Barn og overvekt

[Gjest merkelig oppdragelse syns jeg]

Selv har vi en 4 og en 6 åring. Har et par bekjente mødre med eldre barn enn oss. Minste barnet er 12 år. I den ene famlien er det 5 unger og 4 av dem er overvektige. Den andre familien har 2 unger og der er den ene veldig overvektig. Jeg har diskutert kosthold og snop med disse mødrene og reagerer virkelig på holdningene deres. Begge to virker å mene at det skal være fritt fram og at ungene skal få spise så mye de vil - det er liksom synd på dem om de ikke får tilgang på noe som de har "behov" for? Jeg ble lettere sjokkert over dette synspunktet og begynner å lure på om dette er en form for oppdragelse som er vanlig? Kanskje det var slik før?

Jeg mener jo at barn ikke kan få bedømme hva slags mat/snop de skal spise fordi snop og alt sukkeret som vi har i vår hverdag ikke er naturlig. og dette såkalte "behovet" er jo noe de har skapt selv!

Jeg svarte vel ikke så mye på dette annet enn at vi prøver å begrense snop til lørdagen - og da ikke særlig mye. Samt at de får Nugatti på skiva bare på lørdagen. Jeg sa vel også at jeg mente at dette med "behov" for noe søtt vel var en vanesak?

Jeg er slank og relativt sunn selv, men det er jo mange ganger jeg får lyst på sjokolade hvor jeg ikke spiser sjokolade likevel? Fordi jeg vet jeg ikke har godt av det?

Jeg syns det grenser mot barnemishandling å ha denne holdningen overfor ungene sine. Ungene blir mobbet pga vekt og lærer seg å trøste seg med å spise! Dermed blir det enda verre.

Disse foreldrene gjør også "alt" for ungene sine - serverer dem et glass saft i stedet for å be dem hente det selv feks. Ungdommene virker "giddalause" og uten noe "tak" i liksom. Akkurat som om de ikke har noen krav?

Det rare er at den ene mammaen her (som har 5 unger) egntlig skal være en sånn "super" mamma som hele tiden sier at hun har "ofret" hele livet sitt for ungene. I det legger hun at hun har vært hjemme stort sett hele tiden og tatt hus, matlaging osv. Men mitt inntrykk er at de er blitt veldig lite selvstendige og tiltaksløse? Og som sagt - 4 av dem blir/har blitt mobbet pga overvekt. Jeg har vel følt at jeg indirekte blir kritisert fordi jeg har jobbet fullt så og si siden barna mine var små og brukt barnehage/ dagmamma.

Blant min "generasjon" og her på DOL så har jeg jo inntrykk av at de fleste deler mitt syn og lurer derfor på om det jeg snakker om her er slik holdningene var før? Noen synspunkter?

[Gjest LOTUS78]

Sånt er trist lesning, fordi det er i barneårene man tillegger seg sine kostholdsvaner, selv om mange barn er vanskelige i matveien. Det er klart at barn velger usunn mat dersom de får velge, det hadde jeg også gjort om jeg ikke visste at det ikke var bra for meg. Barn må bli rettledet i hva sunt kosthold er uten at de blir tvunget til å spise mat de ikke liker. Er man oppfostret på fastfood og sukker er man lite interessert i å spise noe annet siden det er akseptert i hjemmet.

Jeg selv har vært overvektig i alle år, men har ikke før i voksen alder lært meg til å tilegne meg et sunt kosthold. Jeg hører fortsatt hjemmefra at "alle andre kan spise hva de vil uten å legge på seg" -holdning, men man vet jo at det ikke stemmer. Selvsagt sliter jeg også med i dag å kunne begrense inntaket av usunn mat, selv om jeg holder meg strengt i tøylene. Likevel håper jeg at jeg skal greie å tilegne mine barn et sunt og godt kosthold, selv om jeg selv sliter med dette.

[Gjest sjøstjerna]

tror nok du vil møte forståelse her.

for slik jeg kjenner de fleste DOL mødre, så er de opptatt av barn og kosthold.

Men hva man tror er sunt/ ikke sunt kan variere.... (feks syltetøy- hvor noen tenker antioxidanter, mens andre tenker sukker).

