15 åringen drakk på nytt i går, hva gjør jeg?

[Gjest sjøstjerna]

Jeg bare lurer på en ting, hvordan kan dere foreldre vite når barna deres begynner å drikke? Min mor trodde jeg begynte på 18-årsdagen, men jeg begynte tå år tidligere. Men jeg var lur nok til å ikke komme beruset hjem.

Foreløpig har jeg oversikt over hvor ungdommen befinner seg. Og kjenner foreldrene til tenåringens venner.

Og vi henter ungdommen etter ungdommen har vært ute. Det er aldri snakk om at vi ikke ser tilstanden de er i når de kommer hjem.

Mer viktig: jeg er så heldig at mine tenåringer er åpne ( ialle fall foreløpig). Og forteller hvordan røyke- og drikkepresset er/ikke er. :-)

[tula]

Føler med deg! Min snart 15-åring har også nettopp hatt sin debut. Tror det må ha vært den tristeste dagen i mitt liv:(

Har lagt inn klare restriksjoner de nærmeste helgen. Han vet at jeg er på hugget nå, og jeg må benytte meg av det. Så får jeg en pause i det minste.

Men jeg er stygt redd for at når en først har hatt sin debut, er det ikke til å unngå at de fortsetter! Men jeg kommer nok til å passe på som en hauk nå fremover. Og det kan være ganske slitsomt! Sitte oppe og vente i helgene, kjøre avgårde for hente om han ikke kommer frivillig osv. Men jeg har tenkt å vise ham med hele meg at jeg bryr meg, og at jeg ikke bakker ut. Det kan sette litt bremser på ham i det minste.

Så en kan si at jeg nekter min sønn å drikke, men samtidig er jeg ikke dum heller;)

Nei, en får se på det som at nå er det slutt på sjelefreden!!!

[Mary Poppins]

Jeg synes folk overreagerer veldig her. At en 15 åring smaker litt alkohol er vel ikke akkurat unromalt. Og uansett hva du sier til han så kommer han til å gjøre som han vil uansett, sånn er det å være tenåring.

Mitt råd, si at det ikke er akseptert, men å gå til drastiske tiltak som å ha innetid kl 10 osv er å overreagere mener jeg.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg synes folk overreagerer veldig her. At en 15 åring smaker litt alkohol er vel ikke akkurat unromalt. Og uansett hva du sier til han så kommer han til å gjøre som han vil uansett, sånn er det å være tenåring.

Mitt råd, si at det ikke er akseptert, men å gå til drastiske tiltak som å ha innetid kl 10 osv er å overreagere mener jeg.

Hva mener du man skal gjøre da?

Jeg er usikker på temaet selv, men tror at det er viktig for ungdommen å vite hva foreldrene mener om temaet.

[double]

Jeg ser det er mange som synes det er latterlig å reagere på at 15-åringer drikker. Hvis det bekymrer deg at ungdommen din drikker, så gjør du noe med det.

Har du spurt han hvor alkoholen kom fra? Er det andre ungdommer som har tatt hjemme? Er det noen som har stjålet alkohol? Har han kamerater på 18-20 år? Har noen voksne kjøpt alkohol til dem?

Jeg kan ihvertfall love deg at politi og barnevern ikke tar like lett på det som mange i denne tråden. Det kan også være noe å ha i bakhodet.

[Gjest Elextra]

Ikke vet jeg hva som er vanlig.

Men jeg synes 15 år er for ungt. Ærlig talt. Jeg mener det er vår jobb og forsøke utsette debut for alkohol. De er jo så unge! Kan bli lurt til både det ene og det andre- til å gjøre ting de aldri ville gjort i edru tilstand.

Hisse meg opp gjør jeg ikke her nå. Men jeg ville nok reagert som trådstarter dersom min 15 åring hadde drukket (og trådstarter synes ikke dette er greit).

Skjønner du ikke liker det, og jeg vil selvfølgelig heller ikke støtte at barna mine drikker når de er 15, men lurer veldig på hva man egentlig kan gjøre.

I mitt mijø begynte vi å drikke alkohol på fester i 14-15-årsalderen. Var vel ordentlig full første gang som 15-åring. Og jeg var av "snill pike"-typen og ikke akkurat blant dem som festet verst. Foreldrene mine ble ikke oppmerksom på at vi drakk litt før jeg var 16, og de syntes dét var tidlig..

