Berg-og-dalbanefølelser - vesla med kreft

[KaVa]

Jeg burde egentlig sove nå, men klarer det ikke helt. Vesla mi, som har kreft, ble innlagt igjen med for lave blodverdier +feber, og jeg er hjemme med de eldste barna, mens mannen min er sammen med vesla.

De siste månedene har vært et kaos på mange måter. Inn og ut av sykehuset, tilpasse seg "sykehuslivet" når vi er der, forsøke å opprettholde et normalt liv når vi er hjemme. Barna har forandret seg også, og krever mye av oss når vi er hjemme.

"Husker der eå ta vare på dere selv" spør mange oss. Svaret er egentlig NEI. Men hvordan skal vi klare det. Barna våre trenger oss, og når vi en sjelden gang er en time eller to uten ungene, tenker vi begge på dem hele tiden. Klarer ikke å koble av. Samtidig merker jeg at når vesla har gode dager, eller gode stunder på vonde dager, da lades batteriene mine enormt. Smilet hennes er verdt all verdens diamanter for meg...

"Går det framover" spør mange, og da vil jeg mest bare skrike. For vi vet ikke hvordan det vil ende - det er umulig å spå. Vi vet ikke om all strålingen og cellegiften tar knekken på kreftcellene i magen hennes. Alt vi kan gjøre er å håpe og tro. Men det endelige svaret vet vi ikke før om flere år.

Livet beveger seg i merkelige retninger, og man blir av og til kastet inn på veier vi ikke har forventet å være på, hvor vi ikke kjenner retningen eller endestasjonen, og heller ikke eier noen kart som kan si oss hvor vi vil ende. Da gjelder det å ta en bakke av gangen, og håpe at over denne bakketoppen, venter det oss noe godt.

Akkurat nå kjenner jeg meg ikke som individet "KaVa". Jeg er mamma og omsorgsarbeider, venn til han som er pappa og omsorgsarbeider. Alt annet er uviktig og uvesentlig.

jeg gleder meg til at livet vender tilbake til normalen. Til jeg på nytt har illusjonen om å vite hva som skal skje rundt neste sving.

[Gjest xbellax]

klem...

[morsan]

*stor klem til dere*

Jeg kan ikke forestille meg alt det dere går gjennom nå.

Men bare en liten tanke til det å "huske på å ta vare på seg selv": Det ER jo litt å ta vare på seg selv å føle at man er der for barna sine når de trenger en, er det ikke?

*klem*

[KaVa]

*stor klem til dere*

Jeg kan ikke forestille meg alt det dere går gjennom nå.

Men bare en liten tanke til det å "huske på å ta vare på seg selv": Det ER jo litt å ta vare på seg selv å føle at man er der for barna sine når de trenger en, er det ikke?

*klem*

Det har du egentlig helt rett i! Dersom ungene ikke har det bra, har ikke vi det bra heller - sånn er det bare. Dermed er det å være sammen med ungene kjempeviktig for oss nå.

Klem

[KaVa]

klem...

Takk :-)

[pekkaline]

Ikke lett å være i en slik situasjon.. Jeg har tenkt på dere og vært inne på hjemmesiden for ei stund siden. Ei fortryllende jente er det virkelig. Jeg håper som deg at det ser lysere ut når dere kommer opp denne bakken. Legg deg på sofaen å slapp av litt,er du heldig så sovner du littegrann.Klem og lykke til videre!

[tzatziki1365380058]

Kjære KaVa!

Jeg har tenkt så mye på dere.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å være i deres situasjon. Men jeg er mamma, og har kjent på den isende angsten for at noe skal skje med de som er det kjæreste jeg har.

Det verste man kan tenke seg, har skjedd med lillepia di. Jeg føler sånn med dere! Jeg har på nært hold fulgt venner som opplevde det samme som dere, og deres beskrivelse av situajonen, og av parforholdet, likner veldig på den du gav oss nå. Jeg tror dere gjør en prestasjon, bare i det å klare å være venner i denne ekstreme situasjonen, og ved det å klare å ta vare på barna deres.

Jeg klarer bare å tenke at dette skal gå bra! Dette må gå bra!

