Super-sinna unge

[Gjest kvitsymra]

Eg har en 3 åringe som *stort sett* er et sol hele tiden. Omsorsfull, aktiv og oppegående.

Men hun har stor vilje, og et uslåelig temperament. Og elsker å teste grenser...

Som i kveld. Hun har sluttet med tutt for noen dager siden, og våknet etter 2 timer og ville ha den. Og fikk "nei" til svar. Pina døtten hvor sinna hun ble.

Hun skrek.... shit, hvor hun skrek..... naboen kunne tro eg mishandla den ungen.. Lyden av irrsinna barnehyl, skjærer seg gjennom trommehinne, vegger og tak..

Prøvde å roe henne -gikk ikke.

Gikk over til å holde henne over munnen, med beskjed om at eg slapp hvis hun sluttet å hyle -gikk ikke.

Ut på gangen. Trodde hun ville gi seg med ignorering -gikk ikke.

Satte meg ved siden av henne, uten å si eller gjøre noe -gikk ikke. (da begynte hun å slå meg. Da måtte eg holde henne i armene, og hun ble enda mer "sinna")

Eg måtte opp til nabofrua, for å spørre om hun hørte hylinga. Men, neida. Hun hørte ingenting, og smilte skikkelig da eg gjerne ville at hun skulle tro at eg ikke mishandlet ungen. Det hadde aldri slått henne at eg gjorde det mot ungene mine, sa hun, og sa at eg bare skulle la ungen hyle til hun ble sliten.

Ned i stua igjen. Hørte ungen begynte å banke på dør og speil. Satt i godstolen noen minutter og hørte henne.

Da, fikk eg til slutt nok. Og satte henne på terrassen i bare bleia. I ett (1) minutt. Kaldt ute, gitt. Gikk ut til ungen, og ba hun instendig om å slutte å skrike.

Noe hun gjorde umiddelbart (Sensasjon!)

Da hun kom inn, var hun stille. Og søkte kos av meg.

Sinnet mitt kom frem, og eg skøv henne fra meg. Og sa med streng stemme: "NÅ går du og legger deg!"

Hun tuslet inn på rommet og la seg i sengen. Torde ikke å gi en lyd, stakkar.

5 minutter senere, etter at eg hadde besinna meg. Gikk eg inn. Klappet henne litt, ga henne en klem. Sa eg var glad i henne. Og sa at denne skrikinga var "tull og tøys", og at eg ikke ville ha noe av den igjen. Hun skulle vite at neste gang hun skrek på den måten, kom eg til å sette henne på terrassen med en eneste gang.

Ungen forstod. Nikket. La seg ned i sengen. Fikk noen stryk over håret, og sovnet trygt.

Gruff. De er noen tøffinger noen ganger, disse "krapylene". Eg elsker denne ungen, men ser hun nesten klarer å drive meg vanvidd noen ganger. Målet mitt er å aldri gi ungen ris, og klarte det med glans i dag også. Litt spent om hun er rød på håndleddene, da eg forhindret henne fra å slå meg tidligere i kveld.

mvh

[smekka]

Hmm, jeg ville bare latt henne skrike i utgangspunktet. Kanskje gått inn etter 10 minutter for å si at det bare var å legge seg, natta og gått ut igjen. Å sende henne ut i kulda i bare bleie synes jeg hørtes litt drøyt ut, men meg om det.

[Gjest Cezalion]

Er dette seriøst...? Du mener da for pokker ikke at du holder ungen over munnen og plasserer henne nærmest naken ute på verandaen?

[double]

"Målet mitt er å aldri gi ungen ris, og klarte det med glans i dag også. Litt spent om hun er rød på håndleddene, da eg forhindret henne fra å slå meg tidligere i kveld."

Hvis dette er seriøst (og resten av det du skrev), trenger du virkelig hjelp. Hvis dette er et "tulleinnlegg", synes jeg du gikk over streken..

[Gjest kvitsymra]

Er dette seriøst...? Du mener da for pokker ikke at du holder ungen over munnen og plasserer henne nærmest naken ute på verandaen?

