Litt småirritert..

[Gjest Sutre litt..]

Min sønn har vært hos faren sin i påska. Han går 3. trinn. Han har vært endel sammen med sin tante som er spesialpedagog. Sønnen min ble levert i kveld med beskjed til meg om at han bør øve seg mer på å lese, for det mener tanta.

Sønnen min sier han hadde lest to sider fra en bok for henne, hun ba han om å lese.

Da jeg var endel av denne familien hadde hun han aldri på fanget, og jeg syntes hun alltid snakket med han kun for å analysere om hanutviklet seg riktig. Først snakket hun med han, så kom hun med sin vurdering. Jeg savnet at hun bare var en tante, ikke spesialpedagogen. Må nevne at andre barn ble analysert på samme måte.

Nå er jeg altså irritert over denne lesetesten av han. Tenk om hun kunne hatt denne lesestunden for bare kosens del..

Hvordan ville dere reagert?

[Lillemus]

Med mindre dette er noe som skjer ofte så hadde jeg ikke orket bry meg tror jeg. Skjer det ofte så vil det jo bryte ned selvtilliten til gutten, men to ganger i året tåler han nok. Men at det er tåpelig gjort av tanten er det jo ingen tvil om! Selv om hun sikkert mener det godt.

[Gjest togli]

Jeg hadde nok ledd og priset meg lykkelig over at jeg ikke var like hysterisk som tante ;-)

Skjønner allikevel at du blir litt irritert, men prøv å heve deg over dette! Tante har kanskje ingen barn selv?

[Gjest Sutre litt]

Jeg hadde nok ledd og priset meg lykkelig over at jeg ikke var like hysterisk som tante ;-)

Skjønner allikevel at du blir litt irritert, men prøv å heve deg over dette! Tante har kanskje ingen barn selv?

Du har rett. Jeg får heve meg over det. Hun har ingen barn, nei ;-)

[Gjest Sutre litt]

Med mindre dette er noe som skjer ofte så hadde jeg ikke orket bry meg tror jeg. Skjer det ofte så vil det jo bryte ned selvtilliten til gutten, men to ganger i året tåler han nok. Men at det er tåpelig gjort av tanten er det jo ingen tvil om! Selv om hun sikkert mener det godt.

Han legger nok ikke merke til denne analysen, heldigivs. Det var bare så sårt å å få dette slengt i trynet når han kom hjem i går. Hadde gledet meg sånn til å se han igjen. Blir litt lei meg på hans vegne når han blir vurdert utfra hva han kan, og ikke for hvem han er.

[Gjest togli]

Du har rett. Jeg får heve meg over det. Hun har ingen barn, nei ;-)

Det ante meg nok at hun ikke hadde egne barn;-)

Slike folk har ofte god tid til å bry seg om andres barn, både på godt og vondt ;-)

[linko]

Jeg har en venninne som er logoped. og hun har "motsatt" problem. Hun prøver bevisst å ikke kommentere tantebarnas språkutvikling fordi hun vet at mora ikke liker det, men samtidig får hun spørsmål etc fra mora som i noen få situasjoner ser på henne som en fagperson... ikke enkelt det heller.

Jeg har også en søster som er spesialpedagog og barnevernspedagog (har jobbet mye med autister). Ser at hun behandler barna våre annerledes enn andre slektninger. Gir aldri etter, er veldig konsekvent etc - glemmer ikke da 2-åringen gikk hylende i bare trusa etter henne da hun skulle hente posten, og prinsippet var at hun fikk være med dersom hun kledde på seg (ca 300 meter til postkassen - uten trafikk). Da de kom tilbake gikk søstra mi fortsatt 10 meter foran med 2-åringen hylende bak.... uansett striks tante, så er hun nok favoritt-tanta til begge ungene mine :-)

[mumimamman]

Han legger nok ikke merke til denne analysen, heldigivs. Det var bare så sårt å å få dette slengt i trynet når han kom hjem i går. Hadde gledet meg sånn til å se han igjen. Blir litt lei meg på hans vegne når han blir vurdert utfra hva han kan, og ikke for hvem han er.

Jeg synes dette var unødvendig av tanten og skjønner godt at du reagerer. Men som nevnt tidligere, prøv å heve deg over det.

Hvis det samme skjer igjen kan du jo kanskje ta det opp med henne, og forklare hva du synes om at hun holder på slik?

