Må bare spørre...

[jubalong70]

Vi har en liten en på 18 mnd, og jeg lar ikke ham være ute av syne noe særlig, nei. Og ser ikke jeg ham, så forsikrer jeg meg om at pappa'n eller en av storesøstrene er sammen med ham.

Vi bor i et veeeeeeldig rolig område med 30-sone som blir overholdt stort sett. Og hagen vår er stor og romslig.

Jeg synes altså ikke du er hysterisk, men heller at han er litt for slakk.

En 17 mnd gammel unge stikker fort av, og de er ikke lett å se for en bil som kommer og er litt uoppmerksom!

[jubalong70]

Jeg er på din side - man må holde øynene på så små barn ute.

Jeg husker forresten at det var veldig irriterende da barnet var på den alderen at jeg endte opp med alltid å ta hovedansvaret i situasjoner som du beskriver, nettopp fordi husbonden mente at mindre grad av påpassing var tilstrekkelig. Veldig irriterende å hele tiden bli avbrutt i det man ønsker å gjøre mens mannen i huset kan ture fram som han vil....;-)

Nemlig!!! Akkurat slik er det.

[Gjest mij]

Hun går sikkert ikke veldig langt, men hun _kan_ gjøre det, og den sjansen er man ikke villig til å ta. Så enkelt som det.

Har dere et sterkt tre i hagen dere kan henge opp en huske i? Vi har huske inne i stua, den har vært uvurderlig siden vi kjøpte den for 1,5 år siden. Da kommer ungen ingen vei, og du får jobbet litt i fred - bare du passer på å dytte litt fart på huska iblant ;-)

[Gjest mij]

Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa!!!!

Sånn har det alltid vært. Husbonden tar ting med ro- mens jeg avbrytes _hele_ tiden. Jeg ba om "vakt-skifte", og han kunne være enig. Men det endte ofte med at jeg overtok skiftet igjen- fordi han plutselig stod i ivrig telefonsamtale og ikke enser ungen tusle bortover veien...

Der traff du spikeren..! Hva er det med disse mannfolka? :-)

[Åsemor]

Håh, nei. Jenta mi på 25 mnd må fotfølges hun også, så nå har vi kjøpt inn gjerder for å få en LITT roligere hverdag. Eneste gangen jeg slipper henne av syne er hvis hun løper rundt bak huset, da kan jeg gå andre veien og møte henne. Hvis jeg er ute i hagen med henne og må inn og tisse er det ikke snakk om å la henne være ute alene altså. Jeg tror ikke hun hadde savnet meg i det hele tatt, hvis hun hadde begynt å gå. Hun hadde sikkert gått i en halvtime-time før hun hadde reagert.

[Lurveline]

Der traff du spikeren..! Hva er det med disse mannfolka? :-)

Dere må da lære dere hvordan dere dresserer mennene deres!

Som jeg, jeg sitter her med føttene på bordet og laptopen i fanget, mens han støvsuger og vasker gulv. ;o)

[jubalong70]

hvorfor klage over dette her egentlig? Si til mennene deres at "jeg vil ikke at ungen skal bli påkjørt derfor foretrekker jeg å vite hvor h*n er hen" og si ifra at dere føler han ikke kan bli avbrutt for noe, mens dere blir avbrutt konstant! Ingenting endres med mindre mennene deres faktisk leser her..

Hilsen lei av forhold uten kommunikasjon

Hallo!!! Vi har jo sagt i fra gang etter gang. Men når mannen mener det er trygt å la ungen tusle rundt uten tilsyn, så er det lite vi kan gjøre for å endre det. På samme måte som mannen ikke klarer å endre at vi ikke synes det er trygt.

[jubalong70]

Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa!!!!

Sånn har det alltid vært. Husbonden tar ting med ro- mens jeg avbrytes _hele_ tiden. Jeg ba om "vakt-skifte", og han kunne være enig. Men det endte ofte med at jeg overtok skiftet igjen- fordi han plutselig stod i ivrig telefonsamtale og ikke enser ungen tusle bortover veien...

Vet du, det gjør så utrolig godt å høre at det ikke bare er mannen min som er slik.

Men hvorfor mener mannfolka det er greit at de minste tusler sånn alene tro? Synes de det er greit at en unge på 1,5 år går alene på veien?

