Tar seg fri - igjen

[Gjest skråsikker tenåring]

I morgen kommer ikke min tenåring til å gå på skolen. I morgen er grunnen den svære kvisa på nesa, forrige gang var det at han ikke orket våkne, så var det at han trodde han hadde fri - osv. osv. Hver måned ringer lærere hans og er bekymret for hans svake resultater og hans mange fravær - så dette er ikke unntak, men regelen.

Jeg er så lei all kjefting og smelling. Masing og mislykkede forsøk på å få ham til å holde avtaler. Mens faren vi ikke bor sammen med sukker og sier at dette er en sak mellom tenåringen og meg som han ikke har noe med?! ER dette en sak mellom mor og sønn, eller er det en sak mellom gutten og resten av verden, tenker jeg. Han er en gutt jeg _ikke_ vil anbefale noen arbeidsgiver å ansette eller gjøre regning med, for å si det sånn. Han er interessert noen dager, kanskje, og så dabber interessen og da gidder han ikke si fra, liksom, bare uteblir eller blir sløv.

Har noen gode råd? Skal jeg bare la ham bli liggende? Gi blaffen? La ham seile sin egen sjø?

Jeg føler meg mislykket som forelder som ikke klarer få ham til å gå på skolen. Men er dette egentlig noe jeg skal ta ansvaret for alene? Han er jo tross alt 17?

[Lurveline]

Noe sier meg at denne gutten har psykiske problemer, kanskje han blir mobbet slik at han gruer seg til å gå på skolen?

[Gjest - og lykke til!]

Vanskelig sak dette her. Jeg har jobbet mye med gutter 16-18 år med mye fravær og dårlige karakterer i videregående skole. Min erfaring tilsier at kjeft, formaninger, hvis ikke du gjør sånn og slik osv ikke hjelper, men kanskje heller fyrer oppunder, irriterer og gjør guttene enda mer i opposisjon mot mor/far om mulig. Det er jo en grunn til at dette skjer og denne grunnen er det viktig å finne ut av. Er det dårlig miljø, liten interesse for faget, noe med elever, lærere, transport osv.

Det gjelder å komme til bunns i det og ta det derfra. Er motivasjonen på bånn så er det kanskje bedre å ta et "friår" med nattvakter på statoil, skift på mcdonals, vaskebyrå eller hva som helst. Gutter i den alderen kan modnes og finne ut av ting på rekordtid bare de trives sånn noenlunde, ikke har ting de trives dårlig med hengene over seg. Sånn situasjonen er nå blir det neppe noe bedre for gutten din.

Om ikke du strekker til med kommunikasjon, så undersøk om det er rådgivere, lærere, kontaktlærer, sosialrådgiver, samarbeid sosialrådgiver-helsesøster, avdelingsleder e.l. på skolen som kan hjelpe deg. Kanskje hjelpe deg med hvordan du skal gå fram eller at et menneske kan nå inn til sønnen din direkte.

[Gjest skråsikker tenåring]

Vanskelig sak dette her. Jeg har jobbet mye med gutter 16-18 år med mye fravær og dårlige karakterer i videregående skole. Min erfaring tilsier at kjeft, formaninger, hvis ikke du gjør sånn og slik osv ikke hjelper, men kanskje heller fyrer oppunder, irriterer og gjør guttene enda mer i opposisjon mot mor/far om mulig. Det er jo en grunn til at dette skjer og denne grunnen er det viktig å finne ut av. Er det dårlig miljø, liten interesse for faget, noe med elever, lærere, transport osv.

Det gjelder å komme til bunns i det og ta det derfra. Er motivasjonen på bånn så er det kanskje bedre å ta et "friår" med nattvakter på statoil, skift på mcdonals, vaskebyrå eller hva som helst. Gutter i den alderen kan modnes og finne ut av ting på rekordtid bare de trives sånn noenlunde, ikke har ting de trives dårlig med hengene over seg. Sånn situasjonen er nå blir det neppe noe bedre for gutten din.

Om ikke du strekker til med kommunikasjon, så undersøk om det er rådgivere, lærere, kontaktlærer, sosialrådgiver, samarbeid sosialrådgiver-helsesøster, avdelingsleder e.l. på skolen som kan hjelpe deg. Kanskje hjelpe deg med hvordan du skal gå fram eller at et menneske kan nå inn til sønnen din direkte.

Takk skal du ha for svaret ditt! Det hjalp meg veldig!

Jeg klarer ikke få tak i hva som får sønnen min til å være slik, men at det er et problem, det har jeg skjønt lenge. Hindringen er motstand både hos ham og hos faren for å komme fram til hva dette er... Han har ideer om å tjene raske penger, og innimellom gjør han nettopp det (lovlig). Kanskje er det bare jeg som nøler med å la ham sette igang på egenhånd? Både faren og jeg har jo utdannelse så det rekker og jobber i lavtlønnsyrker - så kanskje det er like greit at gutten vår får sjansen til å forsøke noe helt annet enn oss?

