7 åring som sliter sosialt

[Janna]

Sønnen min som er 7 år (går i 2. klasse) sliter med å forholde seg til andre barn. Han har alltid vært sta og utfordrende, men vi har trodd at det gikk bedre etter at han begynte på skolen.

I 1. klasse var det mange som kom å ringte på døren hjemme hos oss, og det virket som om at han hadde venner som han lekte sammen med på skolen. Det siste halve året har det gradvis blitt færre besøk av kompiser på ettermiddagene. Nå kommer nesten ingen lenger...

Jeg har spurt lærerne på skolen. De sier at det går bra. På SFO har vi lenge hatt mistanke om at han satt mye alene og tegnet. Vi har spurt der også, men der går jo selvfølgelig også alt sååååå bra. ( Jeg tror de mener det går bra fordi han ikke "viser" seg lenger. Han skaper ikke konflikter lenger pga at han alltid sitter alene)

Vi spør gutten. Han sier det går bra. Vi spør på skolen. De sier det går bra. Magefølelsen sier noe annet. I forrige uke fikk vi høre på "bygda" at han alltid er alene fordi ingen vil være sammen med han lenger. Det er frdi han er så slem med andre barn - og stygg i munnen.

I dag har vi hatt besøk av en nabounge (et besøk vi arrangerte) for å se hvordan det gikk. Det gikk ikke så veldig bra. Han er ikke flink til å samarbeide og inngå kompromisser.

Hva skal vi gjøre for at sønnen vår ikke skal bli ensom og et sosialt "utskudd"? Vi er ganske fortvilet. Noen forslag?

[Gjest kvitsymra]

Kontakte en fagperson (barnepsykolog?) som kan veilede gutten så han får det bedre med seg selv og andre?

[Gjest efoll]

Be om et møte med læreren igjen. Be også om at sosiallærer og evnt helsesøster er med på møtet. Gjerne sfo også. Du kan også ta kontakt med bup selv , tror jeg, hvis læreren ikke gjør det.

Jeg forstår magefølelsen din. Ta den på alvor. Fortsett å invitere venner hjem, selv om det første forsøket ikke gikk så bra. Lykke til!

[Gjest Rrose]

Jeg har en 8 åring som har det likedan. Han er ikke slem med andre men mangler på sett og vis en slags samhandlingsevne. Han avbryter og snakker så mye at andre ikke slipper til. Han har hatt adferdsproblemer på skolen. Hjemme er det ikke store problemer. Han har for tiden ingen han er sammen med. På skolen så prøvde lærene å passe på at barna bytter litt på lekekammereter og hadde opprettet grupper. Sønnen min ble mektig irritert av dette. "De følger jo etter meg overalt". Han er undersøkt på ppt og skal videre undersøkes for adhd på bup.

Men min erfaring med gutter og venner er at de skifter ofte og i perioder er det noen som faller litt utenfor. Jenter holder seg liksomt mer trofast til vennene sine.

[Gjest efoll]

Jeg har en 8 åring som har det likedan. Han er ikke slem med andre men mangler på sett og vis en slags samhandlingsevne. Han avbryter og snakker så mye at andre ikke slipper til. Han har hatt adferdsproblemer på skolen. Hjemme er det ikke store problemer. Han har for tiden ingen han er sammen med. På skolen så prøvde lærene å passe på at barna bytter litt på lekekammereter og hadde opprettet grupper. Sønnen min ble mektig irritert av dette. "De følger jo etter meg overalt". Han er undersøkt på ppt og skal videre undersøkes for adhd på bup.

Men min erfaring med gutter og venner er at de skifter ofte og i perioder er det noen som faller litt utenfor. Jenter holder seg liksomt mer trofast til vennene sine.

Det med gutter og jenter synes jeg nesten er motsatt. Eller ikke motsatt, men min erfaring er at gutter kan leke med flere, være i store grupper som ikke er "faste", og at det derfor er lettere å få innpass. Jenter er "bestevenninner" og veldig fæle til å utestenge andre. Den spom da ikke har noen bestevenninne, faller ofte utenfor.