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men om en tror det er uvanlig at 15-åringer drikker alkohol på fest, er man naiv. Foreldrene har selvfølgelig en viss påvirkning og det er viktig hvordan de forholder seg til barnas drikking. Men hva bør de egentlig gjøre? Dette bør jeg antakelig tenke over før barna mine nærmer seg den alderen...

[Gjest togli]

Når min 15-åring drakk tok jeg henne med i bilen, nøstet opp hvor hun hadde fått alkohol fra og var innom alle foreldre. Alle foreldrene jeg var innom var like sjokkerte over at deres barn drakk, noen heiv seg faktisk også med i bilen og ble med på "oppnøstigen".

Jeg brydde meg ikke om hvilken tid det var på døgnet, men fullførte "oppdraget" hver gang. Den ene etter den andre av ungdommene tilsto for sine foreldre, og det kom frem sannheter i alle hus. For hver gang nye foreldre fikk vite om hva barna deres drev med ute, ble det lettere å få kontroll og få en slutt på dette.

Jeg synes IKKE det er greit at barn på 15 år drikker eller ruser seg på annen måte. Og tro det eller ei, men det syntes ingen av de andre foreldrene heller. De var takknemlig for at noen turde å ta denne runden og informere. Og ingen syntes jeg var noen "moralsk vokter", for jeg hadde mitt egen berusede barn med i bilen.

Stilig!

Tipper barnet ditt, når hun blir voksen, takker deg for at du brydde deg :-)

[Mary Poppins]

Hva mener du man skal gjøre da?

Jeg er usikker på temaet selv, men tror at det er viktig for ungdommen å vite hva foreldrene mener om temaet.

Jeg sier jo at man bør si at dette ikke er greit, men jeg mener at man ikke kan gjøre så veldig mye mer enn det. Jeg drakk selv da jeg var 15 år, mamma og pappa likte det ikke, og det sa de klart ifra om, men jeg gjorde det likevel. Jeg passet dog på å ikke drikke så mye at det var synlig, (noe som innebærer at man egentlig drikker veldig lite). Foreldrene til en venninne av meg var veldig strenge, og da de en gang oppdaget at hun hadde drukket, fikk hun innetid kl 21. Hva skjedde da? Jo hun bare snek seg ut istedet, og ble veldig rebeliøs (er det et ord?) ovenfor foreldrene... per dag idag vet foreldrene fortsatt ikke dette.

Da jeg var litt eldre, 16 - 17 altså, så fikk jeg faktisk lov til å drikke litt. Foreldrene mine forstod at de ikke unne stoppe meg, og ville heller ha en åpen dialog om dette. På denne måten slapp jeg å lyve, og de visste hele tiden hvor jeg befant meg og hva jeg gjorde. Det visste derimot ikke foreldrene til venninnen min.

[Gjest spinoff]

Hva mener så du foreldre bør gjøre dersom deres 15 åring kommer hjem beruset?

Ta en prat om det og avtale hvordan vi skal gjøre det enklest mulig for begge parter.

Ikke hive meg i en bil og dra på cirkusturne. Det er bare tåpelig.

Det er ikke akkurat noe vanskelig å skjønne dette er ett kvinnemenneske

Det er ikke verdens undergang, "alle" 15-16åringer begynner å prøve seg fram i den alderen.

Svært få dør av det.

Det er alltid viktig å ikke overreagere, det er det aldri noe hjelp i. Blir som regel motsatt virkning.

Husker godt den alderen, vi drakk, hele gjengen.

Mange fikk drikkevarer av foreldrene så de ikke skulle få i seg noe skit, det var aldri noe problemer, ingen gjorde noe faenskap og mine foreldre snakket med meg om det og vi kom til en fin gylden middelvei som det heter.

Det ble ikke noe fyllik i rennesteinen av meg, heller ingen kriminell barnespiser.

Gleder meg til datteri mi er i den alderen, er lenge til men

[Line]

Jeg begynte å drikke da jeg var 14,5 år. ALLE gjorde det, men vi skjulte det godt for foreldrene våre. Jeg visste at mamma først kom til å fornekte at JEG drakk, flinke jenta som aldri fant på noe tull, men da jeg faktisk kom hjem full en gang som 17åring, innså hun at jeg kanskje ikke var så lita lenger.

