Fokus på det negative

[Gjest AveM]

Høres ut som om disse to jentene er ganske like. Mi jente leker også helst med de som er yngre, særlig hjemme. På barnehagen har hun venner både blant femåringene og seksåringene.

Vi tenker også mye på skolestart, inkludert SFO. Broren går jo heldigvis på samme skole, men han har jo sine venner, og skal jo ikke måtte passe på henne... Hun kjenner litt 2-3 av de hun skal gå sammen med, men ingen av dem leker hun ofte med.

Jeg var likevel mer bekymret i høst, synes hun har modnet noe i vinter. Klamrer meg til de månedene som gjenstår før skolestart. Positiv fokus er nok spesielt viktig for henne, men det er slitsomt å alltid være positiv, når hun er så intens som hun er!

Det er forresten færre konflikter ute enn inne, og heldigvis er alle tre barna glade i å være ute, og vi bor på et sted, der jeg bare kan sende dem ut. Dager med mye innesitting er pyton - da blir det fort bråk og krangling.

Dagen i dag har forresten vært veldig fin. Hun og broren fikk være med meg på noen ærender, mens lillesøster var med pappaen og bestemor. Stor sats! Og ettermiddagn lekte alle tre ute med nabogutten. I kveld la vi lillesøster først, mens hun og broren fikk lov til å være lenge oppe og brette papirfrosker og skrive litt på pc'en :-)

Vi må nok bli litt flinkere til å ikke la lillesøster få lov til akkurat det samme som henne. Det er stas for henne å bli regnet blant "de store"!

Når jeg leser om jenta di kjenner jeg igjen så mye fra min sønn. Jeg fikk en påminnelse i går om å gi han kos og positive tilbakemeldinger. (Etter ditt innlegg) Det er jo så lett for å gjøre sånt når ting begynner å skli ut, men han trenger det hver dag

Jeg bekymret meg også for det med skolen, men han klarer seg faktisk veldig bra. Jeg tenkte han kanskje ville slite endel, men der tok jeg feil. Han klarte knapt å skrive navnet sitt da han begynte i 1. klasse. Han trenger å bli fulgt opp med lekser. Det nytter ikke å si at han skal gjøre dem, jeg må være tilstede nesten hele tiden, og han trenger påminnelser om at ordene trenger mellomrom. Han krever fremdeles langt mer enn de andre, men vi har slått oss til ro med at han er en person som har "makk" og trenger å bli pushet i gang. Sliten og lei kan jeg jo bli, men sånn alt i alt er ting langt mer positivt nå enn for noen år siden. Det er godt å se at han klarer seg på skolen. Der bekymret jeg meg mye på forhånd.

Som du skriver er det lurt å skille litt på alderen mellom henne og lillesøster. Jeg ville lagt lillesøster før henne. Her godtar barna at den eldste får være lengst oppe. Vennene deres har det jo også sånn. Når jeg øker våkentiden sier jeg det er pga at de fortjener det. f eks at de ikke leker støyende leker, er lett å legge og lett å få opp om morgenen.

Min sønn var sånn som aldri ville prøve noe nytt. Han begrunnet det med at det interesserte han ikke. Jeg visste at årsaken var at han ikke taklet et evt nederlag hvis han ikke klarte det. f eks å gå på skøyter, lære å sykle, svømme osv. Jeg sa ofte at jeg vet at han kan klare alt bare han tror på det selv og tør å prøve. Nå både tror og tør han, og han ser at han kan

*Revet med i kveld også*

[Liliaceae]

Når jeg leser om jenta di kjenner jeg igjen så mye fra min sønn. Jeg fikk en påminnelse i går om å gi han kos og positive tilbakemeldinger. (Etter ditt innlegg) Det er jo så lett for å gjøre sånt når ting begynner å skli ut, men han trenger det hver dag

Jeg bekymret meg også for det med skolen, men han klarer seg faktisk veldig bra. Jeg tenkte han kanskje ville slite endel, men der tok jeg feil. Han klarte knapt å skrive navnet sitt da han begynte i 1. klasse. Han trenger å bli fulgt opp med lekser. Det nytter ikke å si at han skal gjøre dem, jeg må være tilstede nesten hele tiden, og han trenger påminnelser om at ordene trenger mellomrom. Han krever fremdeles langt mer enn de andre, men vi har slått oss til ro med at han er en person som har "makk" og trenger å bli pushet i gang. Sliten og lei kan jeg jo bli, men sånn alt i alt er ting langt mer positivt nå enn for noen år siden. Det er godt å se at han klarer seg på skolen. Der bekymret jeg meg mye på forhånd.