Jeg vet at klassestyrer og rådgiver kommer til å ta tak i ham, neste gang han kommer på skolen. Og jeg får konsekvent faren til å stille på møtene vi foreldre kalles inn på, siden gutten "hører" far bedre enn meg.

Egentlig er jeg sinna på de nye reglene med 13 års skolegang - vet jeg selv hadde trengt et hvileår etter ungdomsskolen da jeg var ung, og at jeg gjorde det dårlig på videregående fordi jeg ikke fikk det året. Men - jeg er vel egentlig redd sønnen min har større problemer enn bare at han kjeder seg.

Det er vel egentlig bekreftelse på at det ikke er noe galt jeg ønsker meg. At han vil komme over sin overopptatthet av utseende og klær og hva det nå er, alt sammen. Og at han skal lære seg til å holde avtaler og stille opp når det forventes. Og at det er ok at jeg lar ham være fred - eller at jeg får klar beskjed om hva jeg må gjøre for å hjelpe ham. Sannelig ikke lett å være mor.

[Gjest lyspæra65]

Takk skal du ha for svaret ditt! Det hjalp meg veldig!

Jeg klarer ikke få tak i hva som får sønnen min til å være slik, men at det er et problem, det har jeg skjønt lenge. Hindringen er motstand både hos ham og hos faren for å komme fram til hva dette er... Han har ideer om å tjene raske penger, og innimellom gjør han nettopp det (lovlig). Kanskje er det bare jeg som nøler med å la ham sette igang på egenhånd? Både faren og jeg har jo utdannelse så det rekker og jobber i lavtlønnsyrker - så kanskje det er like greit at gutten vår får sjansen til å forsøke noe helt annet enn oss?

Jeg vet at klassestyrer og rådgiver kommer til å ta tak i ham, neste gang han kommer på skolen. Og jeg får konsekvent faren til å stille på møtene vi foreldre kalles inn på, siden gutten "hører" far bedre enn meg.

Egentlig er jeg sinna på de nye reglene med 13 års skolegang - vet jeg selv hadde trengt et hvileår etter ungdomsskolen da jeg var ung, og at jeg gjorde det dårlig på videregående fordi jeg ikke fikk det året. Men - jeg er vel egentlig redd sønnen min har større problemer enn bare at han kjeder seg.

Det er vel egentlig bekreftelse på at det ikke er noe galt jeg ønsker meg. At han vil komme over sin overopptatthet av utseende og klær og hva det nå er, alt sammen. Og at han skal lære seg til å holde avtaler og stille opp når det forventes. Og at det er ok at jeg lar ham være fred - eller at jeg får klar beskjed om hva jeg må gjøre for å hjelpe ham. Sannelig ikke lett å være mor.

"Egentlig er jeg sinna på de nye reglene med 13 års skolegang "

Hva mener du? Man MÅ vel ikke begynne på vgs etter 10 klasse om man ikke vil, eller er det endret igjen? var ihvertfall ikke sånn for oss (jeg skulle gått 3 året nå,eller vært lærling) Om han vil ta resten av året fri, for å så begynne igjen neste år, ødelegger ikke det noen sjanser for ham videre, han sløser bare vekk et år av livet sitt, ikke noe mer..

Og det er bedre at han slutter nå, enn å fullføre med bare søplekarakterer og altfor mye fravær, og heller begynne helt på ny til neste år. Et dårlig vitnemål ser mye dårligere ut enn et friår.

(han han jo event. si til arbeidsgiveren han søker hos en gang at han tok et friår for å lære et yrke å kjenne, ikke at han ikke orket skolen mer, om du er redd hva folk vil tenke om friåret hans)

Og jeg støtter personen over her, mas, kjeft og trusler er det SISTE som hjelper på tenåringer. Spørr heller rett ut hva som er galt.

[Gjest kanrataman]

Allmennfag?

[Gjest - og lykke til!]

Takk skal du ha for svaret ditt! Det hjalp meg veldig!

Jeg klarer ikke få tak i hva som får sønnen min til å være slik, men at det er et problem, det har jeg skjønt lenge. Hindringen er motstand både hos ham og hos faren for å komme fram til hva dette er... Han har ideer om å tjene raske penger, og innimellom gjør han nettopp det (lovlig). Kanskje er det bare jeg som nøler med å la ham sette igang på egenhånd? Både faren og jeg har jo utdannelse så det rekker og jobber i lavtlønnsyrker - så kanskje det er like greit at gutten vår får sjansen til å forsøke noe helt annet enn oss?