Jeg tror det er snakk om å gi barna en mulighet til å vise at de kan ta egne valg, og da er det VIKTIG å ha en åpen samtale om dette. Det er ingen som helst vits i å kjefte eller be dem holde seg hjemme, for vil de drikke så får de uansett tak i alkohol. Sånn var det da vi vokste opp, og sånn er det nok nå også.

Jeg husker eksen min, foreldrene hans kjøpte en sixpack til ham når han spurte dem om det. Da var han 16 år, og åpenheten i hjemmet gjorde at han fikk ta egne valg. Han holdt seg til den sixpacken, og det er tross alt mye bedre enn å drikke dårlig hjemmebrent sånn som vi gjorde. Det er alltid en eller annen som kjenner noe som kjenner noen...

Da synes jeg faktisk det er mye mer skremmende med all narkotikaen som florerer...

[double]

Ta en prat om det og avtale hvordan vi skal gjøre det enklest mulig for begge parter.

Ikke hive meg i en bil og dra på cirkusturne. Det er bare tåpelig.

Det er ikke akkurat noe vanskelig å skjønne dette er ett kvinnemenneske

Det er ikke verdens undergang, "alle" 15-16åringer begynner å prøve seg fram i den alderen.

Svært få dør av det.

Det er alltid viktig å ikke overreagere, det er det aldri noe hjelp i. Blir som regel motsatt virkning.

Husker godt den alderen, vi drakk, hele gjengen.

Mange fikk drikkevarer av foreldrene så de ikke skulle få i seg noe skit, det var aldri noe problemer, ingen gjorde noe faenskap og mine foreldre snakket med meg om det og vi kom til en fin gylden middelvei som det heter.

Det ble ikke noe fyllik i rennesteinen av meg, heller ingen kriminell barnespiser.

Gleder meg til datteri mi er i den alderen, er lenge til men

Det var jo bra for deg at du ikke havnet i "dårlig selskap" og at du ellers var en grei og problemfri ungdom. Hvis du hadde kjent mitt barn, vennene hennes og forholdene her vi bor, så tror jeg neppe du ville kalt meg et hysterisk kvinnfolk.

Vi bor i et område hvor det plutselig tok fullstendig av med rus blant ungdom (helt ned i 12 år). Det var øl, hjemmebrent, sprit og narkotiske stoffer. Mesteparten av det ungdommene fikk tak i kom fra samme person og han ble politianmeldt. Ungdommene her hadde faste tilholdssteder hvor de oppholdt seg, og hvor godt voksne mennesker forsynte dem med alkohol (og solgte stoff).

Det tok også av med lovbrudd og hærverk i stor skala, noe de fleste ungdommene var med på. Politiet har hatt storaksjoner i området, det har vært mange politianmeldelser, ungdom som har blitt kjørt dritings hjem til foreldrene, barnevernet har vært kontaktet, politi har patruljert her og også hatt folk rundt i sivil.

Og bortsett fra det så blir jeg forbanna hvis noen forsyner min datter med alkohol. De har ingen anelse om hva galt de gjør, hvilke konsekvenser det får for henne (og selvsagt da også for dem). Hun drikker ikke litt for å smake, men bøtter innpå til hun stuper. Hun er autist, har angst og er i perioder deprimert. Hun har drevet med selvskading og gått med tanker om å ta livet sitt.

Hun har ingen kontroll på seg selv når hun drikker, og kan være til fare for både seg selv og andre. Vennene hennes er alle ungdom med store problemer på ett eller flere områder, men likevel flotte unger som fortjener at noen bryr seg om dem og tar vare på dem når de (og/eller andre) ikke er i stand til det.

Når politiet kjører hjem beruset ungdom under en viss alder melder de i fra til barnevernet, noen ganger etter første tilfelle andre ganger etter gjentatte tilfeller (alt etter alder). Mitt barn har ikke blitt kjørt hjem av politiet, for jeg har lett henne opp og fått henne hjem selv. Da har jeg også tatt med meg andre foreldes barn og kjørt dem hjem.

