Krangling om navn på nyfødt

[Bookworm]

Høres ikke helt bra ut jeg heller?

Jeg skal kalle barnet hva jeg vil?

Eksen skal kalle barnet hva hun vil?

Og vi skal komme til kompromiss?

Og i tillegg til barnets beste?

Jeg mener du ikke høres bra ut. Det er noen av dine forslag som ikke passer sammen.

Jaja, hvis du velger å være vanskelig så kan du tolke svaret mitt på den måten. Det jeg imidlertid mente, er at siden sønnen har to navn, så kan jo du og eksen bruke hvilket av de dere selv vil (ikke et hvilket som helst da, vettu)... Kompromisset blir da at dere lar den andre bruke det ene navnet, og ikke lage noen sak ut av det - som ofte vil ende med kranglig - som ikke er bra for barnet...

[Bookworm]

Nå er det jo ikke alle svangerskap som er planlagte da og det er heller ikke alle som tar abort bare fordi "det ikke passer akkurat nå".

Nei, at man ikke tar abort fordi "det ikke passer seg så bra" skjønner jeg. Hadde ikke jeg kommet til å gjøre heller da. Men så er det noe som heter å ta forhåndsregler da...Og ikke komme i den situasjonen i det hele tatt,..

[Lillemus]

Nei, at man ikke tar abort fordi "det ikke passer seg så bra" skjønner jeg. Hadde ikke jeg kommet til å gjøre heller da. Men så er det noe som heter å ta forhåndsregler da...Og ikke komme i den situasjonen i det hele tatt,..

Det har du jo helt rett i, men det er i seneste laget å komme med det nå. ) Og ettersom vi ikke vet hvordan det skjedde - om hun lurte ham og sa hun brukte pillen, om kondomen sprakk eller om han ga blaffen og tok sjansen - så har vi ingen rett til å dmme noen her vel.

[Gjest Shira :o)]

Nei, at man ikke tar abort fordi "det ikke passer seg så bra" skjønner jeg. Hadde ikke jeg kommet til å gjøre heller da. Men så er det noe som heter å ta forhåndsregler da...Og ikke komme i den situasjonen i det hele tatt,..

"Men så er det noe som heter å ta forhåndsregler da...Og ikke komme i den situasjonen i det hele tatt,.."

Vel, jeg har en gutt på 6 år, selv om jeg gikk på pillen...

[Prinsessemamma]

Skjønner jeg problemstillingen riktig, barnet er registrert/døpt med både fornavn og mellomnavn. Og så er dere ikke enige om hvordan dere skal bruke disse ?

Hvis svaret er ja, så må jeg bare være ærlig og skjønner ikke hvorfor dette er et stort problem ?

Samboeren min har to navn, faren hans har alltid brukt mellomnavnet og moren alltid kun fornavnet. Selv velger han å bruke begge, det plager han ikke når mor/far bruker kun det ene navnet.

Min sønn har også to navn, og som regel så bruker vi begge. Men det hender at vi kun bruker første navnet. Men gutten er ikke forvirret, han reagerer allikavel på navnet.

Hvorfor er det så viktigt at dere må bli enige om hvordan dere skal bruke navnet ?

Kan ikke bare du bruke det slik det passer deg, og hun som det passer henne ?

Når barnet blir eldre så kommer det sannsynligvis til å velge selv etter sin smak, om det ønsker å bruke kombinasjonen eller kun et navn.

Syns det er unødvendig å krangle om noe slikt, men når du er nå i den situasjonen så kan du jo bare prøve å kommunisere med dama på en voksen måte, saklig og forklare hvorfor du mener det du mener. Og håpe at hun muligens endrer mening, men hvis ikke hun gjør det så er det svært lite du kan gjøre. Og du må vurdere om det er verdt det å ødelegge samarbeids miljøet for noe slikt. Du må tenke litt framover, dere må samarbeide om en del ting i framtiden. Og det er ofte lurt å tenke nøye, om det er verdt å lage bølger over.

Hvis problemstillingen er at barnet ikke har fått registrert navnet/ikke døpt. Og dere ikke kommer til enighet så foreslår jeg at dere kontakter familievernkontor for å få hjelp til å komme til en løsning dere kan leve med.

Grei nok hvis det er sånn at man presenterer barnet for omverdenen som Hans Olav, men hjemme til daglig ikke bruker begge navn eller varierer hvilket av navnene man bruker (slik som hos dere). Men hvis mor presenterer barnet som bare Olav, og det er _kun_ på papiret han heter Hans Olav (og at alle andre ikke nødvendigvis vet at han har to navn), mens far svarer folk som spør at barnet heter Hans, da synes jeg det blir litt rart altså, og kan derfor skjønne trådstarters frustrasjon. Barnet kan jo ikke gå rundt å hete ett navn hos mamma (og de han omgås rundt henne) og ett annet navn hos pappa. Jeg mener, i motsetning til flere i denne tråden, foreldrene her må bli enige om hva de skal kalle barnet ellers blir det helt merkelig.

