Ingen fotballgutt: bør jeg presse han?

[Gjest efoll]

Sønnen min på 5 1/2 skal begynne på skolen til høsten. Han har spesielt tre gode kompiser, alle tre er fotballgutter. Gutten min har "bestemt seg" for at han ikke liker fotball. Han er en litt bedagelig type, liker å drive med rolige aktiviteter. Jeg er litt engstelig for at han skal falle utenfor på skolen, der sikkert de aller fleste gutta spiller fotball. Særlig i friminuttene.

Jeg har spurt flere ganger om han vil begynne på fotballen. Han vil ikke. Vi er heller ingen "fotball-familie", selv er helt analfafabet når det gjelder alt som har med baller å gjøre (er det arvelig?!?).

Bør jeg allikevel mildt "presse" han til å forsøke seg på fotballtreningen? Er det veldig feil å lokke med gaver? Hvem vet om han kanskje synes det er bittelitt ok når han først er der? Innerst inne tror jeg ikke deter noe vits, jeg kjenner han og tror nok ikke han har fotball-genet.

Er det helt krise å ikke være med fotball?

Har noen av dere sønner som ikke liker fotball?

[Atene]

Min tiåring kan heller ikke fordra fotball. Når han er så klar på at han ikke vil, ser jeg ingen grunn til å presse ham heller.

De fleste spiller fotball, men ikke alle. Han har alltid noen å være sammen med.

[Lillemus]

Poden her er omtrent null interessert i fotball, han synes det var kjempekult å være med pappa og noen andre på Lerkendal og se Rosenborg banke Molde, men å spille selv? Nah.

Og hvorfor skulle jeg presse ham til det? Jeg hadde tiltet selv om noen kom og skulle tvinge meg til å å begynne på ballett f.eks.

[ylvali1365381015]

Du skal aldri presse barna til å drive med hobbyer de ikke kan fordra! Det sier da seg selv? Er det ikke fint at folk er forskjellige og har interesser og ferdigheter i ulike retninger da? Og hva lærer du gutten din dersom du gjør det til en stor sak at han ikke har den samme hovedinteressen som mange andre gutter?

Han er bare fem år, jeg synes du foregriper begivenhetene og problematiserer unødig.

Med årene vil han enten fatte interesse for fotball fordi han inspireres av kompisene, eller finne andre aktiviteter å dele med dem. Det er lett å konstruere problemer når man bekymrer seg for sine barn. Så lenge han ikke avviker totalt fra normen på alle måter er det etter min mening sunt og bra at han tenker selv og følger sin egen vei. Så lenge han er sosial og har venner er det viktigste på plass.

Mvh,

[Gjest AveM]

Min sønn har ingen interesse for fotball, så det skal han selvsagt slippe å være med på.

[bangkok]

Bare en av mine to tvillinggutter på 7 1/2 spiller fotball.

Og han som ikke spiller fotball, får i stedet gitar timer, det var det han hadde mest lyst til.

Jeg kommer ikke til å presse ham til å bli med på noe han ikke har lyst til. Men han har vært med på et par treninger og kamper, bare for å se hvordan det er, og han står fortsatt for sitt valg.

Han er ellers fysisk aktiv, er mye ute og leker, og går på barneidrett og skicup . Hadde han vært mer stillesittende hadde jeg kansje hjulpet ham til å finne en idrett han liker.

[Gjest Ferisia]

"Han er en litt bedagelig type, liker å drive med rolige aktiviteter".

Du skal selvsagt ikke presse ham til å spille fotball, men en eller annen fysisk aktivitet bør han holde på med, og ikke bare seile på det at han er bedagelig anlagt.

[laban]

Fritidsaktiviteter man helst ikke vil være med på, er et ork både for deltakeren, treneren og foreldrene.

Man kan godt spille fotball i friminuttene selv om man ikke går på fotballtrening. Får han lyst fordi han blir med i friminuttet, kan dere jo ta en tur på trening for å se. Oppstår det noen form for utelukkelse fordi noen dominerende gutter bestemmer at bare de som spiller på laget, får bli med på leken (ballspill eller annet) på skolen, så ta det opp på foreldremøte. Skolen er heller ikke interessert i at ting fungerer slik, bl.a. fordi det kan føre til skarpe skiller mellom jenter og gutter (jeg vet at jenter også spiller fotball, men de faller ofte utenfor de "hardeste" frikvarter-kampene).