Og at det hjelper å stå på og være "hysterisk kvinnfolk" er ihvertfall sikkert. Det har vært til stor hjelp her. Min datter vet at jeg bryr meg om henne, hva hun gjør og hvordan hun har det. Hun har ikke drukket alkohol siden i sommer. Hun vet også at jeg bryr meg om vennene hennes, og de vet at de kan komme til meg hvis det er noe. De vet også alle hva jeg er i stand til og de vet at jeg ikke er en person som bakker ut eller gir meg.

Og vet du hva? Det gir dem faktisk en viss trygghet. Jeg stiller opp fordi jeg bryr meg om dem, ikke for å være slem, og det vet de.

[Gjest spinoff]

Det var jo bra for deg at du ikke havnet i "dårlig selskap" og at du ellers var en grei og problemfri ungdom. Hvis du hadde kjent mitt barn, vennene hennes og forholdene her vi bor, så tror jeg neppe du ville kalt meg et hysterisk kvinnfolk.

Vi bor i et område hvor det plutselig tok fullstendig av med rus blant ungdom (helt ned i 12 år). Det var øl, hjemmebrent, sprit og narkotiske stoffer. Mesteparten av det ungdommene fikk tak i kom fra samme person og han ble politianmeldt. Ungdommene her hadde faste tilholdssteder hvor de oppholdt seg, og hvor godt voksne mennesker forsynte dem med alkohol (og solgte stoff).

Det tok også av med lovbrudd og hærverk i stor skala, noe de fleste ungdommene var med på. Politiet har hatt storaksjoner i området, det har vært mange politianmeldelser, ungdom som har blitt kjørt dritings hjem til foreldrene, barnevernet har vært kontaktet, politi har patruljert her og også hatt folk rundt i sivil.

Og bortsett fra det så blir jeg forbanna hvis noen forsyner min datter med alkohol. De har ingen anelse om hva galt de gjør, hvilke konsekvenser det får for henne (og selvsagt da også for dem). Hun drikker ikke litt for å smake, men bøtter innpå til hun stuper. Hun er autist, har angst og er i perioder deprimert. Hun har drevet med selvskading og gått med tanker om å ta livet sitt.

Hun har ingen kontroll på seg selv når hun drikker, og kan være til fare for både seg selv og andre. Vennene hennes er alle ungdom med store problemer på ett eller flere områder, men likevel flotte unger som fortjener at noen bryr seg om dem og tar vare på dem når de (og/eller andre) ikke er i stand til det.

Når politiet kjører hjem beruset ungdom under en viss alder melder de i fra til barnevernet, noen ganger etter første tilfelle andre ganger etter gjentatte tilfeller (alt etter alder). Mitt barn har ikke blitt kjørt hjem av politiet, for jeg har lett henne opp og fått henne hjem selv. Da har jeg også tatt med meg andre foreldes barn og kjørt dem hjem.

Og at det hjelper å stå på og være "hysterisk kvinnfolk" er ihvertfall sikkert. Det har vært til stor hjelp her. Min datter vet at jeg bryr meg om henne, hva hun gjør og hvordan hun har det. Hun har ikke drukket alkohol siden i sommer. Hun vet også at jeg bryr meg om vennene hennes, og de vet at de kan komme til meg hvis det er noe. De vet også alle hva jeg er i stand til og de vet at jeg ikke er en person som bakker ut eller gir meg.

Og vet du hva? Det gir dem faktisk en viss trygghet. Jeg stiller opp fordi jeg bryr meg om dem, ikke for å være slem, og det vet de.

Det var ikke lett for meg å vite alle disse andre tingene, da stilles saken helt annerledes, selvsagt.

Det jeg mente var under normale omstendigheter så går det som regel greit at "barna" prøver seg på litt alkohol i den alderen.

Hadde situasjonen vært slik du beskriver skulle jeg blitt med deg og kjørt rundt og vært litt hysterisk selv

Derfor jeg sa det jeg gjorde er fordi det var noen som tok helt av da jeg i den alderen, foreldre altså, egentlig uten grunn syns de fleste.

Alle er forskjellige og har sin måte og gjøre ting på.

Etter du har forklart situasjonen så skjønner jeg deg veldig godt.

