Egne fødte barn og adoptiv barn

[Mabeth]

Vi sleit i 7 år (4 prøverør) før vi endelig fikk datteren vår som nå er 6 år. Har hatt 2 IVF forsøk etterpå i håp om å få barn nr. 2. Før vi fikk datteren vår, var jeg innstilit på å adoptere hvis vi ikke lykkes med IVF. Nå skulle vi så gjerne hatt en søster eller bror til henne, men det er utelukket med noe ny graviditet. Jeg lurer derfor på om noen har noen råd eller erfaringer om hvordan det er å ha "en av hver". Vi har ikke startet noe prosess enda, men er i tenkeboksen. Mitt største ønske var som hos dere alle å få ett barn, det har jeg nå og er overlykkelig! Vil helst ikke at hun skal være enebarn, men er usikker i henhold til adopsjon, og redd for angre hvis vi ikke gjør det. Har sett litt på ulike land, kunne tenke oss Kina, noen som vet hvor lang tid prosessen tar?

[thuva1365380402]

Jeg kjenner flere som har både adoptivbarn og egenfødte barn. Tror ikke dette har vært noen store problem for dem.

For å sjekke litt om land og ventetider kan du gå inn på www.verdensbarn.no , www.adopsjonsforum.no , www.inoradopt.no . Der finner du en del opplysninger om de forskjellige land og om ventetider. Jeg vet at ventetiden på Kina nå er veldig høy ca. 17-18 mnd fra godkjennelse til tildeling tror jeg. Men fra 1. mai er det nye regler i Kina, og de forventer vel at ventetidene nok kommer til å bli kortere på Kina etterhvert, men det tar nok litt tid ennå før det skjer.

Vi har selv adoptert fra Sør-Korea og anbefaler jo selvfølgelig dette landet. Et flot land å adoptere fra. Ønsker du kontakt, kan du ta kontakt med meg på e-mail: [email protected]

Ønsker dere lykke til. Adopsjon er en flott måte å få barn på.

Hilsen en nybakt 2-barnsmamma

[Blessed woman x 2]

Vil bare oppmuntre dere til å begynne på en adopsjonsprosess. Selv om det virker lenge å gå "gravid" så kommer dere til å få et nydelig barn,hvis dere starter. Du skriver at du er redd for at du /dere kommer til å angre hvis dere ikke gjør det. Du kommer garantert ikke til å angre hvis dere bestemmer dere for å få et barn til. Syntes det var et stort steg å virkelig bestemme meg 100% for å begynne en adopsjonsprosess. Det å ta steget fra tenkeboks til å sette det ut i virkeligheten, men så godt når det er gjort!

Lykke til med avgjørelsen! Hilsen en mamma til 2 barn fra Etiopia(etterhvert 3)

[rao]

Heisann.

Vi har to egenfødte og to adopterte barn, og det er virkelig ikke noe forskjell i hvordan man føler for barna. Så om dere ønsker flere barn, så sier jeg bare GO FOR IT !!!!

Vær oppmerksom på at prosessen kan være lang og vanskelig, men når barnet endelig kommer, så er det glemt !!!

Lykke til i tenkeboksen

[carla1365380461]

Jeg kjenner flere som har både adoptivbarn og egenfødte barn. Tror ikke dette har vært noen store problem for dem.

For å sjekke litt om land og ventetider kan du gå inn på www.verdensbarn.no , www.adopsjonsforum.no , www.inoradopt.no . Der finner du en del opplysninger om de forskjellige land og om ventetider. Jeg vet at ventetiden på Kina nå er veldig høy ca. 17-18 mnd fra godkjennelse til tildeling tror jeg. Men fra 1. mai er det nye regler i Kina, og de forventer vel at ventetidene nok kommer til å bli kortere på Kina etterhvert, men det tar nok litt tid ennå før det skjer.

Vi har selv adoptert fra Sør-Korea og anbefaler jo selvfølgelig dette landet. Et flot land å adoptere fra. Ønsker du kontakt, kan du ta kontakt med meg på e-mail: [email protected]

Ønsker dere lykke til. Adopsjon er en flott måte å få barn på.