Mine barn får spise nugatti så mye de vil- og de spiste mye i begynnelsen. Nå er det sporadisk. I går valgte minsten heller makrett i tomat. Og ost + mager skinke. Kompisen til minsten- velger alltid nugatti når han er her og han spiser mye da. (Nugatti er unntaks pålegg hjemme hos han).

[laban]

Jeg kan i hvert fall forsikre deg om at det ikke er slik at oppdragelsen generelt omfattet fri tilgang på godterier "før". Men akkurat som nå, var det store forskjeller mellom familiene med hensyn til både spisevaner og aktivitetsnivå.

Det som var annerledes "før", var at det ikke var tilbud om godterier overalt. Selvsagt fantes det butikker og kiosker, men de var ikke omtrent døgnåpne, og tilbudet var av et helt annet omfang. De enorme smågodt-anleggene er f.eks. av nyere dato.

Når folk ikke hadde fryser og brusen ikke hadde skrukork, ble det til at man delte en halvliter is og en brus (alle i min generasjon med ett søsken er veldig flinke til å dele en brus likt i to glass) - og det var det.

Det hadde nok også litt innflytelse på aktivitetsnivået at vi hadde én TV-kanal som startet sendingene i 18-tida, og verken video eller PC. Dessuten var det både skole og jobb på lørdager, riktignok kortere dager, så antall timer i sofaen begrenset seg selv.

Men det var heller ikke sånn "før" at media gnålte om sunnhet, trening og slanking hele tiden. Det var kampanjer mot røyking / tobakksreklame og for tannhelsetiltak. Totalt sett var det mye mindre fokus på kropp, helse og skjønnhet enn idag. Gjennomsnittsfamilien lever kanskje ikke så veldig annerledes nå enn før, men har mye dårligere samvittighet...

[Gjest sjøstjerna]

Jeg kan i hvert fall forsikre deg om at det ikke er slik at oppdragelsen generelt omfattet fri tilgang på godterier "før". Men akkurat som nå, var det store forskjeller mellom familiene med hensyn til både spisevaner og aktivitetsnivå.

Det som var annerledes "før", var at det ikke var tilbud om godterier overalt. Selvsagt fantes det butikker og kiosker, men de var ikke omtrent døgnåpne, og tilbudet var av et helt annet omfang. De enorme smågodt-anleggene er f.eks. av nyere dato.

Når folk ikke hadde fryser og brusen ikke hadde skrukork, ble det til at man delte en halvliter is og en brus (alle i min generasjon med ett søsken er veldig flinke til å dele en brus likt i to glass) - og det var det.

Det hadde nok også litt innflytelse på aktivitetsnivået at vi hadde én TV-kanal som startet sendingene i 18-tida, og verken video eller PC. Dessuten var det både skole og jobb på lørdager, riktignok kortere dager, så antall timer i sofaen begrenset seg selv.

Men det var heller ikke sånn "før" at media gnålte om sunnhet, trening og slanking hele tiden. Det var kampanjer mot røyking / tobakksreklame og for tannhelsetiltak. Totalt sett var det mye mindre fokus på kropp, helse og skjønnhet enn idag. Gjennomsnittsfamilien lever kanskje ikke så veldig annerledes nå enn før, men har mye dårligere samvittighet...

Det her har du helt rett i. Og det setter ting litt i perspektiv. Dagens foreldre har noen andre utfordringer mht til barn/godteri/aktivitet i forhold til "før".

har ikke tenkt på det der- men du har så rett, så rett.

:-)

Husker selv hvor vi delte den brusen!

[sammfunnskritiker]

Jeg er en mor med totalt sukker og sjokolade dilla. Vi har alltid brus, sjokolade, potetgull, kjeks og snoperi tilgjengelig i huset. Ofte når folk stikker innom serverer vi te med sukker, brus eller annet søtsaker. Barna er vant til at "snoperiet" er lett tilgjengelig og av og til hender det at jeg opplever at en remse av sjokoladen er borte. Barna velger hver dag hva de vil ha på maten sin og hva de skal spise til frokost, lunsj og kvelds. Min erfaring er at barna forholder seg til snopet på en akseptert måte- og at mine barn spsier helt moderate mengder med snop. Av og til hender det at vi spiser sjokolade "felles " på en onsdag kveld, og ingenting på lørdag. Ofte ser jeg at barna velger to. tre tinger fra skålen/ bordet og stopper med det.

