Barnet mitt gråter så mye...

[Gjest er det noe unormalt??]

Jeg har en gutt på snart to år.

Han har, siden han ble født, grått mye.

Ikke pga magevondt, men mer sinne.

Hver eneste dag skriker han når ting ikke går hans vei.

I kveld fikk han raserianfall fordi han skulle legges. Leggingen pleier vanligvis å gå ganske greit.

Han skriker når han ikke får det som han vil. Som baby fordi han ville bli bært.

Dette pleier være trassalder, men han har alltid vært sånn.

Er litt bekymret jeg...

[Gjest lyspæra65]

noe jeg så på tven engang: barn merker ofte om det er noe "galt" hos foreldrene, feiler det en av foreldrene noe? at dere er psykisk nede osv? Om dere ikke viser det for ungen, tro meg de merker at noe er galt..om dette gjelder så små vet jeg ikke, men det er jo noe å tenke på?

[Gjest er det noe unormalt?]

noe jeg så på tven engang: barn merker ofte om det er noe "galt" hos foreldrene, feiler det en av foreldrene noe? at dere er psykisk nede osv? Om dere ikke viser det for ungen, tro meg de merker at noe er galt..om dette gjelder så små vet jeg ikke, men det er jo noe å tenke på?

Ingen av oss er psykisk nede, tror ikke det er noe sånt. Jobber fullt begge to og bruker mye tid på familien når vi har fri.

Storebror på 6 var aldri slik vi opplever minstemann er.

[skygge]

Trenger ikke å være unormalt, noen barn kan være litt mer krevende en andre. Ikke dermed sagt at noe er galt med barnet

Er du veldig bekymret så anbefaler jeg at du snakker med helsesøster.

[Gjest anonym i dette tilfelle]

Ingen av oss er psykisk nede, tror ikke det er noe sånt. Jobber fullt begge to og bruker mye tid på familien når vi har fri.

Storebror på 6 var aldri slik vi opplever minstemann er.

Jeg tror det er personligheten som er annerledes enn hos storebror. Ene av mine var og er som din toåringen fra h*n lå i magen. Kjenner vedlig igjen det du skriver. H*n er helt normal, men absolutt krevende med sitt temperement. Det er slitsomt. Nå som vedkommende er eldre ser jeg mer fordeler ved det. Klarer seg veldig bra, er veldig selvstendig. Etter hvert så blir det mer en positiv egenskap. Gråter ikke nå, men er god til å argumentere og hevde seg. Har ikke blitt en tverr person av den grunn.

[Gjest er det noe unormalt??]

Jeg tror det er personligheten som er annerledes enn hos storebror. Ene av mine var og er som din toåringen fra h*n lå i magen. Kjenner vedlig igjen det du skriver. H*n er helt normal, men absolutt krevende med sitt temperement. Det er slitsomt. Nå som vedkommende er eldre ser jeg mer fordeler ved det. Klarer seg veldig bra, er veldig selvstendig. Etter hvert så blir det mer en positiv egenskap. Gråter ikke nå, men er god til å argumentere og hevde seg. Har ikke blitt en tverr person av den grunn.

Åh, så godt det gjorde å lese ditt svar )

TAKK

[Gjest alle er ikke like enkle]

Barn er veldig forskjellige. Noen har utrolig temprament. Lillebror hos oss kunne vært modell til sinnataggen. Er egentlig en veldig kjekk gutt.

Men det er viktig med slike at regler konsikvente, har en laget regler så må de følges HVER gang. Ellers blir det hyling får å se om det går an å bryte reglene. Men vet de at reglene er slik alltid og ingen untak, blir det slutt på hyling og skriking etter hvert. Det er viktig å se på hvilke situasjoner som er viktige.

Det toppet seg en gang skikkelig en morgenkvist når han ikke ville kle på seg. Jeg kjørte uten å levere han, storebror leverte en meget flau gutt i barnehagen. Etter det var slutt på morgen problem.(personalet sa jeg ikke var den eneste som hadde gjort det slik, jeg hadde nok like vondt som han).

Uansett gå i sammen om hvordan situasjonen skal løses og vær godt utvilt psykisk før først økt.

Lykke til.