Kafè-foreldre sinker barna...

[jubalong70]

http://www.nettavisen.no/innenriks/article972302.ece

Er det virkelig foreldre som er så mye med barna på kafe?

[kaffepiken]

Jeg syns denne problemstillingen virker noe oppkonstruert! Jeg var mye på cafe i barselpermisjonene mine, men da innretter man seg jo sånn at man tar cafebesøket når barnet sover.

Jeg kunne f.eks stikke innom på cafe iblant etter å ha fulgt eldstemann i barnehagen, sitte og slappe av med en avis en times tid der mens babyen sov, deretter gikk vi hjem eller i åpen barnehage. Ble jeg sittende for lenge, ble det bare uro fra en utålmodig baby, så det ble aldri lange besøk... Husker at jeg pleide å be om å få kaffen i ta-med beger for å kunne bryte opp raskt hvis babyen våknet.

Fint at noen setter lys på dette med at vi har blitt et altfor stillesittende samfunn, men å fokusere ensidig på nybakte mødres cafevaner blir litt vel snevert syns jeg. Virker ikke særlig troverdig. Jeg har til gode å treffe mødre som tilbringer timevis hver dag på cafe, tviler sterkt på at akkurat det er et utbredt fenomen.

[Gjest hos oss]

Jeg var! Hver dag i svangerskapspermisjonen min, jeg kjøper kaffe på kaffebar hver dag uansett om jeg jobber, har ferie eller permisjon. Og når jeg hadde permisjon, så hadde jeg jo tid til å sitte ned og drikke kaffen der.

Møtte ofte (noen fra) barselgruppen der, og så satt vi der mens barna sov formidagsluren i vognen. Noen dager i uken gikk vi hjem til en av oss etterpå, slik at barna kunne "leke" sammen på gulvet, andre dager gikk vi hjem hver til oss.

Det var jo bare krakker å "vagle" på, så det ble stort sett til at vi gikk derfra når barna våknet, så så mye våkentid tilbragte ikke barna der.

men jo - i byene tror jeg cafebesøk er dagligdags i permisjonen.

[Gjest Elextra]

Makan til oppkonstruert problemstilling... antar de at småbarnsmødre sitter det meste av dagen på kafé med barnet på fanget..? Hehe.

[Gjest ldfoh]

Jo, jeg kjenner faktisk et par som heller valgte å være på kjøpesenter og sitte på cafe med barna heller enn at de skulle få frisk luft ute. Men dette er det eneste paret jeg kjenner med slik vaner.

Merkelig nok virker ikke barna ut som de har motoriske problemer... Men ser ikke bort fra det at astma har med inneklimaet å gjøre/få for lite frisk luft...( ? )

[Lotte :o)]

Jeg var! Hver dag i svangerskapspermisjonen min, jeg kjøper kaffe på kaffebar hver dag uansett om jeg jobber, har ferie eller permisjon. Og når jeg hadde permisjon, så hadde jeg jo tid til å sitte ned og drikke kaffen der.

Møtte ofte (noen fra) barselgruppen der, og så satt vi der mens barna sov formidagsluren i vognen. Noen dager i uken gikk vi hjem til en av oss etterpå, slik at barna kunne "leke" sammen på gulvet, andre dager gikk vi hjem hver til oss.

Det var jo bare krakker å "vagle" på, så det ble stort sett til at vi gikk derfra når barna våknet, så så mye våkentid tilbragte ikke barna der.

men jo - i byene tror jeg cafebesøk er dagligdags i permisjonen.

Jeg bor i en storby, og har vært på cafè 2 ganger i løpet av 3 permisjonsrunder. Ikke dagligdags i storbyen, her nei. Men - jeg liker ikke kaffe, heller da..

[Ulrikke]

Tror det må være litt i ytterste konsekvens...

Jeg var mye mer på kafé mens jeg var i permisjon med snuppa enn jeg har vært ellers, men hun gikk fra hun var 10 mnd - så det kan umulig ha hemmet henne noe særlig (i så fall er jeg i så fall glad for det, for 10 mnd var tidlig nok, ja...)

[Lillemus]

Jeg var! Hver dag i svangerskapspermisjonen min, jeg kjøper kaffe på kaffebar hver dag uansett om jeg jobber, har ferie eller permisjon. Og når jeg hadde permisjon, så hadde jeg jo tid til å sitte ned og drikke kaffen der.