I forhold til sjokoladepålegg, velger de det kanskje 4 ganger i året og det er helt greit.

Jeg tror snoperi og sjokolade blir så spennende og attraktivt akurat så mye, som foreldrene vil det kal være. Her er det inegn mysteri rundt det med snop, heller ingen utfordring. Det blir hva man lærer barna sine tenker jeg. (Bekrefter barna sine på).

Jeg ville sett det som skummelt og faktisk som omsorgssvikt, dersom barna skal kunen spise seg tjukke, enten det er med "vanlig mat eller søtsaker", og dersom de i tillegg blir mobbet, ja hvor godt er omsorgsbiten ivaretatt da?

[Gjest sjøstjerna]

Jeg er en mor med totalt sukker og sjokolade dilla. Vi har alltid brus, sjokolade, potetgull, kjeks og snoperi tilgjengelig i huset. Ofte når folk stikker innom serverer vi te med sukker, brus eller annet søtsaker. Barna er vant til at "snoperiet" er lett tilgjengelig og av og til hender det at jeg opplever at en remse av sjokoladen er borte. Barna velger hver dag hva de vil ha på maten sin og hva de skal spise til frokost, lunsj og kvelds. Min erfaring er at barna forholder seg til snopet på en akseptert måte- og at mine barn spsier helt moderate mengder med snop. Av og til hender det at vi spiser sjokolade "felles " på en onsdag kveld, og ingenting på lørdag. Ofte ser jeg at barna velger to. tre tinger fra skålen/ bordet og stopper med det.

I forhold til sjokoladepålegg, velger de det kanskje 4 ganger i året og det er helt greit.

Jeg tror snoperi og sjokolade blir så spennende og attraktivt akurat så mye, som foreldrene vil det kal være. Her er det inegn mysteri rundt det med snop, heller ingen utfordring. Det blir hva man lærer barna sine tenker jeg. (Bekrefter barna sine på).

Jeg ville sett det som skummelt og faktisk som omsorgssvikt, dersom barna skal kunen spise seg tjukke, enten det er med "vanlig mat eller søtsaker", og dersom de i tillegg blir mobbet, ja hvor godt er omsorgsbiten ivaretatt da?

Hva er "helt moderate mengder snop"? Hvor mye sånn ca. utgjør det pr uke?

[sammfunnskritiker]

Hva er "helt moderate mengder snop"? Hvor mye sånn ca. utgjør det pr uke?

Kanskje tre biter eller to kjeks med ett eller anna midt i uken og en is, i tillegg til de 3-6 bitene de spiser på lørdagen. Er vi noen steder og får desert etter middag, klart de spiser det.

[sammfunnskritiker]

Sånt er trist lesning, fordi det er i barneårene man tillegger seg sine kostholdsvaner, selv om mange barn er vanskelige i matveien. Det er klart at barn velger usunn mat dersom de får velge, det hadde jeg også gjort om jeg ikke visste at det ikke var bra for meg. Barn må bli rettledet i hva sunt kosthold er uten at de blir tvunget til å spise mat de ikke liker. Er man oppfostret på fastfood og sukker er man lite interessert i å spise noe annet siden det er akseptert i hjemmet.

Jeg selv har vært overvektig i alle år, men har ikke før i voksen alder lært meg til å tilegne meg et sunt kosthold. Jeg hører fortsatt hjemmefra at "alle andre kan spise hva de vil uten å legge på seg" -holdning, men man vet jo at det ikke stemmer. Selvsagt sliter jeg også med i dag å kunne begrense inntaket av usunn mat, selv om jeg holder meg strengt i tøylene. Likevel håper jeg at jeg skal greie å tilegne mine barn et sunt og godt kosthold, selv om jeg selv sliter med dette.

Jeg tror alle foreldrer legger føringer for hvordan kostholdet til barna skal være. Her har vi nokså fritt tilgang til goder, men barna velger det ofte bort. Hvorfor det? Det må jo være at vi voksne har lært de å verdsette og like annen mat tenker jeg. Det er mer attraktivt med spaghetti og tomatsaus enn en skål med godteri f. eks.