La meg høre din metode. Det har gått 1/2 time og hun bare fortsetter. Hun deler rom med storesøsteren sin, og må tas ut av sengen sin. Og du virkelig gjerne skulle invitert naboene kl.22.30-tiden på kvelden for å vise dem at ungen skriker så infernalsk pga en smokk. Fortell meg dine super-mamma metoder...

I flere hjem dasker, klyper og rister foreldrer ungene sine. Hvem ville ikke blitt fristet i en slik stund, når ungen har kontroll og kan stoppe etter 60 sekunder om den vil? Eg har aldri dakset, kløpet eller ristet min egen unge. Har du?

[Lillemus]

Det hørtes innmari kaldt ut og du kunne kanskje valgt et annet kaldt rom for timeouten istedet for utendørs, men ellers er jo timeout det som anbefales nå og det virket jo.

[Ulrikke]

Jeg håper virkelig du overdriver her. Noe av det du skriver går under "langt fra akseptabelt" for meg. Fra din side altså. Klart en 3-åring ikke skal slå, men det er jo du som er den voksne.

Og tro meg, jeg forstår at det kan koke i topplokket! Snuppa mi er bare 17 mnd, men litt av ei furie. Det temperamentet har vi allerede begynt å slite med, og verre skal det nok bli! Allikevel reagerer jeg...

[mariaflyfly]

En gang jeg krangla med sønnen min (som da var 7), var det en som sa til meg: "Husk at du ikke kan abdisere som voksen!".

Noe å ta med seg for deg også?

[Gjest hushora]

La meg høre din metode. Det har gått 1/2 time og hun bare fortsetter. Hun deler rom med storesøsteren sin, og må tas ut av sengen sin. Og du virkelig gjerne skulle invitert naboene kl.22.30-tiden på kvelden for å vise dem at ungen skriker så infernalsk pga en smokk. Fortell meg dine super-mamma metoder...

I flere hjem dasker, klyper og rister foreldrer ungene sine. Hvem ville ikke blitt fristet i en slik stund, når ungen har kontroll og kan stoppe etter 60 sekunder om den vil? Eg har aldri dakset, kløpet eller ristet min egen unge. Har du?

Ser ikke helt problemet. Du kan da bare ha gått ut av rommet og latt ungen skrike istedet for på død og liv skal tvinge henne til å stoppe v å benytte deg av metoder som å holde for munnen?! Du virker noe panisk..

Og hvordan vet du at det daskes og klypes rundt om i de tusen hjem?

[avidi]

Jeg forstår deg godt og jeg synes ikke det var så hårreisende det du gjorde. Av og til er det nødvendig å ty til litt sterkere virekmidler og vise at det er du somer sjefen og ikke ungen.

Jeg får vel utstyre meg med skjold og panser nå for å stå imot angrepene som kommer.

[Gjest GA]

Jeg har vært borti så super-sinte unger jeg også, og jeg kjenner meg igjen i både sinnet ditt og reaksjonene dine.

Jeg har satt en unge i sokkelesten i snøen (hun prøvde å vri seg ut av vogna om vinteren), desperat holdt for munnen til en unge som har hylt etc etc. Jeg prøver imidlertid å trekke meg unna når jeg kjenner at jeg blir for sinna selv til å takle ungen. Hvis jeg har vært urimelig, har jeg bedt om unnskyldning i etterkant.

-det eneste jeg nok hadde gjort annerledes enn deg var den avvisningen etter at hun slutta å skrike da du sendte henne i seng.

Får håpe det går greiere i kveld da :-)

[Gjest Rrose]

Jeg forstår at barn kan drive en til vanvidd. Men dette var ingen god måte.

Å være voksen innebærer at du kan vise henne hva hun skal gjøre. Hun blir sint det er normalt. Uten å gi deg burde du likevel vise henne at du er hos henne og forstår at hun er lei seg. Hun kan god skrike men du bør ikke syns jeg la henne ligge alene å gråte.

