Ta med barn på jobb

[Gjest efoll]

Jeg leste en kommentar i en eller annen avis, som var skreet av Aslak Siri Myhre. Han skrev noe om at det egentlig er positivt at barna blir tatt med på jobben, både for jobben, barna selv og foreldrene. Selvsagt ikke de arbeidsplassene som er farlige for barn, men de andre.

Han mente at barn bør inkluderes i de voksnes liv både hjemme og ellers, og at "resten av verden" også burde se at det finnes barn, og at de er en del av hverdagen og livet. I gamle dager var unger mer inkludert i de voksnes arbeid. I dag er de på barnehage og sfo hele dagen.

Han mente at arbeidslivet burde legge tilrette for at barn kunne være med på jobben. Barna burde også ha godt av å "kjede seg" litt, lære seg å sitte rolig en stund med noe å lese i/puslespill/tegnesaker etc uten å bli så veldig underholdt hele tiden. Han mente også at småsyke unger også burde være med mer på jobb for å få ned sykefraværet.

Selv har jeg med barn på jobben innimello, når det er plaleggingsdager, ferie på skolen etc. Det går som regel bra, men jeg blir langt mindre effektiv, selvsagt.

Hva synes dere? Bør vi ta med barna oftere?

[Gjest grønn tulipan]

Nei, jeg synes ikke det.

Som du sier, blir man mindre effektiv, og i tillegg vil det forstyrre andre på jobben. Jeg synes også at småsyke barn har krav på å være hjemme.

I "nødsfall" og for en timestid bør det være greit.

[Mrs. Wallace]

Jeg synes vel egentlig at det er fullstendig håpløst å si noe generelt om det, da det avhenger av jobben, ungenes alder og type og ikke minst foreldrene.

Jeg hadde en jobb i åpent kontorlandskap med en god del viktige telefoner, hvor det var stor aksept for å ha med barna på jobb ved feks planleggingsdager. Med kolleger som hadde større barn som feks kunne sitte rolig og tegne, høre på iPod eller slikt gikk det helt fint. Men noen hadde til stadighet med både en og to barn i verste løpe rundt-alderen, og brydde seg egentlig altfor lite om å passe på dem. Det er både vanskelig og irriterende når unger spinner rundt, river ned papirer fra pulten, hyler høyt mens man sitter i en viktig samtale og generelt er i veien.

Så svaret på spørsmålet ditt må vel bli et rungende nja.

[Lurveline]

Det kommer an på hva man jobber med. Jeg jobber i butikk og da blir det heller verre å ha med seg små barn.

De to eldste på ti og tolv har vært med en times tid en gang i balndt og hjulpet meg med innfylling av varer og div. Den minste på fem kunne ikke ha vært med, da hadde jeg ikke fått gjort stort og han hadde kommet til å mase hull i hodet på kundene.

[Speak]

Jeg har med snuppa innimellom. Ho synes det er flott. Tar gjerne litt kortere dager da.

[Else]

Syns ikke vi bør ha med barna om vi ikke MÅ, bare for gøy. Så spennende er det ikke for ungene å måtte tilpasse seg de voksnes verden...

Nå er jeg så heldig å jobbe i barnehage, så det er en enkel sak for for meg å ta med ungene på jobb, men gubbben har aldri hatt med ungene. Men her en dag da jeg lå syk, fikk yngste være med farfaren i bilen på vare leveranser og så var hun hos farmor på Sfo. Hun hadde kost seg :0)

Men tror man må ta hensyn til barnet og arbeidsplassen før man kan ta med barnet på jobb.

[kizmiaz]

Hm, var det han aslak som skrev det, da ? Var det ikke Vetle Lid Larssen ? Vel, vel, nok om det, et fint innlegg var det iallfall:-) Jeg er positiv til barn på jobben, men det må være litt tilrettelagt for det. I åpent kontorlandskap uten muligheter til å trekke seg tilbake med barnet, kan det bli vanskelig og upopulært. En styrete unge kan forstyrre mye! Vet det av erfaring.....Jeg ville også avklart det med sjefen på forhånd. De minste ville jeg ikke tatt med, de bør være i stand til å sitte å tegne, leke med data eller se en film feks. Noen tar med barn som er syke på jobb, det synes jeg lite om, iallfall når de er smittefarlige. Det er annerledes når de er så og si friske, men bare har en "karensdag" til før bhg, da kan de gjerne være med.

[Lillemus]

Jeg kommer nok til å ta med meg ungene på noen av lørdagsvaktene etterhvert. I et bibliotek er det jo ikke noe stort problem, de kan lese, tegne eller spille på pc'n på kontoret så det går nok helt greit. )

Og når jeg begynner å kjøre på jobb så slipper vi unna med 15-20 i bilen hver vei, mot nesten en time med buss.