[Gjest Elextra]

Jeg tror alle foreldrer legger føringer for hvordan kostholdet til barna skal være. Her har vi nokså fritt tilgang til goder, men barna velger det ofte bort. Hvorfor det? Det må jo være at vi voksne har lært de å verdsette og like annen mat tenker jeg. Det er mer attraktivt med spaghetti og tomatsaus enn en skål med godteri f. eks.

Ikke helt enig med deg der, tror noen barn har større hang til søtt enn andre. Jeg har ett barn som er helt ustoppeliig når det gjelder alle typer søtsaker, og et annet som foretrekker middagsmat eller brød med kjøttpålegg. De har rett og slett ulike preferanser, til tross for samme påvirkning. Barn er forskjellige.

[Mrs. Wallace]

Jeg tror alle foreldrer legger føringer for hvordan kostholdet til barna skal være. Her har vi nokså fritt tilgang til goder, men barna velger det ofte bort. Hvorfor det? Det må jo være at vi voksne har lært de å verdsette og like annen mat tenker jeg. Det er mer attraktivt med spaghetti og tomatsaus enn en skål med godteri f. eks.

Der er unger vanvittig forskjellige. Med min eldstemann kan jeg trygt ha godteri tilgjengelig, han spiser ikke engang opp alt lørdagsgodtet sitt. Med minstemor går absolutt alt unna.

Selv var jeg et barn som hadde god tilgang på godteri, og jeg sparte ikke på noe - det gikk ned, rubb og rake. Uansett hvor god og balansert maten ellers var.

Så ja, det er fint å lære ungene en viss avslappethet i forhold til søtsaker og gå foran med et godt eksempel, men man bør ta høyde for hvor forskjellige barn faktisk er. Og kanskje vurdere det litt før man klapper seg selv på skulderen i altfior stor grad?

[Gjest merkelig oppdragelse syns jeg]

Der er unger vanvittig forskjellige. Med min eldstemann kan jeg trygt ha godteri tilgjengelig, han spiser ikke engang opp alt lørdagsgodtet sitt. Med minstemor går absolutt alt unna.

Selv var jeg et barn som hadde god tilgang på godteri, og jeg sparte ikke på noe - det gikk ned, rubb og rake. Uansett hvor god og balansert maten ellers var.

Så ja, det er fint å lære ungene en viss avslappethet i forhold til søtsaker og gå foran med et godt eksempel, men man bør ta høyde for hvor forskjellige barn faktisk er. Og kanskje vurdere det litt før man klapper seg selv på skulderen i altfior stor grad?

Ja - det er akkurat det jeg mener. Som sagt så er det en unge i hver av de to familiene som har "taklet" å ha fri tilgang til snop og usunn mat. De to bryr seg ikke om snopet. Men jeg syns ikke vi kan forvente at små barn SKAL takle slik fri tilgang. Mine barn gjør det ihvertfall ikke. Som sagt så takler JEG det såvidt og jeg er voksen!

Mulig slikt ligger til familien - men jeg syns det blir for lettvint å skylde på anlegg og arv - det går jo faktisk an å hjelpe ungene litt her - og ta styringen.

I hovedinnlegget - når jeg snakket om "før" så mener jeg jo ikke når vi var barn - men de som fikk barn for 10-20 år siden i forhold til senere.

[laban]

Der er unger vanvittig forskjellige. Med min eldstemann kan jeg trygt ha godteri tilgjengelig, han spiser ikke engang opp alt lørdagsgodtet sitt. Med minstemor går absolutt alt unna.

Selv var jeg et barn som hadde god tilgang på godteri, og jeg sparte ikke på noe - det gikk ned, rubb og rake. Uansett hvor god og balansert maten ellers var.

Så ja, det er fint å lære ungene en viss avslappethet i forhold til søtsaker og gå foran med et godt eksempel, men man bør ta høyde for hvor forskjellige barn faktisk er. Og kanskje vurdere det litt før man klapper seg selv på skulderen i altfior stor grad?

Hjemme hos oss er gutta "slukere" og jentene "sparere". Spesielt minstemann har en egen mage for søtt, han kan få ned det utroligste selv om han f.eks. må spise middag før han får lørdagsgodtet. Han er ikke oppdratt annerledes enn søsteren, hun bare var mer kresen - likte f.eks. ikke sjokolade noe særlig.

Så vi damene gjemmer unna det vi virkelig vil ha. Det vi lar ligge i "godtehylla", vet vi vil forsvinne...