Klem fra

[Gjest annlovinda]

Hei! Skjønner veldig godt at det er vanskelig å sove i en slik vanskelig situasjon dere er i. Hele livet brått snudd opp ned.

Har fulgt med på hjemmesiden til vesla deres, en herlig liten jente. Fin side dere har laget for vesla.

Lykke, lykke til, til dere alle sammen.

En stor klem fra meg.

[Gjest Persille]

Jeg vet ikke hva jeg skal si, og jeg skal ikke gi inntrykk av at jeg forstår hva dere går gjennom, det er helt uvirkelig og ufattelig for meg å forestille meg.

Så, keep up the good spirits! Lykke til, god bedring - det er urettferdig at virkeligheten er så hard innimellom.

Hadde støtten vi ønsker å gi deg hatt noe å si, så ville hun vært frisk i går

[Dorthe]

Jeg og leser på hjemmesiden deres og tenker på dere. Jeg skjønner at dette er forferdelig vanskelig og jeg kan ikke trøste eller hjelpe dessverre.

Livet er ikke for nybegynnere var det en som trøstet meg med for noen uker siden og han har veldig rett selv om det høres flåsete ut. Dere må bare stå på og la ting komme som det kommer og håpe på det beste. Usikkerhet er en forferdelig ting, men kanskje det er godt at man ikke kan forutse hva som skal skje. Livet gir oss slag i trynet som vi ikke hadde forventet, det er ikke alltid like lett å takle.

[Spirello]

Kjære KaVa... Har tenkt mye på dere, selv om jeg ikke "kjenner" dere. Har også vært inne på siden til jenta deres, og dere imponerer meg virkelig for hvordan dere takler dette. Selv om du føler deg rådvill og utslitt nå, så skal du vite at du er sterk og en fantastisk mor - det kan jeg se utifra hjemmesiden deres. Hold ut, fortsett å være sterke og forstett med den gode jobben dere gjør. Helt naturlig at dere ikke tenker på å gå ut å være kjærester når dere lever i en sånn situasjon, alle med barn skjønner at barna kommer først, i hvert fall i sånne situasjoner. Ikke slit dere ut på å bekymre dere over de andre, de klarer seg men har detsikkert vanskelig og er redde de og, dere er bare to og gjør så godt dere kan. Masse masse lykkeønskinger fra meg.

[jubalong70]

Kjære deg, KaVa.

Jeg kan ikke en gang tenke på å sette meg inn i din situasjon. Men jeg føler sånn med deg. Det må være fryktelig.

Ikke nok med bekymringene for minstejenta, men det er jo de andre to også. Og oppi det hele er det andre personer og ting som krever oppmerksomhet til tider også.

At et forhold får dårlige kår når livssituasjonen er som deres, det forstår jeg veldig godt.

Det er godt at du føler han er vennen din. Et vennskap er utrolig verdifult i en slik tid. Og etterhvert kommer forhåpentligvis overskuddet til å kunne gi og ta imot kjærtegn også.

Det er så leit å høre at minstemor er på sykehuset igjen. JEg har fulgt med dere sånn til og fra på CaringBridge. Det er bestandig like godt å lese om oppturene.

Vit at du og familien din er i tankene mine.

*Trøsteklem*

[cecily]

Dette innlegget satte min dag i riktig perspektiv.

Sender over en klem til deg, det høres ut som du trenger den.

[Gjest togli]

Takk for at du deler dette med oss. Noe vi alle kan lære av....

Jeg håper av hele mitt hjerte at jenta deres blir frisk igjen!!!!!

*varm klem*

[KaVa]

Nå er det morgen igjen - og alt føles bedre. Har fått sovet godt i natt, og har snakket med mannen min og vesla på sykehuset. Hun er innlagt her i byen nå, så jeg skal ta med meg guttene og dra dit om litt. Hun har fått blodoverføring og antibiotika i natt, så forhåpentligvis er hun i litt bedre form.