[Lillemus]

Jeg har en venninne som er logoped. og hun har "motsatt" problem. Hun prøver bevisst å ikke kommentere tantebarnas språkutvikling fordi hun vet at mora ikke liker det, men samtidig får hun spørsmål etc fra mora som i noen få situasjoner ser på henne som en fagperson... ikke enkelt det heller.

Jeg har også en søster som er spesialpedagog og barnevernspedagog (har jobbet mye med autister). Ser at hun behandler barna våre annerledes enn andre slektninger. Gir aldri etter, er veldig konsekvent etc - glemmer ikke da 2-åringen gikk hylende i bare trusa etter henne da hun skulle hente posten, og prinsippet var at hun fikk være med dersom hun kledde på seg (ca 300 meter til postkassen - uten trafikk). Da de kom tilbake gikk søstra mi fortsatt 10 meter foran med 2-åringen hylende bak.... uansett striks tante, så er hun nok favoritt-tanta til begge ungene mine :-)

Unger liker folk som setter grenser for dem slik at de vet hvor de har dem. )

[jubalong70]

Jeg tror også at jeg hadde blitt litt småirritert, men ikke gjort noe nummer ut av det.

[Gjest også en mamma]

Jeg tror ikke man slutter å være spesialpedagog eller hva som helst annet bare for at man har påskeferie, eller bare for at man er tante til barnet.

Med det mener jeg at jeg syns ikke det er unaturlig at hun, med sin bakgrunn og erfaring, tenker på litt andre ting når barnet leser, enn det andre gjør.

Tenk deg selv i samme situasjon. Et tantebarn som du tilbringer påsken sammen med, og DU ser at dette barnet har en utvikling som DU oppfatter som unormal. Hva gjør du? Ikke si noe bare fordi du er tante? Eller dele dine opplevelser med barnets foreldre?

Det er ofte sånn at foreldre ser sine barn litt uklart. Det er ikke sikkert at foreldrene er de nærmeste til å oppdage forsinket utvikling, talefeil, leseproblemer, sosiale vansker osv hos sine egne barn.

Så jeg skjønner ærlig talt ikke helt hvorfor du er så irritert. Ta det som det er ment, et tips om å sjekke ut nærmere. Ta det opp med skolen og spør hva de mener. Få en vurdering av det. Ikke bare avfei det fordi det er din eks sin søster som har kommet med informasjonen.

[Gjest også en mamma]

Jeg har en venninne som er logoped. og hun har "motsatt" problem. Hun prøver bevisst å ikke kommentere tantebarnas språkutvikling fordi hun vet at mora ikke liker det, men samtidig får hun spørsmål etc fra mora som i noen få situasjoner ser på henne som en fagperson... ikke enkelt det heller.

Jeg har også en søster som er spesialpedagog og barnevernspedagog (har jobbet mye med autister). Ser at hun behandler barna våre annerledes enn andre slektninger. Gir aldri etter, er veldig konsekvent etc - glemmer ikke da 2-åringen gikk hylende i bare trusa etter henne da hun skulle hente posten, og prinsippet var at hun fikk være med dersom hun kledde på seg (ca 300 meter til postkassen - uten trafikk). Da de kom tilbake gikk søstra mi fortsatt 10 meter foran med 2-åringen hylende bak.... uansett striks tante, så er hun nok favoritt-tanta til begge ungene mine :-)

Skjønte ikke historien om den strikse tanten og den hylende 2-åringen. Hvis "avtalen" var at ungen fikk være med hvis hun kledde på seg, og likevel endte det med at ungen VAR med, dog 10 meter bak tante, i trusa.... ja så ble jo barnet med. Hadde hun vært striks hadde hun gått UTEN barnet.

[laban]

Du skriver at "også andre barn ble analysert på samme måte" - da er det vel bare å konstatere at det er sånn hun er. Siden hun ikke har egne barn, er hun vel slik overfor _alle_ barn hun treffer, enten det gjelder jobben eller familietreff. Og da er det vel ikke så mye du kan få gjort med det.

Jeg hadde kanskje tatt det opp med henne hvis dette hadde foregått ofte, men ikke hvis det bare dreier seg om noen familietreff i året.

Når sønnen din blir stor nok til å reagere på det selv, kommer han kanskje til å nekte å lese høyt for henne - og det kan sikkert være like greit.

Forøvrig er det vel svært mange i den alderen som bør øve seg i lesning, uten at de ligger dårlig an av den grunn.