[Mrs. Wallace]

Ja - det er akkurat det jeg mener. Som sagt så er det en unge i hver av de to familiene som har "taklet" å ha fri tilgang til snop og usunn mat. De to bryr seg ikke om snopet. Men jeg syns ikke vi kan forvente at små barn SKAL takle slik fri tilgang. Mine barn gjør det ihvertfall ikke. Som sagt så takler JEG det såvidt og jeg er voksen!

Mulig slikt ligger til familien - men jeg syns det blir for lettvint å skylde på anlegg og arv - det går jo faktisk an å hjelpe ungene litt her - og ta styringen.

I hovedinnlegget - når jeg snakket om "før" så mener jeg jo ikke når vi var barn - men de som fikk barn for 10-20 år siden i forhold til senere.

"Men jeg syns ikke vi kan forvente at små barn SKAL takle slik fri tilgang. "

My point excactly. Så vi praktiserer godteri, saft og brus på lørdager og ved spesielle anledninger. Det fungerer i det minste for oss alle sammen. )

[Mrs. Wallace]

Hjemme hos oss er gutta "slukere" og jentene "sparere". Spesielt minstemann har en egen mage for søtt, han kan få ned det utroligste selv om han f.eks. må spise middag før han får lørdagsgodtet. Han er ikke oppdratt annerledes enn søsteren, hun bare var mer kresen - likte f.eks. ikke sjokolade noe særlig.

Så vi damene gjemmer unna det vi virkelig vil ha. Det vi lar ligge i "godtehylla", vet vi vil forsvinne...

Hehe, her er det altså omvendt. Vi jentene er slukerne, mens gutta er sparerne. )

[lisabeth67]

Jeg er en mor med totalt sukker og sjokolade dilla. Vi har alltid brus, sjokolade, potetgull, kjeks og snoperi tilgjengelig i huset. Ofte når folk stikker innom serverer vi te med sukker, brus eller annet søtsaker. Barna er vant til at "snoperiet" er lett tilgjengelig og av og til hender det at jeg opplever at en remse av sjokoladen er borte. Barna velger hver dag hva de vil ha på maten sin og hva de skal spise til frokost, lunsj og kvelds. Min erfaring er at barna forholder seg til snopet på en akseptert måte- og at mine barn spsier helt moderate mengder med snop. Av og til hender det at vi spiser sjokolade "felles " på en onsdag kveld, og ingenting på lørdag. Ofte ser jeg at barna velger to. tre tinger fra skålen/ bordet og stopper med det.

I forhold til sjokoladepålegg, velger de det kanskje 4 ganger i året og det er helt greit.

Jeg tror snoperi og sjokolade blir så spennende og attraktivt akurat så mye, som foreldrene vil det kal være. Her er det inegn mysteri rundt det med snop, heller ingen utfordring. Det blir hva man lærer barna sine tenker jeg. (Bekrefter barna sine på).

Jeg ville sett det som skummelt og faktisk som omsorgssvikt, dersom barna skal kunen spise seg tjukke, enten det er med "vanlig mat eller søtsaker", og dersom de i tillegg blir mobbet, ja hvor godt er omsorgsbiten ivaretatt da?

Hos oss hadde ikke deres forhold til pålegg og godteri fungert - henger meg på det andre sier om at dette avhenger helt av hvordan ungene er, og hvor glad de er i søtt. Eldstemann hos oss valgte sjokoladepålegg hver eneste dag, og etterhvert på ALLE brødskivene. En dag nektet han å spise middag, men ville heller ha brødskive med sjokoladepålegg. Da var det stopp.

Minsten er mer som dine og velger sjokoladepålegg bare maks en gang i måneden selv om tilbudet er der kun på lørdager. Spiser heller ikke opp lørdagsgodtet sitt (som jo også bare kommer en gang i uken).

[sammfunnskritiker]

Hos oss hadde ikke deres forhold til pålegg og godteri fungert - henger meg på det andre sier om at dette avhenger helt av hvordan ungene er, og hvor glad de er i søtt. Eldstemann hos oss valgte sjokoladepålegg hver eneste dag, og etterhvert på ALLE brødskivene. En dag nektet han å spise middag, men ville heller ha brødskive med sjokoladepålegg. Da var det stopp.