Som du skriver er det lurt å skille litt på alderen mellom henne og lillesøster. Jeg ville lagt lillesøster før henne. Her godtar barna at den eldste får være lengst oppe. Vennene deres har det jo også sånn. Når jeg øker våkentiden sier jeg det er pga at de fortjener det. f eks at de ikke leker støyende leker, er lett å legge og lett å få opp om morgenen.

Min sønn var sånn som aldri ville prøve noe nytt. Han begrunnet det med at det interesserte han ikke. Jeg visste at årsaken var at han ikke taklet et evt nederlag hvis han ikke klarte det. f eks å gå på skøyter, lære å sykle, svømme osv. Jeg sa ofte at jeg vet at han kan klare alt bare han tror på det selv og tør å prøve. Nå både tror og tør han, og han ser at han kan

*Revet med i kveld også*

Betryggende å høre at det går greit med gutten din på skolen.

Jeg regner med å måtte følge opp ganske tett med lekser, men det er forsåvidt helt greit. Det viktigste er at barna har det bra på skolen, ikke mangler venner og klarer seg noenlunde greit.

Jeg ble så lettet da jeg så prust sitt innlegg og kjente meg så veldig igjen.

At du har et barn som klarer seg fint på skolen, er godt å høre, tatt i betraktning at han er/var lik våre jenter som førskolebarn!

[Gjest AveM]

Betryggende å høre at det går greit med gutten din på skolen.

Jeg regner med å måtte følge opp ganske tett med lekser, men det er forsåvidt helt greit. Det viktigste er at barna har det bra på skolen, ikke mangler venner og klarer seg noenlunde greit.

Jeg ble så lettet da jeg så prust sitt innlegg og kjente meg så veldig igjen.

At du har et barn som klarer seg fint på skolen, er godt å høre, tatt i betraktning at han er/var lik våre jenter som førskolebarn!

Ja, jeg er så glad for at det fint på skolen, for jeg fryktet at han ville henge etter ganske så kjapt. Han hadde litt konsentrasjonsproblemer de første to åra, men lærte veldig mye til tross for det. Jeg synes det er flott at han fikk med seg alt selv om han arbeidet dårlig i timene Jeg har hatt fin kontakt med skolen hele veien, og det synes jeg har vært veldig bra.

Er din eldste datter flink og pliktoppfyllende? Det er min eldste datter, så overgangen har vært stor. Hun gjør det hun skal gjøre uten at jeg må følge med, mens sønnen min må følges opp hele veien. Nå som han går i 3. klasse gjør han heldigvis lekser ofte uten at jeg må be han om det. Jeg må sjekke at han ikke har slurvet da, og nå vet han at jeg ikke godtar slurv. Det blir bare ekstraarbeid for han.

Det er sikkert også noe der med å havne midt i mellom. Ikke er de eldst, heller ikke yngst. Den eldste har mange fordeler ved å være eldst, den yngste får lov å være liten. Men hva med den midt i mellom..? De sliter med å være like flink som den eldste, samtidig som det kreves mer av den mellomste enn den yngste. Jeg forsto det sånn at du bare har jenter, så det blir jo nesten verre. Han er eneste gutten i flokken her, så der føler han seg spesiell. (Jeg har 3 jenter også)

Du ser at det er problemer nå, så det tror jeg kan være positivt. For da går du inn for å løse noen av dem allerede nå. Jeg synes alderen rundt 6 år var litt vanskelig også. Det blir bedre Hvis jeg ikke husker feil virket min sønn ganske likegyldig når jeg korrigerte han, han lo meg rett i fjeset. Det har han sluttet med!

Alt er bedre nå, men vi arbeider videre. Håper dere også kan tenke slik Nyte hver dag som går bedre!