Hvis det finnes noen alternative fritidsaktiviteter som noen fra hans årskull er med på, kan du oppmuntre ham til å prøve en av dem. Det er mange som er innom litt av hvert de første skoleårene.

Skulle han bli mer interessert senere, er det ikke sånn at 5-årsalderen er avgjørende for karrieren. Men alle er ikke så glade i ball-/lagspill, og man oppnår lite ved presse dem

tror

[morsan]

Her kommer et svar fra nok en mor med en gutt som ikke er interessert i fotball! :-)

De fleste av kompisene fra barnehagen var mer interessert enn han, men det tok ikek lange stunda i første klasse før han hadde funnet seg vennerr som heller ikke var intr i fotball! :-)

Han har alltid hatt masse venner og har hatt andre fritidsaktiviteter.

Jeg synes derfor ikke du skal presse han til noe som helst, men det er uansett lurt å oppfordre ham til å være fysisk aktiv, da.

[ylvali1365381015]

"Han er en litt bedagelig type, liker å drive med rolige aktiviteter".

Du skal selvsagt ikke presse ham til å spille fotball, men en eller annen fysisk aktivitet bør han holde på med, og ikke bare seile på det at han er bedagelig anlagt.

Snu på det : "Han liker bare å drive med ting som krever fysisk styrke, han er nok en aktiv type" = han bør iallefall drive med noe som krever andre ferdigheter, tegning, musikk, drama, sjakk...Ikke bare flyte på at han er "en aktiv type".

Alle barn bør få muligheten til å utfolde seg på så mange områder som mulig.

Men i dag blir aktive typer favorisert framfor den mer rolige typen. Se etter den kvaliteten og muligheten som finnes i ditt barn heller enn å presse alle gjennom samme kvern. Å finne glede i det man gjør og bli verdsatt for den man er er viktigst.

Barn er som regel aktive i seg selv, og familien kan være aktive sammen, på tur feks. Å presse en uønsket fysisk aktivitet nedover hodet på barn og attpåtil kreve at denne skal dyrkes som en hobby er maktarroganse fra foreldrenes side synes jeg.

Ville noen feks drømt om å presse et aktivt barn til å sitte stille med frimerker eller sjakk to ganger pr uke?

Kanskje det finnes slike foreldre? Hva vet jeg...

[Mrs. Wallace]

Førsteklassingen min er en forsiktig type, fysisk sett. Han er redd for å gjøre ting han ikke mestrer, og har aldri vært særlig interessert i fotball og liknende aktiviteter. Vi har oppmuntret ham til fysisk aktivitet, men via lek og ting han synes er moro. Han er ute nesten hele tiden og beveger seg mye, og jeg har aldri presset ham til å bli med på fotball eller andre ting.

Nå har han vært med en del i skolens friminutter og på SFO, og fått lyst til å begynne selv. Vi har meldt ham på og er ganske spente på hvordan det går. Om det viser seg at han ikke liker fotballen, får vi finne andre aktiviteter med tiden som passer ham. Speideren, for eksempel, eller å spille et instrument.

[Gjest Ferisia]

Snu på det : "Han liker bare å drive med ting som krever fysisk styrke, han er nok en aktiv type" = han bør iallefall drive med noe som krever andre ferdigheter, tegning, musikk, drama, sjakk...Ikke bare flyte på at han er "en aktiv type".

Alle barn bør få muligheten til å utfolde seg på så mange områder som mulig.

Men i dag blir aktive typer favorisert framfor den mer rolige typen. Se etter den kvaliteten og muligheten som finnes i ditt barn heller enn å presse alle gjennom samme kvern. Å finne glede i det man gjør og bli verdsatt for den man er er viktigst.