Å være voksen innbærer at du viser at dette er riktig og dette er trygt og du vet det fordi du er voksen og bestemt.

Barnet vil slutte å gråte på natten etter to tre ganger.

Du trenger absolutt ikke gå så drastisk til verks.

Når barnet ditt søker seg til deg etterpå og du skyver det bort så avviser du det for andre gang.

Den behandlingen du gav henne her viser henne at du avviser og barnet kan fåfølelsen av at du ikke er glsd i henne mer. Hun søker seg til deg for å få bekreftelse på at alt er i orden.

Jeg forstår at det å ha barn ikke er lett. Det er også vondt å høre barna sine gråte. Men det må man tåle som foreldre.

Jeg mener ikke å være fordømmende og er sikker på at du er glad i ungen din.

[Gjest abrahamsen]

La meg høre din metode. Det har gått 1/2 time og hun bare fortsetter. Hun deler rom med storesøsteren sin, og må tas ut av sengen sin. Og du virkelig gjerne skulle invitert naboene kl.22.30-tiden på kvelden for å vise dem at ungen skriker så infernalsk pga en smokk. Fortell meg dine super-mamma metoder...

I flere hjem dasker, klyper og rister foreldrer ungene sine. Hvem ville ikke blitt fristet i en slik stund, når ungen har kontroll og kan stoppe etter 60 sekunder om den vil? Eg har aldri dakset, kløpet eller ristet min egen unge. Har du?

Det rareste , syns jeg, er at du går over til naboen for å fortelle henne at du ikke misshandler henne.... Det er vel det siste jeg ville brydd meg om i en slik situasjon.

[Gjest tenkte det samme]

Det rareste , syns jeg, er at du går over til naboen for å fortelle henne at du ikke misshandler henne.... Det er vel det siste jeg ville brydd meg om i en slik situasjon.

....

[Gjest Cezalion]

La meg høre din metode. Det har gått 1/2 time og hun bare fortsetter. Hun deler rom med storesøsteren sin, og må tas ut av sengen sin. Og du virkelig gjerne skulle invitert naboene kl.22.30-tiden på kvelden for å vise dem at ungen skriker så infernalsk pga en smokk. Fortell meg dine super-mamma metoder...

I flere hjem dasker, klyper og rister foreldrer ungene sine. Hvem ville ikke blitt fristet i en slik stund, når ungen har kontroll og kan stoppe etter 60 sekunder om den vil? Eg har aldri dakset, kløpet eller ristet min egen unge. Har du?

En halvtime? Det er da ingenting. Jeg har hatt unger som HYLER i flere timer i strekk. Jo, man blir frustret og desperat, men jeg har aldri vært inne på tanken å stenge ungen ute på trappa eller holde dem for munnen.

Og om du er bekymret for hva naboene måtte tenke, plasserer du da ikke ungen ute på trappa?? Om de oppdager ungen, sent på kvelden, ute på verandaen i bare bleia, kan du jo tenke deg hvilke tanker de danner seg?

"Gikk over til å holde henne over munnen, med beskjed om at eg slapp hvis hun sluttet å hyle -gikk ikke". Ungen er tre år! Selvsagt slutter hun ikke å hyle fordi du holder henne over munnen og ber henne om å slutte.

"Kaldt ute, gitt. Gikk ut til ungen, og ba hun instendig om å slutte å skrike. Noe hun gjorde umiddelbart (Sensasjon!) Da hun kom inn, var hun stille. Og søkte kos av meg. Sinnet mitt kom frem, og eg skøv henne fra meg. Og sa med streng stemme: "NÅ går du og legger deg!" Hun tuslet inn på rommet og la seg i sengen. Torde ikke å gi en lyd, stakkar".

Jeg synes det er ganske hårreisende at du faktisk truer ungen til taushet. Hva med å la henne hyle neste gang? I allefall mer enn 30 min. før du går fra vettet. Jeg har latt ungene skrike, gått inn til dem med jevne mellomrom og sagt at "Nå er det natta og nå skal vi sove". Så lenge barnet ikke tydelig har vondt noen plass, har de ikke vondt av å gråte litt (men jeg mener ikke da at jeg har latt de gråte fra seg på egenhånd, i timesvis). Og om du er bekymret for at hun skal vekke storesøsteren, flytter du henne (den største) på et annet rom mens det foregår.

