Hvordan gaar jeg frem- dattera mi er blitt soste

[Gjest Angela25]

Faren til min datter har ingen kontakt med henne.Hun er 7 aar, og har ikke sett han paa 2 aar. Tidligere hadde de sporadisk kontakt, men saa svaert lite til vaerandre. Han har aldri stilt opp som en far bor.

Naa har han blitt pappa igjen, denne gang en "one night stand", der han gjorde jenta gravid. Fikk hore dette gjennom en kamerat av han, som er sammen med ei jeg kjenner...

Jeg er naa gift, og min mann er som en pappa for henne, hun elsker han, og sier pappa til han. Vi har det fint og trygt sammen, og hun nevner aldri sin bio. far med ett ord. Det har hun aldri gjort. Har aldri hatt mulighet til aa knytte noe baand til han-derfor ingen savn.

Saa mitt spm.... Hvordan skal jeg kunne fortelle henne at hun har ei soster? Naar skal jeg evt. si det til henne? Min mening er aa vente noen aar til hun er gammel nok(15 aar++??) til aa kunne ta kontakt med sin biologiske far, om hun skulle onske det, saa kan han evt. fortelle henne om sosken...

Naa maa jeg ta valg paa vegne av henne, og vil henne det beste...Hva synes dere om denne saken?

[skygge]

Vanskelig å gi råd når man ikke kjenner datteren din.

Men i utgangspunktet så syns jeg hun har rett til å vite at hun har søster allrede nå, og at det blir fortalt i en positiv tone, samtidig som hun får en forklaring som passer til hennes alders nivå.

Moren til babyen, er det noen du kjenner ?

Hvis det var jeg som måtte ta dette valget, så ville jeg kansje ha kontaktet denne moren og gratulert med babyen, og så hørt om hva hun syntes om at søstrene kunne blitt kjent med hverandre gradvis og kansje opprettholdt litt kontakt i løpet av oppveksten demses. Kansje fått lov til å se babyen og gi gave eller lignende. At de kunne ha muligheten for å få et søsken forhold selvom situasjonen er slik den er.

Ikke lett å gi råd, så jeg bare forteller hva jeg ville ha gjort. Og forutsetter at denne moren er en oppegående person, og at barnet ville takle informasjonen.

Personlig så blir det litt feil å fortelle slike store ting etter flere års stillhet. Men så har jeg heller ikke vært i en slik situajson og måttet ta vanskelige valg.

[Gjest togli]

Jeg skjønner godt at du lurer på hva som er det riktige å gjøre her..

Selv tenker jeg at jeg ville følt meg ført bak lyset dersom jeg fikk vite slike viktige ting først som nesten voksen. Åpenhet er nok et must. Jeg ville satt av en rolig stund med henne og snakket litt omkring det at hun ikke har kontakt med pappaen, men at hun er så heldig som har en annen pappa (stefaren) som er veldig glad i henne osv.. Det er mulig hun tenker på dette uten at du er klar over det. Barn er flinke til å skåne foreldrene for ting de tror kan vekke ubehag ;-)

Deretter kan du fortelle henne at den andre pappaen nå har fått en baby til. Hvorvidt du skal legge vekt på at denne babyen blir lillesøster til barnet ditt er jeg litt mer usikker på.... Hun vil jo etterhvert som hun vokser til, selv bli bevisst på dette. Du har uansett ikke holdt noe hemmelig for henne. Jeg tror åpenhet er viktig for at dere skal ha et godt forhold også i framtiden :-)

[Ulrikke]

Jeg forstår at det ikke er så lett å finne ut hvordan du skal legge det fram. Allikevel vil jeg på det sterkeste anbefale deg å fortelle henne det nå. Å få vite sånt som 15-åring vil føles som et svik, og som å ha blitt ført bak lyset. Det garanterer jeg deg, nesten...

Ei venninne av meg fikk vite at hun hadde en storebror da hun som 10-åring opplevde at faren døde. Plutselig dukket det opp et navn hun ikke ante hvem var, og moren ble stående og måtte forklare at faren hadde en sønn fra før han møtte moren hennes. Denne sønnen hadde mora visst om, og faren hadde bare hatt litt kontakt med ham, i smug for min venninne og hennes søster. Det har vært vanskelig for henne å takle, og jeg vet at hun i dag, over 20 år etter, fortsatt blir sår når denne saken kommer opp.

Hvis du har mulighet for å komme i kontakt med moren til denne babyen, evt la noen felles bekjente gi henne mailadresse/telefonnummer til deg, så hadde nok det vært det beste.

Lykke til!

[Lillemus]

Jeg har en halvsøster som er like gammel som meg og jeg har alltid visst om henne, men vi begynte ikke å omgås før vi var voksne. Jeg tror det hadde vært mye vanskeligere om jeg fikk vite det først da jeg var voksen.

[Gjest saganatt]

Du kan da ikke underslå for barnet at hun har en annen, biologisk far? Dette må hun få vite, jo før jo heller. Det blir bare vanskeligere, både for henne og deg om du holder dette tilbake til hun er midt i puberteten, og du risikerer at hun kommer til å hate deg for det. Ditt tilfelle er jo helt analogt til den situasjonen vi som adopterer barn er i, at barnet faktisk har biologiske foreldre (i mange tilfeller) og må få vite dette, selv om det vokser opp med en ny mamma og pappa!

[skygge]

Du kan da ikke underslå for barnet at hun har en annen, biologisk far? Dette må hun få vite, jo før jo heller. Det blir bare vanskeligere, både for henne og deg om du holder dette tilbake til hun er midt i puberteten, og du risikerer at hun kommer til å hate deg for det. Ditt tilfelle er jo helt analogt til den situasjonen vi som adopterer barn er i, at barnet faktisk har biologiske foreldre (i mange tilfeller) og må få vite dette, selv om det vokser opp med en ny mamma og pappa!

