Når det nye barnet ditt er ikke er en baby

[Gjest morentilfire]

Noen av oss har det tøffere i starten enn andre.

Jeg tenker på den moren som hentet et barn på 3 år.

Barnet skrek selvsagt ikke når det ble overbrakt.- Skrike var jo noe småbarn holdt på med.

Barnet var 'ganske umulig' i de to første årene. Kranglet, bet, sparket, var lei sg, var sur, etc hele tiden.

Moren var ganske nedfor, men hadde tro på nærhet og kosthold (whatever- min kommentar).

Når barnet var 'nede' hentet moren albumet med bilder og suvenierer fra hentereisen og spinnet historier om den. Og fortalte om hvordan hun selv gledet seg over barnet.

Men barnet fortsatte å spytte og klore.

En dag sukket moren og spurte:

Hvorfor er så så slem mot meg?

Da hadde barnet fått et språk for følelser sa: 'HVORFOR KOM DU SÅ SENT !! !! !!'

Det viste seg at barnet fra det var 2 (funnet) til det var 3 hadde forventet å blir hentet hver dag, og blitt skuffet hver kveld.

Denne mor og barn har det rørende flott idag, og vi synes dette er en erfaring som bør deles med nye og planlagte adoptivforeldre.

Særlig de som har et alternativ som barnløse og barnebarnløse.

Vennlig hilsen

[latinomama]

Selvfølgelig..............!

Fin historie å ta med seg.

klem

[Gjest dessie]

Har engang hørt en historie om et barn som var ca. 4 år på adopsjonstidspunktet. Det tok mange måneder fra tildelingstidspunktet til barnet ble hentet av sine nye foreldre. Norsk behersket barnet raskt og følgende melding kom: Når jeg blir stor skal jeg bli politi! For da skal jeg bestemme at ingen barn skal vente så lenge på å få mamma og pappa!

[Mia i dag:)]

Selvfølgelig..............!

Fin historie å ta med seg.

klem

Sånne historier blir jeg så rørt over...