Møtte ofte (noen fra) barselgruppen der, og så satt vi der mens barna sov formidagsluren i vognen. Noen dager i uken gikk vi hjem til en av oss etterpå, slik at barna kunne "leke" sammen på gulvet, andre dager gikk vi hjem hver til oss.

Det var jo bare krakker å "vagle" på, så det ble stort sett til at vi gikk derfra når barna våknet, så så mye våkentid tilbragte ikke barna der.

men jo - i byene tror jeg cafebesøk er dagligdags i permisjonen.

"men jo - i byene tror jeg cafebesøk er dagligdags i permisjonen"

*Flirer* Nah. Jeg har hatt to svangerskapspermisjoner og kan huske ett kafebesøk.... )

[morsan]

Jeg var! Hver dag i svangerskapspermisjonen min, jeg kjøper kaffe på kaffebar hver dag uansett om jeg jobber, har ferie eller permisjon. Og når jeg hadde permisjon, så hadde jeg jo tid til å sitte ned og drikke kaffen der.

Møtte ofte (noen fra) barselgruppen der, og så satt vi der mens barna sov formidagsluren i vognen. Noen dager i uken gikk vi hjem til en av oss etterpå, slik at barna kunne "leke" sammen på gulvet, andre dager gikk vi hjem hver til oss.

Det var jo bare krakker å "vagle" på, så det ble stort sett til at vi gikk derfra når barna våknet, så så mye våkentid tilbragte ikke barna der.

men jo - i byene tror jeg cafebesøk er dagligdags i permisjonen.

Nå bor jeg ikke midt i byen, men det var ikke mye kafebesøk på meg, nei.

Jeg syntes det var mye hyggeligere å møte barselgruppa hjemme hos en av oss enn ute på kafé - da kunne barn aligge og sprelle på gulvet hvis de ønsket det (ikke alle sov samtidig) og man hadde bedre fasiliteter for bleieskift etc.

[Spirello]

Jeg tror at barn som sitt4er mye på fanget og blir bært og dulla mye med blir senere motorisk. MEN jeg tror ikke man kan skylde på kafebesøk.. Det har heller med foreldrene å gjøre. Jeg var en del på kafe med poden da jeg hadde permisjon, men vi trente da på å løfte hodet og strekke seg etter ting hjemme hver dag. Satt ikke på kafe hver dag, kanskje 2-3 ganger i uka, en times tid. Gikk jo også mye tur, er ikke det bra helelr nå da? Hva skal man da? Sitte inne og se på ungen på gulvet? Jeg gikk også på babysvømming, og nå har gutten astma så jeg har dårlig samvittighet for at kanskje han ikke hadde fått det hvis det ikke var for babysvømmingen. Vi var også på barseltreff på helsestasjonen en gang i uka, og møtte en venninne jeg hadde blitt kjent med der en del ganger. Gutten min gikk da han var 14 mnd.

han fikk prøve seg selv, både å falle og reise seg uten at noen av oss løp til han for å hjelpe. Han er tåler en trøkk i dag, og han løper så det suser. Dattera til venninna mi ble løftet opp så fort hun lagde et pip, de turte ikke slippe henne når hun holdt seg til bordet, hun "ville ikke" ligge på gulvet så hadde henne på fanget osv osv. og hun er treg motorisk hun! Og de var ikke på kafe, en gang sammen med meg! Ellers var vi hjemme hos hverandre. Så jeg tror det er hvordan foreldrene oppfører seg som har mest å si, om de lar bana få bli selvsetendige og prøve seg frem selv om de klager litt.

Jeg har IKKE dårlig samvittighet for mine kafebesøk i hvert fall, heller glad for at vi har vært såpas mye ute for nå er det aldri noe problem å spise ute med guttungen. Han er vant til det og oppfører seg skikkelig. Vi er en del ute og spiser i forbindelse med andre ærend, og det er vår "hyggestund" en lørdag formiddag f.eks. - og da koser vi oss alle tre. Kafe er kos!

[laban]

Jeg synes det er mye merkelig i artikkelen:

Fysioterapeuten sier at hun fortalte om dette i en barselgruppe og at "Mødrene lo, men tok det tydeligvis inn over seg. De har masse inntrykk og mange sliter etter en fødsel. Men på slike treff får de altså med seg en del. Det sier noe også om hvor viktig barseltreff er." Javel - de lo, altså kom de seg ut av komaen for et øyeblikk, noe de ikke gjør så lenge de bare treffer hverandre på kafé?