[Gjest nabokjerring]

Kontakt PPT! De har mye erfaring og kompetanse.

[Gjest Rrose]

Det med gutter og jenter synes jeg nesten er motsatt. Eller ikke motsatt, men min erfaring er at gutter kan leke med flere, være i store grupper som ikke er "faste", og at det derfor er lettere å få innpass. Jenter er "bestevenninner" og veldig fæle til å utestenge andre. Den spom da ikke har noen bestevenninne, faller ofte utenfor.

Enig! Men Jenter holder på bestevenninna si år etter år. Gutter skifter venner og grupper ofte syns jeg. Jeg har en gutt på snart 14 år også...i perioder har han falt utenfor og andre perioder har han hatt masse venner...det går i bølger. Nå har han masse venner igjen.

[Gjest asberger-mamma]

Jedg ville bedt PPT om en utredning, jeg. Alt du nevner KAN være forenelig med asbergers syndrom, men behøver ikke å være det. Typisk for barn med asberger er f.eks:

Sosial klossethet, spesielt med jevnaldrende.

Normal til høy intelligens

rigiditet (liker å ha alt slik det "alltid har vært", motvilje til endring)

Har gjerne en, eller flere (samtidig eller vekslende) spesialinteresser, der de kan "alt".

Har behov for et konkret språk, har vansker med ironi, ordspråk, billedlig tale (men ikke alle).

Dersom du kjenner ditt barn igjen i dette, ville jeg bedt om en utredning.

[Rhea Silvia]

Enig! Men Jenter holder på bestevenninna si år etter år. Gutter skifter venner og grupper ofte syns jeg. Jeg har en gutt på snart 14 år også...i perioder har han falt utenfor og andre perioder har han hatt masse venner...det går i bølger. Nå har han masse venner igjen.

Jeg har motsatt erfaring. Min snart 8 åring har en bestekamerat siden han var årsgammel. De er utrolig knyttet til hverandre, er sammen svært mye, men de er flinke til å opne opp for andre også. Men det er ingen som er i tvil om at det er de to som er beste bestekamerater, selv om de har mange andre venner.

Hos 10 åringen min har det vert større utskiftning av bestevenninner. Jeg føler forresten at hun ikke har funnet bestisen sin enda, men hun er blitt kjent med ei jente gjennom hobbyen sin som hun har en helt spesiell tone med.

Jeg var nokså voksen før jeg fant hjertevenninnen min!

[Gjest Rrose]

Det med gutter og jenter synes jeg nesten er motsatt. Eller ikke motsatt, men min erfaring er at gutter kan leke med flere, være i store grupper som ikke er "faste", og at det derfor er lettere å få innpass. Jenter er "bestevenninner" og veldig fæle til å utestenge andre. Den spom da ikke har noen bestevenninne, faller ofte utenfor.

...gutter kan være temmelig utestengende de også faktisk...jeg begynte å tenke her...tror det er litt myte det der at bare jenter driver med det.

[pusi]

Jedg ville bedt PPT om en utredning, jeg. Alt du nevner KAN være forenelig med asbergers syndrom, men behøver ikke å være det. Typisk for barn med asberger er f.eks:

Sosial klossethet, spesielt med jevnaldrende.

Normal til høy intelligens

rigiditet (liker å ha alt slik det "alltid har vært", motvilje til endring)

Har gjerne en, eller flere (samtidig eller vekslende) spesialinteresser, der de kan "alt".

Har behov for et konkret språk, har vansker med ironi, ordspråk, billedlig tale (men ikke alle).

Dersom du kjenner ditt barn igjen i dette, ville jeg bedt om en utredning.

Huff, dette hørtes nesten skummelt ut.

Vår 8 åring er akkurat slik, men han har blitt mer sosial i det siste, så vi mistenker vel egentlig ikke noe...

Hvordan behandles dette?

Hvilke endringer merker dere på barna?