Nattskrekk

[Gjest Noen som har erfaringer eller kunnskap om dette?]

Gutten min på 3,5 år er begynt å få en del natteskrekk en stund etter han har lagt seg. Han virker til å hallusinere, ser ting på puten og sengegavlen. Gråter og er tydelig redd, jeg når ikke inn til han, får ikke kontakt. Nevnte det for helsesøster, hun snakket om at mange som nettopp er sluttet med nattbleie er så redde for å tisse på seg at det ofte var problemet. Forstod det slik at vi skulle prøve å sette han på do, når dette skjedde. Det kan vel ikke være så enkelt? Bør vi ta undersøkelser for dette, eller er det bare slik det er?

[Kalevala]

Hei.

Vår sønn har hatt nattskrekk. Jeg husker ikke helt når det startet, men tipper at han var rundt 2 - 3 år. Han fyller 7 i år, og har ikke hatt det på minst ett år. (Det gikk opp for meg da jeg leste innlegget ditt.)

Det startet typisk etpar timer etter at han hadde sovnet for kvelden. Aldri senere på natten.

Jeg kunne høre med en gang fra stua at det var nattskrekk, for gråten var helt annerledes enn ved "vanlig" mareritt eller sutring i søvne.

Da gikk jeg (eller mannen min) opp med en gang, og fant ham som regel sittende i senga. Han var tydelig redd, hadde øynene oppe, og "så" noe foran seg som skremte livet av ham. Hylte, gråt sårt, og vekslet mellom å klamre seg fast til oss og dytte oss vekk. En gang forsøkte jeg å sette ham ned på gulvet, og da tok han beina fatt og løp avgårde bortover gangen. -Flyktet fra det som skremte ham.

Vi fant ut at det beste vi kunne gjøre, var å sitte der hos ham, holde rundt ham, og snakke rolig til ham; "Ja - mamma er her. Jeg er her hos deg. Snart kan du sove igjen."

Det varte sjelden mer enn 10 minutter (selv om det føltes som en evighet), og etterpå sov han fredelig til dagen etter. Hvis vi forsøkte å spørre om han husket noe da, forstod han ikke hva vi snakket om.

"Anfallene" kom gjerne i serier på 2 - 3 netter, og var så fraværende mange uker.

Jeg leste endel om nattskrekk på nettet, og det beroliget meg - så vi har ikke kontaktet legen vedr. dette.

Imidlertid har han vært utredet for barnemigrene, og jeg har lest at disse to plagene noen ganger (men ikke alltid) henger sammen. Ikke at de utløser hverandre, men at barn med nattskrekk ofte også er plaget av migrene.

Her er en lenke:

http://www.oblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050421/NYHETER/230525/-1/nyheter

[hunnybunny]

Vår sønn er også plaget med nattskrekk med ujevne mellomrom.

Da utarter det seg nesten identisk som med sønnen til Kalevala.

Det eneste vi gjør når dette skjer er at vi sitter hos han og trøster han. Sier at "mamma er her, jeg skal passe på deg" og sånne liknende fraser. Etter noen minutter roer han seg ned, og sovner igjen. Han husker heller ingenting fra dette om morgenen.

Dette begynte ikke før han var over 5 år, og nå fyller han snart 6.

Å ta gutten din opp for å evt sette han på do syns jeg bare høres ut som enda mer belastning for han, da det kan være skremmende at bli tatt for mye på, eller flytta rundt omkring.

[Gjest litt om nattskrekk]

Nei det er helt feil råd fra helsesøster! Jeg har vært på foredrag om nattskrekk, og mange barn blir mer urolige av å bli tatt opp. Man trenger ikke å prøve å vekke barnet eller ta det opp av sengen. Bare sitt der litt og trøst (slik som de nedenfor skriver). Det er helt vanlig at det er vanskelig å få kontakt med barnet. Det er ikke farlig.

Jeg forstod foredragsholderen som at det nærmest var noe kjemi i hjernen som forårsaket nattskrekk, så det er ikke noe å gjøre med. For ordens skyld: det har ingen ting med vonde drømmer å gjøre (de kommer mye senere på natten) og nattskrekk har heller ingen ting å fjøre med traumer eller vanskeligheter på dagtid.