En annen tror man var flinkere før: "Med tre måneders morspermisjon, slik det var i gamle dager, så måtte jo barna bli aktive etter det." Særlig. Gikk barna tidligere den gangen, liksom? Barn lå mye mer i seng og lekegrind tidligere enn de gjør nå, og rådene mødrene fikk, gikk på mat og søvn, ikke på aktivitet og stimulering. Etter de tre månedene var svært mange barn fortsatt hjemme hos mor, evt. hos en dagmamma. De gikk sikkert lite på kafé, men det handlet nok mer om å få gjort husarbeidet til tross for at babyen var der, enn å holde den i aktivitet.

Mine egne unger har aldri funnet seg i å sitte lenge i vogn eller på fanget, enten vi var her eller der. Vi bor ikke i sentrum, så kafébesøk i permisjonstiden var det lite av. Datteren min gikk ikke før hun var nesten 16 mnd selv om hun hatet å sitte i vogn. Men hun var god til å krabbe og det var vinter, glatt og sølete og umulig å gå ute. Lillebroren gikk etpar måneder tidligere, men da var det vår og han lærte seg det utendørs. Han trivdes godt i sportsvogna også.

Jeg har liten tro på at mødrene har all makt over barnas motoriske utvikling - noen er tidlig ute, andre er senere, uansett hvor mye man forsøker å skylde på mødrene. Det er mye snakk om å la dem ligge på gulvet osv. fra dag 1, så jeg vil tro at de fleste barn får med seg både det ene og det andre.

Jeg synes vi skal tåle naturlige variasjoner uten å gi mødrene skylda - disse variasjonene finnes da både i urbane strøk med høy kaféfaktor og på steder hvor det er langt mellom slike tilbud.

[Gjest Rrose]

Jeg synes det er mye merkelig i artikkelen:

Fysioterapeuten sier at hun fortalte om dette i en barselgruppe og at "Mødrene lo, men tok det tydeligvis inn over seg. De har masse inntrykk og mange sliter etter en fødsel. Men på slike treff får de altså med seg en del. Det sier noe også om hvor viktig barseltreff er." Javel - de lo, altså kom de seg ut av komaen for et øyeblikk, noe de ikke gjør så lenge de bare treffer hverandre på kafé?

En annen tror man var flinkere før: "Med tre måneders morspermisjon, slik det var i gamle dager, så måtte jo barna bli aktive etter det." Særlig. Gikk barna tidligere den gangen, liksom? Barn lå mye mer i seng og lekegrind tidligere enn de gjør nå, og rådene mødrene fikk, gikk på mat og søvn, ikke på aktivitet og stimulering. Etter de tre månedene var svært mange barn fortsatt hjemme hos mor, evt. hos en dagmamma. De gikk sikkert lite på kafé, men det handlet nok mer om å få gjort husarbeidet til tross for at babyen var der, enn å holde den i aktivitet.

Mine egne unger har aldri funnet seg i å sitte lenge i vogn eller på fanget, enten vi var her eller der. Vi bor ikke i sentrum, så kafébesøk i permisjonstiden var det lite av. Datteren min gikk ikke før hun var nesten 16 mnd selv om hun hatet å sitte i vogn. Men hun var god til å krabbe og det var vinter, glatt og sølete og umulig å gå ute. Lillebroren gikk etpar måneder tidligere, men da var det vår og han lærte seg det utendørs. Han trivdes godt i sportsvogna også.

Jeg har liten tro på at mødrene har all makt over barnas motoriske utvikling - noen er tidlig ute, andre er senere, uansett hvor mye man forsøker å skylde på mødrene. Det er mye snakk om å la dem ligge på gulvet osv. fra dag 1, så jeg vil tro at de fleste barn får med seg både det ene og det andre.

Jeg synes vi skal tåle naturlige variasjoner uten å gi mødrene skylda - disse variasjonene finnes da både i urbane strøk med høy kaféfaktor og på steder hvor det er langt mellom slike tilbud.

Dette syns jeg var ett fornuftig innlegg!

Jeg vet at for ca 100 år siden var det vanlig særlig på landet å la ungene ligge på ett eget rom til de var ca 1 år. I tillegg reivet de ungene fordi de trodde at om man ikke gjorde det så ble beina hjulbeinte.

Jeg tror dagens foreldre blir proppet med så mye krav og råd på hvordan de skal være at ingen tidligere generasjoner har fulgt opp ungene så tett som vi gjør.

Vår store utfordring er jo data og tv.

Kafebesøk tror jeg bare er fint for det å bli isolert med ett barn er mentalt veldig tøft.

Denne artikkelen syns jeg var meget søkt.