Barn og overvekt

[sammfunnskritiker]

Tror du ikke vi er født med noen preferanser i det hele tatt når det gjelder mat og smak?

Hvis man "miljøpåvirker" et par tvillinger på nøyaktig samme måte, noe som ikke er helt unaturlig når man oppdrar tvillinger eller "tette" barn, vil man altså ikke se noen forskjell på dem når det gjelder godteritrang / søthunger?

Beklager, men så enkel tror jeg ikke verden er. Jeg har oppdratt mine to svært likt i så måte (det er stor aldersforskjell på dem, så det er ikke sånn at den yngste har blitt "med på lasset" tidligere), men de er likevel svært forskjellige. Den eldste likte ikke sjokolade, til tross for at jeg ikke underslo at dette stoffet eksisterer og er kjent for å smake godt. Veldig praktisk selvfølgelig, men jeg tar ikke "æren" for det.

Men jeg er enig med deg i at det ikke er lurt å lage noe styr ut av det, i form at skyldfølelse når man spiser snop, voldsom nedtelling til lørdagen eller flagg og fanfarer når man deler ut noe godt. Jeg er ikke for å sause masse følelser sammen med spising, verken på den ene eller andre måten.

Jeg tror barn er født med noen preferanser når det gjelder mat og smak. Men jeg tror likefullt du kan "miljøpåvirke" begge barna til å like/ikke like bestemte matvarer, ut fra hvordan du legger premissene for barnet. Kanskje har barnet ulike premisser for å lære å like oliven f. eks? (Barn må møtes ulikt og behandles forskjellig for å bli møtt likt tror jeg).

Jeg tror også at foreldre kan skape agressive/ rolige barn i regi av sin væremåte, til tross for at barnet i utgangspunktet er det motsatte. Jmf. barn under omsorsgsvikt, som ofte blir lite initiativrike, tror du disse barna har lite initiativ fra fødsel av, eller dreier dette seg om læring og miljøpåvirkninger? Kan det være det samme med sinne? At foreldrene "feilforsterker" atferd?