[mumimamman]

Jeg tror ikke man slutter å være spesialpedagog eller hva som helst annet bare for at man har påskeferie, eller bare for at man er tante til barnet.

Med det mener jeg at jeg syns ikke det er unaturlig at hun, med sin bakgrunn og erfaring, tenker på litt andre ting når barnet leser, enn det andre gjør.

Tenk deg selv i samme situasjon. Et tantebarn som du tilbringer påsken sammen med, og DU ser at dette barnet har en utvikling som DU oppfatter som unormal. Hva gjør du? Ikke si noe bare fordi du er tante? Eller dele dine opplevelser med barnets foreldre?

Det er ofte sånn at foreldre ser sine barn litt uklart. Det er ikke sikkert at foreldrene er de nærmeste til å oppdage forsinket utvikling, talefeil, leseproblemer, sosiale vansker osv hos sine egne barn.

Så jeg skjønner ærlig talt ikke helt hvorfor du er så irritert. Ta det som det er ment, et tips om å sjekke ut nærmere. Ta det opp med skolen og spør hva de mener. Få en vurdering av det. Ikke bare avfei det fordi det er din eks sin søster som har kommet med informasjonen.

For meg så virker det som om tanta var ute etter å analysere han siden hun ba han om å lese. Noe annet hadde vært om hun hadde hørt det tilfeldig.

Og da synes jeg man absolutt burde klare å legge fra seg jobben i påskeferien, og heller prøve å kose seg litt med tanteungen sin.

[Gjest Sutre litt]

Du skriver at "også andre barn ble analysert på samme måte" - da er det vel bare å konstatere at det er sånn hun er. Siden hun ikke har egne barn, er hun vel slik overfor _alle_ barn hun treffer, enten det gjelder jobben eller familietreff. Og da er det vel ikke så mye du kan få gjort med det.

Jeg hadde kanskje tatt det opp med henne hvis dette hadde foregått ofte, men ikke hvis det bare dreier seg om noen familietreff i året.

Når sønnen din blir stor nok til å reagere på det selv, kommer han kanskje til å nekte å lese høyt for henne - og det kan sikkert være like greit.

Forøvrig er det vel svært mange i den alderen som bør øve seg i lesning, uten at de ligger dårlig an av den grunn.

Ja, det er sant mange trenger å lese mer, og der er ikke sønnen min noe unntak :-)

[Gjest Sutre litt]

Jeg tror ikke man slutter å være spesialpedagog eller hva som helst annet bare for at man har påskeferie, eller bare for at man er tante til barnet.

Med det mener jeg at jeg syns ikke det er unaturlig at hun, med sin bakgrunn og erfaring, tenker på litt andre ting når barnet leser, enn det andre gjør.

Tenk deg selv i samme situasjon. Et tantebarn som du tilbringer påsken sammen med, og DU ser at dette barnet har en utvikling som DU oppfatter som unormal. Hva gjør du? Ikke si noe bare fordi du er tante? Eller dele dine opplevelser med barnets foreldre?

Det er ofte sånn at foreldre ser sine barn litt uklart. Det er ikke sikkert at foreldrene er de nærmeste til å oppdage forsinket utvikling, talefeil, leseproblemer, sosiale vansker osv hos sine egne barn.

Så jeg skjønner ærlig talt ikke helt hvorfor du er så irritert. Ta det som det er ment, et tips om å sjekke ut nærmere. Ta det opp med skolen og spør hva de mener. Få en vurdering av det. Ikke bare avfei det fordi det er din eks sin søster som har kommet med informasjonen.

Da vi var på foreldrekonferanse sist var ikke læreren bekymret for det faglige, tvert i mot, men enig med deg i at det er bortkastet å irritere seg over dette.

[sammfunnskritiker]

Jeg kjenner meg igjen også.... har veldig lett for å begynne å vurdere barnet mitt/ andres barn og tar meg ofte i "Nå har jeg fri, nå er jeg hjemme", og her er jeg først og fremst mor, tante, nabo etc. Det går jo an å gi beskjed å si fra på en ok måte. Det ville jeg foretrukket om andre syns jeg blir for "masete" faglig.

[Gjest abrahamsen]

Hvordan jeg ville reagert? vet ikke, men ville neppe blitt sur og sutret over noe slikt.

[Gjest abrahamsen]

Du har rett. Jeg får heve meg over det. Hun har ingen barn, nei ;-)

Kanskje er hun også nyutdannet?