Barn er som regel aktive i seg selv, og familien kan være aktive sammen, på tur feks. Å presse en uønsket fysisk aktivitet nedover hodet på barn og attpåtil kreve at denne skal dyrkes som en hobby er maktarroganse fra foreldrenes side synes jeg.

Ville noen feks drømt om å presse et aktivt barn til å sitte stille med frimerker eller sjakk to ganger pr uke?

Kanskje det finnes slike foreldre? Hva vet jeg...

Barn som er fysisk aktive gjør jo andre ting som ikke er så fysiske også. De sitter jo masse i ro i løpet av en skoledag f.eks.

Barnet til ei venninne av meg var "bedagelig anlagt". Han var på skolen, kom hjem og var inne hele dagen. Leste, spilte data, spilte tv-spill, bygget med lego osv. I dag er han 13 år og veldig overvektig.

ALLE har godt av å være i fysisk aktivitet, om du så er 8 eller 40 år.

[Ulrikke]

Ikke press ham!

Min stesønn som nå er 7 1/2 er akkurat lik. Moren hans mente at han MÅTTE jo spille fotball (min eldste stesønn gjør det, nemlig, og digger alt som har med fotball å gjøre). Han ble meldt på fotball samme året han begynte i 1.klasse, delvis mot sin vilje ("okei da, jeg kan vel prøve").

Det var ikke vellykket. Han var passiv på trening, gledet seg ikke, var glad hvis han var syk så han ikke kunne gå osv. Min samboer (og jeg) så dette lenge, moren mente han skulle prøve litt til. (Dette er ikke et angrep på moren deres altså, jeg liker henne kjempegodt, men akkurat her hadde vi ulikt synspunkt på en sak).

Han fikk slutte på vårparten i fjor. Da var han kjempelettet.

En ting foreldrene hans ER enige om, er at han skal gå på en type idrett, men at han selv skulle få velge hvilken, og bruke litt tid på å velge.

Valget falt på taekwondo (pappa'n drev MYE med det da han var ung). Han begynte i høst, og har vært på to graderinger, og har fått gult belte nå nettopp. Dette trives han med, og det passer mye bedre for ham som person. Det ser moren hans også, selvom det er pappa'n som følger opp dette mest (men det har jo med interesse å gjøre også).

Når det gjelder kompisene hans, så er de også fotballgale. Han går litt alene i friminuttene, faktisk - han gjør det... Men det er et par i klassen hans som ikke er fotballgale og heller vil gjøre andre ting, og som han sier "jeg kunne vært med å spille hvis jeg hadde hatt lyst, men det har jeg ikke"

Her passet det ihvertfall IKKE med fotball, og det høres ut som sønnen din er samme typen!

[Spirello]

Nei. synes ikke du bør presse han. La han heller finne ut av det selv, hvis han allikevel vil spille fotball med kameratene. Da jeg begynte i førsteklasse så meldte mamma meg på håndball med de fleste andre jentene i klassen. Dette var noe jeg ville være med på siden "alle andre" skulle det.. Visste ikke helt hva håndball var engang, bare at man skulle kaste ball. Men etter få uker og MYE neseblod så ville jeg ikke mer, og sluttet - det var ikke noe for meg. Mistet da litt av det sosiale med de andre jentene, men var sammen med dem på fritiden og på skolen, men de trente en del og dro på turer og sånt etterhvert som jeg ikke fikk vært med på. De ble en sammensveisa gjeng, og jeg falt etterhvert ut av gjengen, men fant meg andre venner på skolen som jeg har kontakt med den dag i dag. Så er nok ingen fare for gutten din. Man MÅ ikke noe som helst, Finnes nok av potesielle venner.

Du kan jo si til han at han kan prøve først (som jeg gjorde) og så kan han bestemme seg etter en stund om dette er noe han vil fortsette med. Hvis han sier nei nå, ville jeg ikke mast mer.

[Gjest efoll]

...så langt

Magefølelsen min sier at han ikke skal presses. Han går forøvrig på svømming nå, og jeg tror han skal fortsette med det. Men det er liksom ikke noe sosialt (kurs sammen med barn det ikke er naturlig å leke med ellers). Kanskje taekwondo hadde vært noe etterhvert, vet at de har det i nærmiljøet i hvert fall.