Hilsen en nybakt 2-barnsmamma

Jeg kan garantere deg at det er absolutt ingen forskjell! Vi har en egenfødt storebror og to adopterte småsøstre fra Kina, og vi elsker dem alle like høgt. Det har vi gjort fra dag en. Det som teller er AT barna er der, ikke hvordan de kom inn i familien.

Lykke til, å adoptere er stort - noe jeg unner alle :-)

[carla1365380461]

Jeg kan garantere deg at det er absolutt ingen forskjell! Vi har en egenfødt storebror og to adopterte småsøstre fra Kina, og vi elsker dem alle like høgt. Det har vi gjort fra dag en. Det som teller er AT barna er der, ikke hvordan de kom inn i familien.

Lykke til, å adoptere er stort - noe jeg unner alle :-)

Det skulle selvsagt være til Mabeth :-)

[Gjest ja takk, begge deler]

Vi har en av hver, og det er helt topp. Vi voksne føler oss heldige som har fått lov til å oppleve å få barn på to forskjellige måter, begge to like følelsesmessig sterke, men altså veldig forskjellige.

Søsknene er veldig glade i hverandre, og den eldste viser en omsorg som er rørende og er veldig stolt av den yngste. Det har nok knyttet dem ekstra til hverandre at den eldste var med på hentereisen og kan dele den opplevelsen med den yngste. At det er "ekte søsken" har det aldri vært noen tvil om.

[avidi]

Jeg har også en av hver. Egenfødt jente 16 og adpotert gutt på 9 år. Kjæligheteten til begge er like stor, det er to vidt forskjellige måteter å få barn på men begge er like flotte. På grunnav den store aldersforskjellen på ungene mine blir det en del krangling mellom dem, men de er veldig glade i hverandre alikevel. Storesøster var med på alle forberedelsene og på hentereisen, noe som var veldig positivt for hele familen.

[fei1365380229]

Jeg har også en av hver. Egenfødt jente 16 og adpotert gutt på 9 år. Kjæligheteten til begge er like stor, det er to vidt forskjellige måteter å få barn på men begge er like flotte. På grunnav den store aldersforskjellen på ungene mine blir det en del krangling mellom dem, men de er veldig glade i hverandre alikevel. Storesøster var med på alle forberedelsene og på hentereisen, noe som var veldig positivt for hele familen.

Krangle gjør dem åkke som, om aldersforskjellen er stor eller liten .

[Mabeth]

Tusen takk for mange gode råd! Nå har jeg endelig fått mannen min på gli også. Sitter her med en god følelse i magen! Godt å høre om alle deres positive erfaringer med " en av hver". Vi er i gang nå, ser på ulike land osv. Tror vi velger ett land i Asia.

Takk igjen for alle svar! Har sommerfulger i magen allerede, men vet jo at prosessen er lang.

Hilsen Mabeth

[monolita]

Vi har begge deler. Eldste og yngste er adoptert, mens den midterste er egenfødt. Minstemann skal hentes på Filippinene, og vi drar nå til fredag. De to eldste gleder seg like mye, begge to. For oss er det ingen forskjell på ungene. En kan si det sånn at jeg er blitt "fargeblind", og den følelsen nyter jeg. Lykke til med valget deres! :-)

[Gjest litchi]

Hei,

Vi har også en av hver, og synes det er helt fantastisk! Jeg synes at tilknytningsprosessen til de to har vært helt forskjellig, men resultatet er det samme: Morskjærlighet!! Og stolthet og alt annet mammaer føler....

Min mann var også skeptisk i starten, men lot seg "overtale". Faktisk tror jeg hans tilknytningsprosess har vært mer lik med de to, enn min har vært. Etter to dager i Kina sa han: Det er INGEN forskjell! Jeg trengte litt mer tid. Jeg skal kanskje ikke "skylde" på adopsjonen, forresten - da jeg fødte, trengte jeg også litt tid på å få "morsfølelsen". Ansvarsfølelsen, derimot, kom umiddelbart - med begge to.

Jeg hadde ikke nølt. Dersom dere ønsker dere et barn til, så sett i gang!