Da er nok det rette veien å gå. Hands down.

[double]

Det var ikke lett for meg å vite alle disse andre tingene, da stilles saken helt annerledes, selvsagt.

Det jeg mente var under normale omstendigheter så går det som regel greit at "barna" prøver seg på litt alkohol i den alderen.

Hadde situasjonen vært slik du beskriver skulle jeg blitt med deg og kjørt rundt og vært litt hysterisk selv

Derfor jeg sa det jeg gjorde er fordi det var noen som tok helt av da jeg i den alderen, foreldre altså, egentlig uten grunn syns de fleste.

Alle er forskjellige og har sin måte og gjøre ting på.

Etter du har forklart situasjonen så skjønner jeg deg veldig godt.

Da er nok det rette veien å gå. Hands down.

Jeg skrev jo bare hva jeg gjorde da, ekstreme tilfeller krever ekstrem handling

Trådstarter gir egentlig ikke nok opplysninger til at en kan gi et fornuftig/tilpasset råd. Hvor mye eller hvor ofte sønnen drikker står det ikke noe om, heller ikke om hvilke venner han er sammen med eller hvor alkoholen kommer fra eller hvordan sønnen er til vanlig, så da er det ikke lett å komme med råd som passer situasjonen.

[Gjest Elextra]

Jeg begynte å drikke da jeg var 14,5 år. ALLE gjorde det, men vi skjulte det godt for foreldrene våre. Jeg visste at mamma først kom til å fornekte at JEG drakk, flinke jenta som aldri fant på noe tull, men da jeg faktisk kom hjem full en gang som 17åring, innså hun at jeg kanskje ikke var så lita lenger.

Jeg tror det er snakk om å gi barna en mulighet til å vise at de kan ta egne valg, og da er det VIKTIG å ha en åpen samtale om dette. Det er ingen som helst vits i å kjefte eller be dem holde seg hjemme, for vil de drikke så får de uansett tak i alkohol. Sånn var det da vi vokste opp, og sånn er det nok nå også.

Jeg husker eksen min, foreldrene hans kjøpte en sixpack til ham når han spurte dem om det. Da var han 16 år, og åpenheten i hjemmet gjorde at han fikk ta egne valg. Han holdt seg til den sixpacken, og det er tross alt mye bedre enn å drikke dårlig hjemmebrent sånn som vi gjorde. Det er alltid en eller annen som kjenner noe som kjenner noen...

Da synes jeg faktisk det er mye mer skremmende med all narkotikaen som florerer...

Kjenner meg veldig igjen i første avsnitt (nøyaktig samme historie), veldig enig i annet avsnitt, men uenig i det i tredje - synes grensen går før man kjøper alkohol til de håpefulle.

[Gjest melmøll]

Jeg vet - men det blir for privat til å legge ut her. Hvordan andre vet - har jeg ikke ide om:)

Du trenger ikke fortelle meg. Men jeg må nesten si at det høres ut som om 15-åringen din er hjemme hver helg ettersom du har full kontroll :-)

[Gjest melmøll]

Foreløpig har jeg oversikt over hvor ungdommen befinner seg. Og kjenner foreldrene til tenåringens venner.

Og vi henter ungdommen etter ungdommen har vært ute. Det er aldri snakk om at vi ikke ser tilstanden de er i når de kommer hjem.

Mer viktig: jeg er så heldig at mine tenåringer er åpne ( ialle fall foreløpig). Og forteller hvordan røyke- og drikkepresset er/ikke er. :-)

Det må være unikt å ha det slik. Jeg ble vel også ansett som ei datter som man kunne stole helt og fullt på, alltid snill og grei jeg ;-) Men en liten luring da ;-)

[Gjest sjøstjerna]

Det må være unikt å ha det slik. Jeg ble vel også ansett som ei datter som man kunne stole helt og fullt på, alltid snill og grei jeg ;-) Men en liten luring da ;-)

Ja da.

Det var jeg og.

Men...så lenge tenåringen ikke har misbrukt min tillitt, og jeg ikke har hørt noe fra hverken den ene eller andre- så velger jeg å tro at jeg har oversikt. (innest inne vet jeg at jeg har det når det gjelder alkohol/tobakk etc- men ikke mht forelskelser :-))