Hva burde være det "riktige" svaret fra framor?

[Gjest sur mor (så da vet du hva hun svarte)]

Scenario: Et barn skal være med farmor og farfar, fetter og tante (=datteren til farmor) på dagstur, og er like før avreise litt molefunken fordi h*n også vil ha med en av foreldrene, men det er ikke plass i bilen.

Barnets mor forteller dette til svigermor/farmor, for at de skal være litt observant på situasjonen.

Hva er den gode farmors reaksjon?

"Det vil nok gå så fint, så! Vi skal følge godt med så ikke X føler seg tilsidesatt."

eller

"Da håper jeg ikke h*n er så veldig molefunken, for vi skal jo gå litt, og da kan det blir litt slitsomt for oss."

[Lillemus]

Hun burde selvfølgelig svart det første, men om jeg forstår deg rett så svarte hun det andre.

[Velouria]

Det er slvsagt helt klart at hun burde si det første, men ingen av oss handler alltid rett. Farmor mente det sikkert i vondt, selvom det er vondt å høre.

[Gjest sur mor (trist mor er vel mer dekkende)]

Det er slvsagt helt klart at hun burde si det første, men ingen av oss handler alltid rett. Farmor mente det sikkert i vondt, selvom det er vondt å høre.

Nei, jeg får da håpe at det ikke var så vondt ment som oppfattet, men det føyer seg inn i rekka av ørten andre svar og kommentarer av tilsvarende type.

Barnet har bl a sagt at h*n tror at farmor er mer glad i sitt datterbarn enn i h*n.

[Gjest Synes nå jeg]

Regner med hun svarte det siste, og er det så ille da? Jeg skjønner godt at hun ikke vil ha med en deppa unge på tur, både for ungens og hennes egen del.

Om ungen er trist og lei fordi foreldrene ikke kan være med, er det vel best at h*n blir hjemme.

[Velouria]

Nei, jeg får da håpe at det ikke var så vondt ment som oppfattet, men det føyer seg inn i rekka av ørten andre svar og kommentarer av tilsvarende type.

Barnet har bl a sagt at h*n tror at farmor er mer glad i sitt datterbarn enn i h*n.

Da er det jo en greie du og mannen din bør ta opp med farmor! Kanskje aller helst mannen din siden det er hans mor.

Jeg har hatt (og har) fighter med farmor her også, men gudskjelov har barna aldri tvilt på hennes betingelsesløse kjærlighet til dem, og ikke jeg heller.

løvemammen i meg ville straks gått til angrep på henne, men fornuften sier at dette bør snakkes om i rolige former. : )

Lykke til.

[Gjest togli]

Hun burde svart det første, men jeg hadde aldri giddet å bry meg dersom hun svarte på den andre måten. Skal man ta seg nær over slikt, går det mest utover en selv:-)

[Gjest trist mor, trådstarer]

Regner med hun svarte det siste, og er det så ille da? Jeg skjønner godt at hun ikke vil ha med en deppa unge på tur, både for ungens og hennes egen del.

Om ungen er trist og lei fordi foreldrene ikke kan være med, er det vel best at h*n blir hjemme.

Barnet var ikke "trist og lei" - ikke noe gråt el lign, bare litt molefunken fordi det syntes det var litt urettferdig at søskenbarnets mor skulle være med. Hadde ingen mor vært med hadde det ikke vært et spørsmål i det hele tatt, til tross for at disse besteforeldrene sjelden tar med barnebarnet på ting. Er år og dag siden sist.

Farmor så jo at barnet så helt ok ut, og jeg ville tro at når de for første gang på så lenge hadde tatt initiativ til opplegg at hun ville strekke seg litt lenger for å være sikker på at alle har det bra.

[Gjest trist mor, trådstarer]

Hun burde svart det første, men jeg hadde aldri giddet å bry meg dersom hun svarte på den andre måten. Skal man ta seg nær over slikt, går det mest utover en selv:-)

Ja. det har du rett i, for det er bare jeg som blir lei meg og skuffet over avvisende farmor.

Ja bortsett fra den gangen barnet sa at h*n trodde farmor var mer glad i datterbarnet, da.

Men det er ikke så lett å bestemme seg for å la være å føle noe. Man kan bare gjøre noe med sine handlinger og unnlatelser.

[Gjest togli]

Ja. det har du rett i, for det er bare jeg som blir lei meg og skuffet over avvisende farmor.

Ja bortsett fra den gangen barnet sa at h*n trodde farmor var mer glad i datterbarnet, da.

Men det er ikke så lett å bestemme seg for å la være å føle noe. Man kan bare gjøre noe med sine handlinger og unnlatelser.

Jeg forstår at det ikke er lett å la være å føle noe. Det man føler kan man ikke styre...

Jeg tipper du har en generell følelse av at farmor forskjellsbehandler barnebarna?

Ikke lett å si hva du bør gjøre her. Er det virkelig reellt at så skjer, så bør du kanskje ta en prat med henne (helst bør vel pappaen gjøre det..). Noen ganger kan man likevel føle slike ting uten at det egentlig er hold i følelsene. Da kan man prøve å finne alle positive lyspunkter og øve seg på å legge mest vekt på dem :-)

[Zombiebob]

Barnet var ikke "trist og lei" - ikke noe gråt el lign, bare litt molefunken fordi det syntes det var litt urettferdig at søskenbarnets mor skulle være med. Hadde ingen mor vært med hadde det ikke vært et spørsmål i det hele tatt, til tross for at disse besteforeldrene sjelden tar med barnebarnet på ting. Er år og dag siden sist.

Farmor så jo at barnet så helt ok ut, og jeg ville tro at når de for første gang på så lenge hadde tatt initiativ til opplegg at hun ville strekke seg litt lenger for å være sikker på at alle har det bra.

Molefunken.

Et flott ord som brukes altfor lite!

[Gjest trist mor, trådstarer]

Jeg forstår at det ikke er lett å la være å føle noe. Det man føler kan man ikke styre...

Jeg tipper du har en generell følelse av at farmor forskjellsbehandler barnebarna?

Ikke lett å si hva du bør gjøre her. Er det virkelig reellt at så skjer, så bør du kanskje ta en prat med henne (helst bør vel pappaen gjøre det..). Noen ganger kan man likevel føle slike ting uten at det egentlig er hold i følelsene. Da kan man prøve å finne alle positive lyspunkter og øve seg på å legge mest vekt på dem :-)

Pappaen har tatt det opp med hemme, etter at uttalelsen fra barnet om at hun nok var mer glad i søskenbarnet. Hun bedyret at barnet hadde oppfattet dette feil, men har ikke gjort noe for å rette opp det inntrykket hun gir barnet.

[pekkaline]

Huffda, den siste regner jeg med..... Noen ganger så tenker de høyt skulle en tro her. Sendte du barnet ditt med dem? Alt gikk fint?

[Gjest togli]

Pappaen har tatt det opp med hemme, etter at uttalelsen fra barnet om at hun nok var mer glad i søskenbarnet. Hun bedyret at barnet hadde oppfattet dette feil, men har ikke gjort noe for å rette opp det inntrykket hun gir barnet.

La henne få litt tid på seg. Nå er hun nok mest opptatt av å forsvare seg. Når hun får tenkt seg om, kan det tenkes at hun prøver å endre seg litt slik at sønnen deres kjenner at hun er like glad i han.