[Prinsessemamma]

Dere må bli enig, drit i hvem som har rett eller mest logikk på sin side. Hvis mor ikke er fortrolig med å bruke Hans til daglig, og du ikke Liker Olav alene, så får dere rett og slett droppe det og finne et nytt navn som dere begge liker. For barnets skyld må dere, både i denne saken og fremtidige saker og avgjørelser som angår barnet, prøve å legge godvilje til, inngå kompromiss, prøve å se saken fra den andres sted og kanskje gi etter en gang i blant. Det viktige her er tross alt at dere har fått den store og viktige oppgaven å oppdra et barn, være rollemodeller og forbilder og forme barnet til den personen det skal bli.

Lykke til med navnevalget!

[mumitrollet]

Men bare det faktum at vi var enige frem til barnet var en uke gammel; Da bestemmte hun seg for dette; Also etter at vi begge hadde presentert barnet for omverdenen under sitt første navn; Det faktum burde vel holde at ikke hun kan finne på å endre navnet nå.

Da hadde hun vel funnet ut at navnet ikke passet likevel, da. Sønnen min hadde flere navn et par uker, han...

[ekte nick]

Syns nå du høres like sta ut som moren, jeg da.

Kan du ikke foreslå for moren at dere begge kaller barnet for begge navnene (Hans Olav), og dersom hun ikke vil det, så kan DU kalle barnet for begge navnene. Eller gå over til å kalle barnet Olav. Eller fortsette å kalle ham Hans.

Barnet lider sikkert ikke noen nød av å bli kalt ulike ting, men lider mye mer nød av konflikten mellom deg og mor. For å si det på en annen måte: Den mest voksne av der kan jo gå over til å kalle barnet det den andre foreldren kaller barnet - fordi den mest voksne av dere syns at barnets beste (= fred og ro) er viktigere enn navnet.

Ettersom barnet blir større kommer han uansett selv til å velge navn. Barn har tendens til det. Dessuten får man kallenavn av omgivelsene. Mine nieser (ungdommer nå) heter feks Christine og Bente, men de kaller seg selv (og hverandre) Kine og Benna, og det gjør vennene også.

[Spirello]

Herregud, ikke rart det er krig! La henne kalle ungen Olav eller Hans eller hva det måtte være, så bruker du bare begge navna. Ikke noe rart det da. Vet om mange unger som har kallenavn som kun mor eller far bruker. Unger takler det skjønner du..

Sønnen vår han to navn, hender jeg bruker begge, mens faren hans bruker kun første fornavn. Kan legge til at det var jeg som ville ha et fornavn til, men faren ville egentlig ikke det. Men vi forhandla litt og kom frem til en løsning. Jeg fikk lagt på et fornavn til, og gutten fikk mitt mellomnavn og farens etternavn. Lagt navn da, men pytt!

[Gjest Persille]

Det er vel ikke bare eksen som er dum og sta her, skulle jeg mene...Hører ikke helt bra ut du heller... Det virker som om dere at større problemer dere imellom enn bare navnet på barnet - hvorfor få et barn med en dame som du ikke har tenkt å være sammen med uansett?? Og så lenge et av navnene til barnet brukes, så ikke legg deg oppi det du - kall ham hva du vil og la eksen din ta sine egne valg...Og for barnets skyld - prøv å komme til kompromisser, det viktigste er ikke å ha rett, men at barnet har det bra!

"hvorfor få et barn med en dame som du ikke har tenkt å være sammen med uansett?? "

Det er vel ikke akkurat sikkert at han hadde noe valg når hun først ble gravid da...

[skygge]

Men bare det faktum at vi var enige frem til barnet var en uke gammel; Da bestemmte hun seg for dette; Also etter at vi begge hadde presentert barnet for omverdenen under sitt første navn; Det faktum burde vel holde at ikke hun kan finne på å endre navnet nå.

Vi klarte til og med å sende inn navnet Celine til folkeregistreret, men så fant vi ut at det navnet passet bare ikke på jenta vår. Så vi ringte inn og hørte, og det var mulig å ombestemme seg siden de nettopp hadde mottatt lappen.

Og i dag så heter hun noe helt annet... så det går an at når man blir litt kjent med barnet at man føler bare at navnet ikke passer i det hele tatt

[sammfunnskritiker]

Finn deg en skikkelig grunn, å lage en krangel av.

[Velouria]

Men bare det faktum at vi var enige frem til barnet var en uke gammel; Da bestemmte hun seg for dette; Also etter at vi begge hadde presentert barnet for omverdenen under sitt første navn; Det faktum burde vel holde at ikke hun kan finne på å endre navnet nå.

Jeg har skjønner godt at man ikke klarer å bestemme seg for hvilket navn som passer best for barnet, og det er jo ingen regel som sier at man skal bruke det første av to fornavn.

Mine hadde mange navn før vi ble enige og fortrolige med navnene til våre barn.

Vi bruker navnene til jentene om hverandre (eller de tusen kallenavnene de har) og de har ikke noe problemer med det, men innimellom forteller de oss hva de vil at vi skal bruke.

Kanskje dere problematiserer dette mer enn nødvendig?