Når jeg leser igjennom innlegget mitt fra i natt, virker det "verre" enn jeg egentlig føler mesteparten av tiden. Selv om min mann og jeg er "venner og omsorgsarbeidere" mesteparten av tiden, finner vi utrolig nok tilbake til "kjærester" innimellom også - noe som er kjempeviktig! Vi har også hatt en evne til at når den ene er nede følelsesmessig, holder den andre koken og tar de tyngste børene - det har vært utrolig viktig for oss å være to igjennom denne prosessen!

Takker for alle gode ord og tanker!

[Lillemus]

*Mange store og varme klemmer*

Husker selv jeg gikk rundt i Oslos gater da poden ble operert, så på alle som gikk rundt og var ubekymret og lo og spiste is og tenkte:"Hvordan kan dere gå der og le når ungen min ligger på operasjonsbordet og kjemper for livet!?"

All mulig lykke til videre og alle gode ønsker sendes dere alle!

[kati]

Hei!

Det er ikke så lenge siden jeg leste om datteren din første gang, er ikke her inne så mye, men noen la ut en link til hjemmesiden din.

Jeg har tenkt utrolig mye på dere siden jeg leste historien, det gjør meg så utrolig vondt at dere må igjennom dette! Det er på en måte umulig for andre å forstå hvordan det er når man selv har friske barn og ikke har vært igjennom tilsvarende selv, men samtidig så er jeg jo mamma selv da, og vet hvilke sterke følelser som er i sving når det kommer til våre søte, uskyldige små barn!

Ønkser dere alt godt, og håper av hele mitt hjerte at datteren din blir frisk igjen!!!

[bibben]

Nå er det morgen igjen - og alt føles bedre. Har fått sovet godt i natt, og har snakket med mannen min og vesla på sykehuset. Hun er innlagt her i byen nå, så jeg skal ta med meg guttene og dra dit om litt. Hun har fått blodoverføring og antibiotika i natt, så forhåpentligvis er hun i litt bedre form.

Når jeg leser igjennom innlegget mitt fra i natt, virker det "verre" enn jeg egentlig føler mesteparten av tiden. Selv om min mann og jeg er "venner og omsorgsarbeidere" mesteparten av tiden, finner vi utrolig nok tilbake til "kjærester" innimellom også - noe som er kjempeviktig! Vi har også hatt en evne til at når den ene er nede følelsesmessig, holder den andre koken og tar de tyngste børene - det har vært utrolig viktig for oss å være to igjennom denne prosessen!

Takker for alle gode ord og tanker!

Sender dere mange varme tanker og ønsker for en god dag.

[Gjest Shira :o)]

Nå er det morgen igjen - og alt føles bedre. Har fått sovet godt i natt, og har snakket med mannen min og vesla på sykehuset. Hun er innlagt her i byen nå, så jeg skal ta med meg guttene og dra dit om litt. Hun har fått blodoverføring og antibiotika i natt, så forhåpentligvis er hun i litt bedre form.

Når jeg leser igjennom innlegget mitt fra i natt, virker det "verre" enn jeg egentlig føler mesteparten av tiden. Selv om min mann og jeg er "venner og omsorgsarbeidere" mesteparten av tiden, finner vi utrolig nok tilbake til "kjærester" innimellom også - noe som er kjempeviktig! Vi har også hatt en evne til at når den ene er nede følelsesmessig, holder den andre koken og tar de tyngste børene - det har vært utrolig viktig for oss å være to igjennom denne prosessen!

Takker for alle gode ord og tanker!

Å, KaVa. Jeg sender mange gode tanker og klemmer til deg og dine.

Du er flink til og sette ord på følelsene dine, og jeg beundrer deres styrke.

Håper dere snart kommer til en litt flat strekning før neste bakketopp, så dere kan få trekke pusten litt.

*klem*

[morsan]

*Mange store og varme klemmer*

Husker selv jeg gikk rundt i Oslos gater da poden ble operert, så på alle som gikk rundt og var ubekymret og lo og spiste is og tenkte:"Hvordan kan dere gå der og le når ungen min ligger på operasjonsbordet og kjemper for livet!?"

All mulig lykke til videre og alle gode ønsker sendes dere alle!

Akkurat som i sangen om Ung Åslaug.