Minsten er mer som dine og velger sjokoladepålegg bare maks en gang i måneden selv om tilbudet er der kun på lørdager. Spiser heller ikke opp lørdagsgodtet sitt (som jo også bare kommer en gang i uken).

"Det kommer man på hvordan barnet er", da tillegger man jo barnet noen egenskaper som de er født med og som ikke er mulig å endre tenker jeg. Jeg mener bestemt at mine barn er "Miljøpåvirket" for å like godt så godt/lite godt som hun gjør.

[laban]

"Det kommer man på hvordan barnet er", da tillegger man jo barnet noen egenskaper som de er født med og som ikke er mulig å endre tenker jeg. Jeg mener bestemt at mine barn er "Miljøpåvirket" for å like godt så godt/lite godt som hun gjør.

Tror du ikke vi er født med noen preferanser i det hele tatt når det gjelder mat og smak?

Hvis man "miljøpåvirker" et par tvillinger på nøyaktig samme måte, noe som ikke er helt unaturlig når man oppdrar tvillinger eller "tette" barn, vil man altså ikke se noen forskjell på dem når det gjelder godteritrang / søthunger?

Beklager, men så enkel tror jeg ikke verden er. Jeg har oppdratt mine to svært likt i så måte (det er stor aldersforskjell på dem, så det er ikke sånn at den yngste har blitt "med på lasset" tidligere), men de er likevel svært forskjellige. Den eldste likte ikke sjokolade, til tross for at jeg ikke underslo at dette stoffet eksisterer og er kjent for å smake godt. Veldig praktisk selvfølgelig, men jeg tar ikke "æren" for det.

Men jeg er enig med deg i at det ikke er lurt å lage noe styr ut av det, i form at skyldfølelse når man spiser snop, voldsom nedtelling til lørdagen eller flagg og fanfarer når man deler ut noe godt. Jeg er ikke for å sause masse følelser sammen med spising, verken på den ene eller andre måten.

[Mrs. Wallace]

"Det kommer man på hvordan barnet er", da tillegger man jo barnet noen egenskaper som de er født med og som ikke er mulig å endre tenker jeg. Jeg mener bestemt at mine barn er "Miljøpåvirket" for å like godt så godt/lite godt som hun gjør.

Mener du for alvor at alle barn er født med samme temperament, egenskaper og personlighet, og at alle trekk er påvirkning? Hvordan forklarer du da at to barn i samme familie kan være så forskjellige som de ofte er?

Det du skriver faller på sin egen urimelighet. Selvsagt kan vi foreldre påvirke ungene våre betraktelig, men det er like selvsagt at de er utstyrt med forskjellige egenskaper fra naturens side.

[sammfunnskritiker]

Mener du for alvor at alle barn er født med samme temperament, egenskaper og personlighet, og at alle trekk er påvirkning? Hvordan forklarer du da at to barn i samme familie kan være så forskjellige som de ofte er?

Det du skriver faller på sin egen urimelighet. Selvsagt kan vi foreldre påvirke ungene våre betraktelig, men det er like selvsagt at de er utstyrt med forskjellige egenskaper fra naturens side.

Jeg tror at alle barn har en egen personlighet, det stiller jeg ingen spørsmål ved. Jeg er vell av den oppfatningen at alle barn er så ulike, at de må møtes ulikt for å kunne behandles likt jeg. Så når jeg hører foreldre si" Barna mine har jo hatt samme type opppdragelse, samme reaksjonsmønster, samme regler og lik type grensesetting, så "steiler" jeg litt.

Til tross for at mange foreldre mener at oppdragelsen har vært lik, tror jeg mage ting likevell har vært ulik. F. eks så vil barn nummer to , være født med søsken, nr en uten, nr to kanskje delt oppmerksomhet, mens nr en nesten all oppmerksomhet, mer/mindre tid til barna, hjmme/arbeidene, barnehage/ikke barnehage, ulike voksenpersoner, venner, naboer etc som på sin måte bidrar til at barna blir ulike.

Men i forhold til påvirkning mener jeg helt bestemt at vi som voksne er den som bidrar til at "stille barn", fortsetter å være stille barn og at agressive barn blir mer eller mindre agressiv. Her legger vi en rekke føringer mener jeg.