Barnet mitt stjeler....

[Gjest hjelp meg nå dere]

Barnet mitt er 6 år og jeg har opplevd tre ganger nå å finne ting som ikke er barnet mitt sine ting i lommer/ransel.

Når jeg tar det opp sier h*n ingenting......bare "vet ikke"....

På butikker tør vi ikke lengre la h*n gå alene rundt, i frykt for at noe skal havne i lomma....det er fælt å mistenkeliggjøre sitt eget barn.

Hvordan bør vi gripe dette an?

[Gjest midia]

Kan bare si deg det at du ikke er alene om å ha et barn som stjeler, på jobb (jobber med barn) har vi flere barn som stjeler med seg saker og ting både fra oss og andre barn.

Vet ikke helt hva som kan gjøres med dette, men en ting er sikkert å det er at vi må fortelle dem at dette ikke er akseptabelt og la det få konsekvenser.

Du må bestemme deg for en konsekvens og si at neste gang barnet stjeler så inntrer konsekvensen og da må du holde det du lover.

Lurt om du informerer lærer om at barnet ditt kan plukke med seg ting sånn at de er litt obs og samarbeider med deg.

Hvis de ikke vet noe om dette så er det så lett å få "feil inntrykk" av dere.

Lykke til!!

[pekkaline]

Jeg har ikke opplevd det. Men butikktyveri er jo en alvorlig sak. Jeg tror jeg hadde fortalt barnet en skrøne uten at det henger sammen med mistanker der og da. Fortell om en gutt-jente som ble tatt for tyveri, og hva som videre skjedde. Eks at den som så at noe ble stjålet ropte og skrek om tyv, at alle folkene kikket på barnet helt til politiet kom.....Jeg ville gjort noe slikt. Jeg har fortalt ungene mine at det kan ikke nytte å gjøre seg til kjeltring for en liten sjokolade eller hva det mått være, og at alle butiker har alarmer som utløses av strek koder. (delvis løgn for kanskje noen mangler alarm enda) De har ingenting å gjøre i butikker når de ikke har penger med seg, er de med venner så kan de vente utenfor kassa.

Det er vondt å ikke kunne stole helt på sine egne. Her i huset ble en beskyldt for å ha tatt en sjokolade fra en annen. Jeg snakket alene med hver og en, ingen hadde tatt den . Man vet at en av de lyver, og det er vondt å måtte si det til dem. Jeg setter tillit veldig høyt her i huset, og jeg ble nok litt hissig. Dette handlet bare om en sjokolade, men de fikk merke at det likegodt kunnevært en gullbarre for min del. Løgn er det verste jeg vet. Jeg tror de tenker seg om to ganger før det skjer igjen her i huset.

Lykke til!! Det ordner seg nok

[Gjest For tiden anonym]

Høres "normalt" ut for alderen!! Viktig at dere er konsekvente og ar h*n ikke får beholde det som er tatt. Å si, dette må du ikke gjøre, virker ikke. Når min pode stjal godterier på butikken, måtte han pent nødt til å gå tilbake til butikken å levere det tilbake... Han har ikke tatt noe igjen... Ble nok for pinlig......

[sammfunnskritiker]

Jeg tror mange barn ikke skjønner eller har motiv for å stjele. Jeg tror at ting kan havne i lommen, uten at intensjonen var å stjele. Barn har jo hukommelse som en gullfisk og konsentrasjon som et ekorn. Jeg tror at barn i sin tankeverne og lekverden, glemmer at de leker, ser på, holder på noe som er noen andre sitt.

Jeg tror alle barn tar noe, som er andre sitt.

Jeg tror det lønner seg å si; Denne ballen er ikke din, jeg tar den med til butikken, barnehagem, naboen el. den man tror det er sin. Si til barnet at det er viktig å ikke ta med saker som er andres, fordi da kan andre bli lei seg. Hvordan hadde det blitt for deg om noen skulle tatt med seg formel 1 bilen din?

Jeg tror det er kjempeviktig å ikke gi barnet skam/skyldfølelse, eller følelser som gjør at barnet nekter/ikke vil snakke, eller tørre fortelle deg viktig informasjon når "eier" skal oppspores.

Jeg tror, alle barn blir fristet og stjeler i løpet av barneårene.