadde det bra, og at hun måtte si fra hvis det var noe jeg kunne gjøre, f.eks kjøre på mcdonalds eller trille tur med størstegutten hennes. Så sa jeg at hun kunne si fra når hun var klar for å få besøk av meg og/eller jenta mi, og fikk en kjempekoselig sms tilbake hvor hun sier at hun ville gjerne ut og møte meg i morgen, så fikk barna våre sett hverandre også. Alt gikk visst helt på skinner og var mye lettere enn forrige gang. Men venter til hun tar kontakt i morgen da.

[Gjest togli]

Jeg sendte henne en sms tidligere i dag, et par timer etter jeg skrev dette innlegget. Skrev at jeg håpet de hadde det bra, og at hun måtte si fra hvis det var noe jeg kunne gjøre, f.eks kjøre på mcdonalds eller trille tur med størstegutten hennes. Så sa jeg at hun kunne si fra når hun var klar for å få besøk av meg og/eller jenta mi, og fikk en kjempekoselig sms tilbake hvor hun sier at hun ville gjerne ut og møte meg i morgen, så fikk barna våre sett hverandre også. Alt gikk visst helt på skinner og var mye lettere enn forrige gang. Men venter til hun tar kontakt i morgen da.

Du er ei god venninne :-)