Og hva slags argument er det at mange andre slår ungene sine? Jeg har ALDRI slått, klepet eller klasket ungene mine. Joda, jeg har kanskje tatt dem hardt i armen for å avverge farlige situasjoner, men jeg har aldri bevisst slått dem.

Jeg er ingen super-mamma. Jeg skjønner godt at det er frustrerende, og jeg har selv holdt på å bli hoppende, hakkende gal innimellom. Men dette reagerte jeg på. Kan du tenke deg hvor redd hun ble da du stengte henne ute? Hva visste vel hun om at hun bare måtte stå der ett minutt? Nei, lær deg andre måter å kontrollere sinnet på. Både hennes og ditt.

[trultis]

Jeg forstår at barn kan drive en til vanvidd. Men dette var ingen god måte.

Å være voksen innebærer at du kan vise henne hva hun skal gjøre. Hun blir sint det er normalt. Uten å gi deg burde du likevel vise henne at du er hos henne og forstår at hun er lei seg. Hun kan god skrike men du bør ikke syns jeg la henne ligge alene å gråte.

Å være voksen innbærer at du viser at dette er riktig og dette er trygt og du vet det fordi du er voksen og bestemt.

Barnet vil slutte å gråte på natten etter to tre ganger.

Du trenger absolutt ikke gå så drastisk til verks.

Når barnet ditt søker seg til deg etterpå og du skyver det bort så avviser du det for andre gang.

Den behandlingen du gav henne her viser henne at du avviser og barnet kan fåfølelsen av at du ikke er glsd i henne mer. Hun søker seg til deg for å få bekreftelse på at alt er i orden.

Jeg forstår at det å ha barn ikke er lett. Det er også vondt å høre barna sine gråte. Men det må man tåle som foreldre.

Jeg mener ikke å være fordømmende og er sikker på at du er glad i ungen din.

I følge det jeg forstod av innleggshaver så var det ikke gråting av en unge som var lei seg det var snakk om, men hylskriking av en drittforbanna unge. Det er en viss forskjell.

[Gjest Pås]

I følge det jeg forstod av innleggshaver så var det ikke gråting av en unge som var lei seg det var snakk om, men hylskriking av en drittforbanna unge. Det er en viss forskjell.

"hylskriking av en drittforbanna unge"... Hun er tre små år da!!

[trultis]

"hylskriking av en drittforbanna unge"... Hun er tre små år da!!

Poenget mitt var at det ikke var gråting. Gråter ungen så duller og daller man og trøster og det blir bedre. Skriker ungen i trass pga smokk eller at den vil opp eller ikke får det som den vil må man være bestemt og hard. Jeg mener ikke at man skal sette en skrikende unge ut i snøen for å vise hvem som er sjefen, det jeg mener er at dulling ikke hjelper på sinnaskriking.

[Lillemus]

I følge det jeg forstod av innleggshaver så var det ikke gråting av en unge som var lei seg det var snakk om, men hylskriking av en drittforbanna unge. Det er en viss forskjell.

I utgangspunktet ja, men til slutt førte det jo til en total avvisning av en 3-åring som var lei seg og søkte trøst hos mamma. Og det gjorde vondt å lese! Jeg glemte å kommentere det i innlegget mitt.

[trultis]

I utgangspunktet ja, men til slutt førte det jo til en total avvisning av en 3-åring som var lei seg og søkte trøst hos mamma. Og det gjorde vondt å lese! Jeg glemte å kommentere det i innlegget mitt.

Ja, men det er jo en helt annen sak. Barnet hylskrek ikke da. Da kom h*n til mamma for å be om godt vær og få litt trøst og kos, og selvfølgelig gir man ungen det da, og kanskje snakker litt om hva slags oppførsel som tolereres og ikke.