[ylvali1365381015]

Barn som er fysisk aktive gjør jo andre ting som ikke er så fysiske også. De sitter jo masse i ro i løpet av en skoledag f.eks.

Barnet til ei venninne av meg var "bedagelig anlagt". Han var på skolen, kom hjem og var inne hele dagen. Leste, spilte data, spilte tv-spill, bygget med lego osv. I dag er han 13 år og veldig overvektig.

ALLE har godt av å være i fysisk aktivitet, om du så er 8 eller 40 år.

Jada, det er jo så sant som du sier.

Men det er mye bra hjerneaktivitet som krever en viss konsentrasjon og fysisk ro. Det er ikke uvesentlig hva man gjør når man er fysisk inaktiv heller, selv om det i dag fokuseres nesten utelukkende på fysisk trening. Og det blir nesten et korstog mot en type mennesker, som sikkert føles ille for de barna som på død og liv skal endres og "forbedres" ifht en mal.

Det er ille dersom overvektige barn ikke finner glede i å være ute og leke og bruke kroppen. Men det at han er overvektig skyldes sikkert også andre faktorer. Selv kjenner jeg flere tynne, bleke og passive barn. OG et par trinne, men normalt aktive og glade barn.

[Atene]

...så langt

Magefølelsen min sier at han ikke skal presses. Han går forøvrig på svømming nå, og jeg tror han skal fortsette med det. Men det er liksom ikke noe sosialt (kurs sammen med barn det ikke er naturlig å leke med ellers). Kanskje taekwondo hadde vært noe etterhvert, vet at de har det i nærmiljøet i hvert fall.

Min fotballhater stortrives i speideren.

[morsan]

...så langt

Magefølelsen min sier at han ikke skal presses. Han går forøvrig på svømming nå, og jeg tror han skal fortsette med det. Men det er liksom ikke noe sosialt (kurs sammen med barn det ikke er naturlig å leke med ellers). Kanskje taekwondo hadde vært noe etterhvert, vet at de har det i nærmiljøet i hvert fall.

Svømming er kjempefint, men lurt om du kan få en kompis til å begynne sammen med han. Etterhvert som årene går er det lettere å få de til å dra på trening når de har noen å dra sammen med. det går jo tross alt med en del tid i garderoben, til venting og slikt, og det er hyggelig å dele det med noen man kjenner.

Svømming er jo ikke en ferdighet hvor du kan briljere i skolegården, slik som med fotball. Men etterhvert begynner de med litt svømming på skola. Men mange skoler har dårlig med svømmeopplæring nå, og det er veldig lurt å ta skjeen i egen hånd. Svømming er tross alt den eneste idretten du kan dø av å ikke kunne!! :-)

[Linnea78]

Nå nærmer sommeren seg, så hvorfor ikke gå innom sportsbutikken (eller en annen butikk) kjøpe en fotball og begynne å sparke med han? Slik at mamma og pappa viser at det faktisk kan være morro å sparke? Ellers er det jo ingen krise om han ikke liker fotball. På skolen der jeg jobber er det de store elevene som herjer på fotballbana. Det er to baner, men den minste (beregnet på småskolen) er sjelden i bruk. 1.klassingene er opptatt av helt andre spennende ting enn fotball. :-)

[Gjest prust]

Sønnen vår var ikke interessert i fotball da han gikk på barnehagen. Bestkompisen elsket fotball fra han var to år.... Vi var, som deg litt bekymret for hvordan det skulle gå, om han ville føle seg utenfor.

Han ble med på barneidrett, der de spiller noe fotball, men også gjør mange andre ting sammen. I løpet av første klasse begynte han å like fotball, og nå i andre klasse spiller han ofte fotball i friminutter og om ettermiddagen. Han kommer nok ikke til å "satse" på fotball, men han er nå såpass interessert at han ikke faller utenfor i sosiale sammenhenger.

Jeg vil virkelig anbefale barnidrett! Gutten vår vil gjerne fortsette med det i tredje klasse også!