Skjønner ikke noe, jeg. Og mannen min er taus som graven. Kanskje det er en sammensvergelse

[Gjest Elextra]

Jeg er på din side - man må holde øynene på så små barn ute.

Jeg husker forresten at det var veldig irriterende da barnet var på den alderen at jeg endte opp med alltid å ta hovedansvaret i situasjoner som du beskriver, nettopp fordi husbonden mente at mindre grad av påpassing var tilstrekkelig. Veldig irriterende å hele tiden bli avbrutt i det man ønsker å gjøre mens mannen i huset kan ture fram som han vil....;-)

Mannen min passet heldigvis på like godt som jeg på den tiden. Tok det som en selvfølgelge, men skjønner jo nå jeg har vært heldig - på den måten.

En annen ting er at barna stort sett henger etter meg og maser på meg om det meste - selv om han stort sett er like tilgjengelig..

[jubalong70]

Mannen min passet heldigvis på like godt som jeg på den tiden. Tok det som en selvfølgelge, men skjønner jo nå jeg har vært heldig - på den måten.

En annen ting er at barna stort sett henger etter meg og maser på meg om det meste - selv om han stort sett er like tilgjengelig..

"En annen ting er at barna stort sett henger etter meg og maser på meg om det meste - selv om han stort sett er like tilgjengelig.."

Akkurat slik er det her også. Jeg kan være på den andre siden av huset, og pappa'n rett ved dem. Men hvem er det de roper på? "MAMMA!!!!!!"

[Åsemor]

Mannen min passet heldigvis på like godt som jeg på den tiden. Tok det som en selvfølgelge, men skjønner jo nå jeg har vært heldig - på den måten.

En annen ting er at barna stort sett henger etter meg og maser på meg om det meste - selv om han stort sett er like tilgjengelig..

Ja, jeg skjønner at jeg er heldig med min mann også. Han slipper henne ikke av syne og er flink til å passe på.

[Åsemor]

Dere må da lære dere hvordan dere dresserer mennene deres!

Som jeg, jeg sitter her med føttene på bordet og laptopen i fanget, mens han støvsuger og vasker gulv. ;o)

Min mann er også dressert. Men i dag fikk jeg litt dårlig samvittighet, han spurte stille og forsiktig "kan jeg få lov til å dra på fotballkamp i kveld?" og så ut som han var redd jeg skulle skjelle han ut... *flau*

[laban]

Vet du, det gjør så utrolig godt å høre at det ikke bare er mannen min som er slik.

Men hvorfor mener mannfolka det er greit at de minste tusler sånn alene tro? Synes de det er greit at en unge på 1,5 år går alene på veien?

Skjønner ikke noe, jeg. Og mannen min er taus som graven. Kanskje det er en sammensvergelse

Jeg tror ikke de nødvendigvis mener at det er greit at ungen går uten tilsyn.

Jeg tror det er den greia med at menn ikke har prosessor til å gjøre flere ting på en gang. De kan _enten_ gjøre noe i hagen _eller_ se etter barnet, de har ingen evne til å få barnet til å leke noe som gir dem inntrykk av å "hjelpe pappa" slik at de får gjort _litt_ (på tre ganger så lang tid som det ellers ville tatt). Og de MÅ ha arbeidsro uten avbrudd. Derfor må du holde styr på absolutt alt annet hele tiden mens de snekrer terrassen eller hva de nå gjør.

Det er en liknende svikt som gjør at prosessen "jeg dusjer" ikke har noe med prosessen "jeg henger opp håndklet" å gjøre.

Dette har noe positive sider også. Hvis pappa er med og leker, er det ofte kjempegøy, fordi han ikke tenker på noe han egentlig burde ha gjort. Og menns innsats på jobben forstyrres minimalt av ettermiddagens logistikk for å rekke både håndballtreningen og bursdagsselskapet.

Hvis du har noe du veldig gjerne vil gjøre i fred en helg, kan det være en løsning å få det til å høres ut som et stort prosjekt. Da kan du _kanskje_ få gjennom at dere snur på flisa for en stund - han tar ungene mens du gjennomfører prosjektet. Men min erfaring er at det må være et prosjekt utenfor heimen for at det skal gå :-)

[mariaflyfly]

Jeg tenker som deg.

[morsan]

"En annen ting er at barna stort sett henger etter meg og maser på meg om det meste - selv om han stort sett er like tilgjengelig.."

