Hvilke ting er forbudt hos dere med barn 1-2 år?

[sommerkreps]

Har en sønn på 17 mnd og lurer litt på om vi er for strenge/for lite strenge..Han blir så utrolig forbanna når han får nei..skjønner jo at det er naturlig da, men jeg synes han er helt ekstrem. For hver minste ting han ikke får lov til legger han seg somregel ned på gulvet og hyler skikkelig..noen ganger et kvarter i strekk (og da har vi avledet han med mange ting som tilslutt fungerer). Det jeg kommer på nå som er forbudt er: slå (eller andre skadelige ting mot mennesker men det er ikke noe annet enn slåing i grunn han gjør), kaste mat, leker o.l hardt i gulvet som han tydelig gjør med vilje, spre maten utover hele bordet, dra i ledninger og støplser og sånn, pappas mobil, ta glass o.l som står på bordet, bite på dvd-cover, rive ned bøker el filmer fra hylla, skru på knotter på komfyr og oppvaskmaskin...(sikkert noe mer og men kommer ikke på noe akkurat nå..)

Kanskje dere har tips også til hvordan han "raskest mulig" kan kommer over i en fase hvor han tar et nei for et nei litt raskere;)? (Han reagerer ikke så kraftig i barnehagen som hjemme når han får nei..er det naturlig?)

[Gjest håper jeg da.....]

jøss, du beskriver jo gutten min du ;o)

Tror man bare må være konsekvente og ta tiden til hjelp. De skjønner nok neièt, men å ville høre på det er jo noe helt annet. Viljen er sterk i den alderen.

De blir større og får bedre språk utover to års alderen, da blir det nok liiitt lettere.

[mumimamman]

Ja og alt det der. Kjente det så utrolig godt igjen :-) Har en sønn på 17 mnd selv og vet godt hva du mener. Synes ofte jeg ikke har gjort noe annet enn å fly rundt å si nei, noe som fører til at han igjen blir sint og frustrert, slenger seg ned på gulvet og begynner å skalle og dunke med hodet.

Men har begynt med noe i det siste som jeg merker at hjelper. For det første så har jeg prøvd mer å overse div "småting" som ikke er farlig for han, som f.eks å rote i dvder ol. De er i en utforskings alder og må få lov til å finne ut av ting. Til en viss grense da så klart:-)

Når det kommer til ting som er farlig å drive med, forklarer at dette får han ikke lov til og hvorfor, så tar jeg han bort. Prøver å unngå ordet nei mest mulig og har gitt litt friere tøyler der det er mulig. Dette har hjulpet mye.

Du skal se at når de har fått mulighet til å utforske litt, så er ikke tingene så interessante lenger:-)

[jubalong70]

Akkurat slik tror jeg de fleste med barn på den alderen har det

Minsten hos oss er også 17 mnd, og mye av dagen går med til å si nei.

Og jeg sier nei til akkurat de samme tingene som du gjør

Og minsten hos oss kan også få skikkelig raserianfall hvis ting ikke blir som han vil.

Innimellom er det bare det å gå ut som hjelper når han sitter skikkelig fast i sinnet sitt. Og ute er det greit å være, der er det mindre ting han ikke får lov til.

Det er ikke stort annet du kan gjøre en å fortsette å være konsekvent. Jeg prøver å ikke høres sint ut når det ikke er noe som er potensielt farlig, eller fryktelig dyrt!

Men slår han, eller klatrer opp ved TV'n - da kommer sintstemmen frem når jeg sier nei.

Han lystrer ikke noe mer, men jeg har en teori om at han da skjønner at dette virkelig er alvor.

Og erfaringen med de to eldste jeg har er at det går over etterhvert. Men som regel nærmer de seg 2 før det roer seg skikkelig.

[Ulrikke]

Jøss, er det hjemme hos oss du har vært???

Hihi.

Bare at snuppa er 16 mnd, og jente da

Jeg tror nok det bare ER sånn, og gleder meg til det roer seg!

[Åsemor]

Jeg gidder ikke å prøve å avlede så veldig. Sier noe sånt som at "for min del kan du gjerne hyle, du får aldri lov til å slå uansett", eller "du kan hyle så lenge du vil, jeg ombestemmer meg ikke" eller sånne ting. Så hender det jeg spør "er du ferdig å hyle snart?" etter en stund og da er hun gjerne det.

Så er det bare å være konsekvent. Hele tida, selv hvor slitsomt det er. Om hun klatrer opp på stuebordet 3 ganger, tar jeg henne ned hver gang. Om hun klatrer opp 20 ganger tar jeg henne fortsatt ned hver gang. Til slutt skjønner hun at jeg faktisk ikke kommer til å gjøre noe som helst annet enn å ta henne ned, og da gidder hun ikke. Men etter den 12.gangen kan det være fristende å rope og kjefte litt, gi henne et glass melk eller bare la henne klatre opp på bordet.

[Mrs. Wallace]

Vi har forbud mot omtrent de samme tingene som dere med vår halvannetåring. Og ja, hun blir ufattelig forbanna, for hun har et enormt temperament. Men det går over. )

[sammfunnskritiker]

Jeg liker ikke å ha forbud i hjemmet. Når mine barn var så små, tok vi alltid frem og kikket på sakene som barnet viste interesse for. Da mener jeg virkelig alt. Undersøkte og kikket på det sammen, og avsluttet alltid med "nå er vi ferdig, nå kan karin sette på plass".

Jeg syns det ligger mye læring for barn å kunne studere sakene vi har i hjemmet. Derfor har vi i grunn ikke hatt så mye "hyl og skrik", men heller sett det som hyggestund for barnet , søsken og oss voksne.

I forhold til å slå...., så har det vel heller ikke vært så aktuell problemstilling. Tror jeg sier "Nei, ikke lov å slå eller vi ignorerer det og responderer ikke atferd vi ikke ønsker mer av.