[birdie]

Jeg var med faren min på jobb noen dager i skoleferiene da jeg gikk i barneskolen, de siste par-tre årene, men jeg var en selvstendig type som ikke gikk i veien for noen eller lagde uro rundt meg - jeg tegnet, skrev på skrivemaskin eller lekte meg med stempler (dette var før pcenes tid ) fulgte med på kulissesnekring, eller satt i en krok i studio eller i kontrollrommet og så på innspillinger (NRK). Noen av de beste minnene mine fra oppveksten var faktisk de dagene der, sto opp grytidlig og være med pappa ut i den store verden. Det var spennende og interessant og ikke minst var det fint å få et innblikk i voksenverdenen; både dagsrytmen og det at det fantes så mange ulike ting man kunne jobbe med. Jeg er ikke fremmed for å ta med mine egne unger på jobb når de blir litt større, men før de blir "selvgående" tror jeg ikke det er noen lur ide, uansett hva slags arbeidsplass man har.

[Rhea Silvia]

Jeg husker selv at jeg fikk være med faren min på jobb, og familiekrøniken forteller at han tok meg med fra ett års alderen.Jeg var med på møter med kunder, banken, brukte opp alle bindersene på kontoret, sang for sjefen osv.

Jeg har tatt med mine på jobb, jeg er lærer og alle tre har vert med i timer, på møter ol. Det er full aksept for det, mange elever synes det er en koselig avveksling.

Det er verre for mannen min, pga farer. Men vi har ordnet det slik at jeg og ungene har dratt på besøk og fått omvisning.

Jeg synes det er viktig at barna får se og oppleve hva foreldrene jobber med.

[morsan]

Jeg synes vel egentlig at det er fullstendig håpløst å si noe generelt om det, da det avhenger av jobben, ungenes alder og type og ikke minst foreldrene.

Jeg hadde en jobb i åpent kontorlandskap med en god del viktige telefoner, hvor det var stor aksept for å ha med barna på jobb ved feks planleggingsdager. Med kolleger som hadde større barn som feks kunne sitte rolig og tegne, høre på iPod eller slikt gikk det helt fint. Men noen hadde til stadighet med både en og to barn i verste løpe rundt-alderen, og brydde seg egentlig altfor lite om å passe på dem. Det er både vanskelig og irriterende når unger spinner rundt, river ned papirer fra pulten, hyler høyt mens man sitter i en viktig samtale og generelt er i veien.

Så svaret på spørsmålet ditt må vel bli et rungende nja.

He he, jeg er i grunnen enig i det rungende nja'et, ja! :-) Det kommer helt an på både barna og type arbeidsplass.

Har med gru opplevd noen kolleger som tar med seg barn som har forstyrret noe _veldig_.

[morsan]

Jeg var med faren min på jobb noen dager i skoleferiene da jeg gikk i barneskolen, de siste par-tre årene, men jeg var en selvstendig type som ikke gikk i veien for noen eller lagde uro rundt meg - jeg tegnet, skrev på skrivemaskin eller lekte meg med stempler (dette var før pcenes tid ) fulgte med på kulissesnekring, eller satt i en krok i studio eller i kontrollrommet og så på innspillinger (NRK). Noen av de beste minnene mine fra oppveksten var faktisk de dagene der, sto opp grytidlig og være med pappa ut i den store verden. Det var spennende og interessant og ikke minst var det fint å få et innblikk i voksenverdenen; både dagsrytmen og det at det fantes så mange ulike ting man kunne jobbe med. Jeg er ikke fremmed for å ta med mine egne unger på jobb når de blir litt større, men før de blir "selvgående" tror jeg ikke det er noen lur ide, uansett hva slags arbeidsplass man har.

Åhhh, jeg blir helt nostalgisk av å lese innlegget ditt! :-) Jeg kjenner meg igjen i det å leke med stempler og slikt (ikke kulissesnekring, da *he he*).

Det var stort å få være med på jobben innimellom.

Men som jeg skrev lenger ned til til Mrs Wallace så er jeg enig i hennes "rungende nja"! ;-) Rett og slett fordi jeg ikke kan si ett klart og generelt svar på spørsmålet om barn bør tas med på jobben oftere.

[morsan]

Hm, var det han aslak som skrev det, da ? Var det ikke Vetle Lid Larssen ? Vel, vel, nok om det, et fint innlegg var det iallfall:-) Jeg er positiv til barn på jobben, men det må være litt tilrettelagt for det. I åpent kontorlandskap uten muligheter til å trekke seg tilbake med barnet, kan det bli vanskelig og upopulært. En styrete unge kan forstyrre mye! Vet det av erfaring.....Jeg ville også avklart det med sjefen på forhånd. De minste ville jeg ikke tatt med, de bør være i stand til å sitte å tegne, leke med data eller se en film feks. Noen tar med barn som er syke på jobb, det synes jeg lite om, iallfall når de er smittefarlige. Det er annerledes når de er så og si friske, men bare har en "karensdag" til før bhg, da kan de gjerne være med.

Det var Aslak Sira Myra, ja.

Jeg har litt blandede tanker om det han skrev. På den ene siden synes jeg at det er positivt at man kan ta med barn, men på den annen side kan det også føre til et generelt press på foreldrene om å unngå å være hjemme med syke barn ("man kan jo ta dem med på jobb"!)