Akkurat slik er det her også. Jeg kan være på den andre siden av huset, og pappa'n rett ved dem. Men hvem er det de roper på? "MAMMA!!!!!!"

Det er vel fordi barna helt fra fødselen av har fått bedre respons fra mor på sine hyl og forespørsler;-)

[morsan]

Jeg tror ikke de nødvendigvis mener at det er greit at ungen går uten tilsyn.

Jeg tror det er den greia med at menn ikke har prosessor til å gjøre flere ting på en gang. De kan _enten_ gjøre noe i hagen _eller_ se etter barnet, de har ingen evne til å få barnet til å leke noe som gir dem inntrykk av å "hjelpe pappa" slik at de får gjort _litt_ (på tre ganger så lang tid som det ellers ville tatt). Og de MÅ ha arbeidsro uten avbrudd. Derfor må du holde styr på absolutt alt annet hele tiden mens de snekrer terrassen eller hva de nå gjør.

Det er en liknende svikt som gjør at prosessen "jeg dusjer" ikke har noe med prosessen "jeg henger opp håndklet" å gjøre.

Dette har noe positive sider også. Hvis pappa er med og leker, er det ofte kjempegøy, fordi han ikke tenker på noe han egentlig burde ha gjort. Og menns innsats på jobben forstyrres minimalt av ettermiddagens logistikk for å rekke både håndballtreningen og bursdagsselskapet.

Hvis du har noe du veldig gjerne vil gjøre i fred en helg, kan det være en løsning å få det til å høres ut som et stort prosjekt. Da kan du _kanskje_ få gjennom at dere snur på flisa for en stund - han tar ungene mens du gjennomfører prosjektet. Men min erfaring er at det må være et prosjekt utenfor heimen for at det skal gå :-)

*humre humre* Du kan få sagt det, laban! :-)

[Gjest mij]

Dere må da lære dere hvordan dere dresserer mennene deres!

Som jeg, jeg sitter her med føttene på bordet og laptopen i fanget, mens han støvsuger og vasker gulv. ;o)

Akkurat det området der er han faktisk rimelig veldressert på. Han lager mat også!

Mens jeg kunne nok lært et og annet om å ta ting litt mer med ro.. :-)

[jubalong70]

Jeg tror ikke de nødvendigvis mener at det er greit at ungen går uten tilsyn.

Jeg tror det er den greia med at menn ikke har prosessor til å gjøre flere ting på en gang. De kan _enten_ gjøre noe i hagen _eller_ se etter barnet, de har ingen evne til å få barnet til å leke noe som gir dem inntrykk av å "hjelpe pappa" slik at de får gjort _litt_ (på tre ganger så lang tid som det ellers ville tatt). Og de MÅ ha arbeidsro uten avbrudd. Derfor må du holde styr på absolutt alt annet hele tiden mens de snekrer terrassen eller hva de nå gjør.

Det er en liknende svikt som gjør at prosessen "jeg dusjer" ikke har noe med prosessen "jeg henger opp håndklet" å gjøre.

Dette har noe positive sider også. Hvis pappa er med og leker, er det ofte kjempegøy, fordi han ikke tenker på noe han egentlig burde ha gjort. Og menns innsats på jobben forstyrres minimalt av ettermiddagens logistikk for å rekke både håndballtreningen og bursdagsselskapet.

Hvis du har noe du veldig gjerne vil gjøre i fred en helg, kan det være en løsning å få det til å høres ut som et stort prosjekt. Da kan du _kanskje_ få gjennom at dere snur på flisa for en stund - han tar ungene mens du gjennomfører prosjektet. Men min erfaring er at det må være et prosjekt utenfor heimen for at det skal gå :-)

He, he - du skriver godt og treffer spikeren midt på hodet, tror jeg.

Har du gode forslag til hva slags prosjekter jeg kan drive med utenfor huset?

[jubalong70]

Det er vel fordi barna helt fra fødselen av har fått bedre respons fra mor på sine hyl og forespørsler;-)

Sukk, ja. Det er vel årsaken ja. Men sååå irriterende da!

[pekkaline]

Jeg ville gjort som deg. Foreslår også at dere veksler på å jobbe inne og ute. Barnet kan være inne dersom du vil ut å jobbe litt, så tar du med deg barnet ut etter endt arbeid. Din mann må forstå at de løper fort langt bort i den alderen. Skyr jo ingenting.