Jeg vet at klassestyrer og rådgiver kommer til å ta tak i ham, neste gang han kommer på skolen. Og jeg får konsekvent faren til å stille på møtene vi foreldre kalles inn på, siden gutten "hører" far bedre enn meg.

Egentlig er jeg sinna på de nye reglene med 13 års skolegang - vet jeg selv hadde trengt et hvileår etter ungdomsskolen da jeg var ung, og at jeg gjorde det dårlig på videregående fordi jeg ikke fikk det året. Men - jeg er vel egentlig redd sønnen min har større problemer enn bare at han kjeder seg.

Det er vel egentlig bekreftelse på at det ikke er noe galt jeg ønsker meg. At han vil komme over sin overopptatthet av utseende og klær og hva det nå er, alt sammen. Og at han skal lære seg til å holde avtaler og stille opp når det forventes. Og at det er ok at jeg lar ham være fred - eller at jeg får klar beskjed om hva jeg må gjøre for å hjelpe ham. Sannelig ikke lett å være mor.

Nei, det er ikke lett å være mor da. men du skal vite at mange har det som det. Og mange har en sønn som deg, men bryr seg ikke om det. Jeg har hatt mange "problemelever" (ikke misforstå meg...), uten at foreldrene har brydd seg. Bare det at du bryr deg og at dere gjør noe aktivt er et skritt i riktig retning.

Jeg tror dere må komme til bunns, men hvordan er vanskelig å si. Ramset jo opp en del i forrige innlegg. Eller han må innrømme at han driter i alt og alle en periode. Det kan og være det som er problemet.

Kjeft o.l. hjelper i hvertfall ikke. Prøv heller å spille på lag med gutten din. Du kan jo fortelle om hvordan du selv hadde det som ung og kunne trengt et friår.

Om det er mulig å støtte han noe økonomisk og han gidder å jobbe og tjene litt, så kan kanskje et friår være tingen. Eller folkehøgskole?

Hvilket trinn og studieretning er han på? Det er jo muligå gjøre et omvalg, ta 3 skoleår over 4 kalender år, hvorav et da er friår. Mister ingen rettigheter av den grunn.

Skriv tilbake, da. Jeg vil gjerne støtte deg. Har glippet noen gutter av denne typen mellom fingrene for meg gjennom noen år. Men det er jammen mange vi klarer å redd og fange opp også. Klem.

[fei1365380229]

Nei, det er ikke lett å være mor da. men du skal vite at mange har det som det. Og mange har en sønn som deg, men bryr seg ikke om det. Jeg har hatt mange "problemelever" (ikke misforstå meg...), uten at foreldrene har brydd seg. Bare det at du bryr deg og at dere gjør noe aktivt er et skritt i riktig retning.

Jeg tror dere må komme til bunns, men hvordan er vanskelig å si. Ramset jo opp en del i forrige innlegg. Eller han må innrømme at han driter i alt og alle en periode. Det kan og være det som er problemet.

Kjeft o.l. hjelper i hvertfall ikke. Prøv heller å spille på lag med gutten din. Du kan jo fortelle om hvordan du selv hadde det som ung og kunne trengt et friår.

Om det er mulig å støtte han noe økonomisk og han gidder å jobbe og tjene litt, så kan kanskje et friår være tingen. Eller folkehøgskole?

Hvilket trinn og studieretning er han på? Det er jo muligå gjøre et omvalg, ta 3 skoleår over 4 kalender år, hvorav et da er friår. Mister ingen rettigheter av den grunn.

Skriv tilbake, da. Jeg vil gjerne støtte deg. Har glippet noen gutter av denne typen mellom fingrene for meg gjennom noen år. Men det er jammen mange vi klarer å redd og fange opp også. Klem.

La han jobbe isteden. Det er demotiverene både for lærer og han som elev når han ikke orker å gjøre en innsats.

Snakk med lærer og PPT-rådgiver. Dere har krav på hjelp til å finne et alternativ til skole til han så lenge han er under 18 år.

Kanskje han orker å ta fatt igjen om 1 år eller han velger å jobbe istedenfor.

[Shadow 650]

Du har i mange år forsøkt å vise han forskjell på rett og galt. Han vet hva som er dine verdier og hva du forventer av han.

Han blir voksen til slutt, skal du se. Du skal nok se at millitæret også vil rette han litt opp.

Si det til han. At du ikke gidder å mase. Si at forholdet mellom dere fremover bør basere på at begge to må gjensidig gi og tar. Gidder ikke han å bry seg om deg, så gidder ikke du gå å bekymre deg for han. Gutten din er stor nå.

Men det er visse regler han må følge opp når han bor under ditt tak -det synes eg du skal kreve. Lykke til !

mvh