Misforstod jeg nå eller ? Forstod det slik at jenta er klar over at hun har en annen far men at de har kun sporadisk kontakt.

[Gjest Angela25]

Misforstod jeg nå eller ? Forstod det slik at jenta er klar over at hun har en annen far men at de har kun sporadisk kontakt.

" Saganatt" har misforstaatt ja.... Hun vet hvem den bio.faren er.

[Speak]

Si det NÅ!!!!!!!

Her er jeg nok litt brutal. Jeg har selv to halvsøsken som jeg hele tiden av visst om, men som ikke har visst om meg. For "det passet aldri å si det".

Jenta di er 7 år. Ho vet innerst inne at ho egentlig har en annen pappa. (Akkurat som jeg gjorde til tross for at jeg ikke hadde hatt kontakt siden jeg var 4 år.)

Mine andre søsken ble nok ganske forundret da jeg plutselig tok kontakt en dag.

Små barn godtar det meste. Fortell det uten noe dramatikk. Bare si at han ordentlige pappaen din har fått et barn til. Ho er halvsøstra di. Si dette innimellom når det passer seg. (Andre som snakker om halvsøsken osv.) Da vet ho dette. Om ho ønsker å snakke mer om det så tar so sikkert initiativ til det.

[Åsemor]

15 år er ALT FOR SENT å få vite at man har en annen søster. Jeg fant ut noe sånt tilfeldig da jeg var 13, og det var ikke bare-bare.

Nevn det innimellom nå, "du har fått en liten søster men det er ikke sikkert du får se henne noe særlig" (eller "noen gang"), ufarliggjør det. Ikke hold det hemmelig. Men ikke gjør det til en superalvorlig BIG DEAL heller syns jeg. Bare nevn det i forbifarta en gang imellom...

[Mrs. Wallace]

Jeg synes det er for sent å vente til jenta er blitt så stor som 15 år før du forteller det. Husk at hun kan føle seg sviktet over at du har holdt dette hemmelig for henne så lenge, og tenåringsalderen er kanskje den aller verste å få vite om "familiehemmeligheter" knyttet til identitet.

Jeg kjenner dessverre flere eksempler på unge tenåringer som har fått vite tilsvarende ting og har tatt det tungt.

Du skriver at jenta di aldri nevner sin biofar. Men hender det du nevner ham for henne, eller er han helt fraværende i deres bevissthet? Hun vet jo at han finnes, og selv om hun nå har en utmerket farsfigur i din nye mann, kan det være hun har tanker og spørsmål knyttet til dette uansett. Barn er utrolig lojal og vare på slikt, og dersom hun oppfatter at han er en ikke-person i hjemmet deres, tør hun kanskje ikke å spørre eller snakke om ham heller? Dette er bare løse innspill og antagelser for meg, ettersom jeg ikke aner hvordan det ligger an hjemme hos dere. Men det er verdt å tenke litt på.

Jeg synes uansett du bør ta en liten prat med datteren din, snakke litt om biofaren hennes, og fortelle at han har fått et barn til. Så kan du gjerne også si til henne at det er ok å tenke og lure på dette, og at du og stefaren hennes alltid er der for henne - uansett.

Jo tidligere og enklere det gjøres, jo lettere blir det for henne å forholde seg til.

[Gjest bikku]

Si det nå, og gjør det så udramatisk som du kan. Søstra mi opplevde det samme i fhd til eksen. Hun ruga lenge på det og hadde vondt av det. Da hun til slutt fortalte det, så svarte guttungen (8 år) "Åja. Kan jeg få dra ut å sykle nå?" Han har ikke kontakt med lillebroren sin, men vet at han finnes.

[Gjest Angela25]

Vanskelig å gi råd når man ikke kjenner datteren din.

Men i utgangspunktet så syns jeg hun har rett til å vite at hun har søster allrede nå, og at det blir fortalt i en positiv tone, samtidig som hun får en forklaring som passer til hennes alders nivå.

Moren til babyen, er det noen du kjenner ?

Hvis det var jeg som måtte ta dette valget, så ville jeg kansje ha kontaktet denne moren og gratulert med babyen, og så hørt om hva hun syntes om at søstrene kunne blitt kjent med hverandre gradvis og kansje opprettholdt litt kontakt i løpet av oppveksten demses. Kansje fått lov til å se babyen og gi gave eller lignende. At de kunne ha muligheten for å få et søsken forhold selvom situasjonen er slik den er.

Ikke lett å gi råd, så jeg bare forteller hva jeg ville ha gjort. Og forutsetter at denne moren er en oppegående person, og at barnet ville takle informasjonen.

Personlig så blir det litt feil å fortelle slike store ting etter flere års stillhet. Men så har jeg heller ikke vært i en slik situajson og måttet ta vanskelige valg.

Tusen takk for innspill!!

Jo, det beste er kanskje aa si det til henne da? Kvier meg, men en dag maa jeg uansett gjore det,saa....Haaper bare at hun tar det fint, og ikke kommer med onsker om aa treffe henne, det blir veldig vanskelig naa som vi ikke bor i Norge lengre, og ikke vet jeg hva denne damen heter heller... Og ta kontakt med hennes far er i allefall utelukket med tanke paa ting som har skjedd. Han er ikke paa "nett", for aa si det saann...

Men jeg skal fortelle henne det:)

[Kalevala]

Forstår at du synes det er vanskelig, men du bør fortelle henne det så fort som mulig, og før det er noen som helst mulighet for at noen andre finner det for godt å nevne det for henne i forbifarten.