mødre som vil styre

[Gjest mor-datter-problematikk]

Jeg har en mor som helst vil bestemme over alt og alle. Nå har hun tenkt til å førtidspensjonere seg -bl.a. fordi hun vil ha muligheten til å besøke oss oftere og være her over lengre tid uten å tenke på at hun må tilbake på jobb med en gang. GRØSS OG GRU!! Hvordan skal jeg forklare henne at det neppe blir aktuelt? Hyggelig med korte besøk i ny og ne, men å ha henne her bortimot permanent er på ingen måte aktuelt. Hun er en veldig vanskelig person og jeg er super stresset og har det ikke bra når hun er i nærheten. Går greit med noen dager men hun vil kontrollere alt så det er slitsomt å ha henne oppå seg for lenge om gangen.

Hun ser tydeligvis for seg at hun skal være her veldig mye utover. Jeg synes det er forferdelig at hun skal førtidspensjonere seg -og det har ejg sagt til henne. Hun hater å bare gå hjemme og ikke ha noe konkret å gjøre og blir fort deprimert så kan ikke fatte hvorfor hun øsnker dette. Huff, hva skal jeg si?

[Gjest efoll]

Wow! Kjinki situasjon.....Jeg ser ingen annen utvei enn at du er ærlig mot henne......"Vi vil bare ha besøk i fire dager nå." Etter noen sånne beskjeder må hun vel skjønne det og selv planlegge kortere besøk?

[Gjest mor-datter-problematikk]

Wow! Kjinki situasjon.....Jeg ser ingen annen utvei enn at du er ærlig mot henne......"Vi vil bare ha besøk i fire dager nå." Etter noen sånne beskjeder må hun vel skjønne det og selv planlegge kortere besøk?

Da kommer hun garantert til å svare at hun ikke skal komme og være fornærmet i et halvt år etterpå. Ringe konstant og gi en dårlig samvittighet og utbrodere hvor leit hun synes det er at vi ikke vil ha besøk osv. Som selvfølgelig er helt urimelig og noe jeg ikke bør bry meg om, men som jeg vet ender med at jeg går og føler meg elendig hele tiden. Hun er fra en annen planet for å si det sånn. Håpløst tilfelle. Desverre.

Men det er jo alikevel noe i den duren jeg må gjøre det.

[vici]

Kanskje du bør reise på besøk til henne og sette deg ned å snakke med henne? Legge samtalen opp på en positiv måte og høre hva hun egentlig har tenkt når hun vil førpensjonere seg. Liker hun ikke jobben sin? Ønsker hun å finne en annen jobb, noe annet å gjøre? Kanskje du kan motivere henne litt til å søke ny jobb dersom dersom hun trenger et "puff bak"?

Spør henne direkte om hva hun vil gjøre når hun ikke skal jobbe lenger. Har hun hobbyer eller hva har hun tenkt å fylle dagene med? Få henne til å tenke realistisk. Si direkte til henne at dere ikke ønsker lengre besøk enn dere har nå og forklar at dagliglivet fungerer best med daglige rutiner osv. Kanskje hun kan få barnebarna på besøk til seg istedenfor? (du sier ikke noe om helsetilstand eller dine barns alder)

Jeg ville gjort litt innsats før hun bestemmer seg for å førtidspensjonere seg siden du sier at hun blir deprimert osv. Få henne til å forklare hvordan hun har det og hvorfor, det kan vel ikke bare være at hun vil besøke dere litt lenger? Da har hun ikke tenkt gjennom hvordan hverdagene sine vil bli.

Jeg har en svigermor som ikke jobber av helsemessige grunner og hun sitter bare hjemme og syter. Hun har ingen hobbyer, ikke interessert i å passe barnebarna ved feks sykdom en gang av og til, går lite på besøk utenom til oss. Her syter og klager hun så veldig at vi er utrolig leie. Hun har grodd helt fast i stolen sin og hun er så vidt over 50, helsa er ikke så dårlig så det er nok ikke hovedgrunnen. Derfor ta tak i problemet nå og ikke vent så lenge som vi gjorde for nå vender svigermor bare de "døve" øret til når vi prøver å få henne ut av huset sitt.

[Gjest bikku]

Da kommer hun garantert til å svare at hun ikke skal komme og være fornærmet i et halvt år etterpå. Ringe konstant og gi en dårlig samvittighet og utbrodere hvor leit hun synes det er at vi ikke vil ha besøk osv. Som selvfølgelig er helt urimelig og noe jeg ikke bør bry meg om, men som jeg vet ender med at jeg går og føler meg elendig hele tiden. Hun er fra en annen planet for å si det sånn. Håpløst tilfelle. Desverre.

Men det er jo alikevel noe i den duren jeg må gjøre det.

Huff, kinkig situasjon. Tror alle gode råd er vanskelige å gi. Det viktigste for deg er sannsynligvis å bli flink til å definere dine egne grenser og lære deg til å formidle dem på en grei måte. Sånn at hun forstår dem. Og helst på en rolig og ordentlig måte - hvilket alldeles ikke er lett om man skal bli forstått. Min mamma er supergod, men på et par områder har hun alldeles ikke planer om å respektere mine grenser. Vi måtte ha noen opprivende omganger før vi har kommet dithen at det holder at jeg sier: Den saken har vi diskutert før, og dette vil jeg ikke.

Men jeg ser jo levende for meg at hun kan gå i baklås og la være å komme. VI har invitert svigermor til oss i fem år nå. Etter to år ringte hun en torsdag og sa "jeg kommer i morra". Siden vi hadde andre helgeplaner, så måtte vi si at det ikke passa. Og etterpå har vi fått høre at "dere har jo aldri tid til å ta i mot meg likevel". Ja, ja. De er nå mødrene våre og vi er glade i dem på vårt vis. Og det er nok ikke bare lett for dem å forholde seg til oss som voksne personer med egne liv.

Lykke til med en vanskelig utfordring!

[Gjest Elextra]

Tror du må gjøre det helt klart for henne at du er voksen nå og vil leve ditt eget liv. Selvfølgelig bør du prøve å legge det frem på en positiv måte og helst si at du også gjerne ser henne i livet ditt/deres, men at det bør skje på dine premisser.

Antakelig lettere sagt enn gjort, men altså: Det er antakelig bedre å være klar enn å forvente at hun forstår.

[Shadow 650]

vise henne dette innlegget?