De erter meg, får meg sinna

[Gjest grrrrrrrrrr!!!!]

Det er kanskje morsomt for unger å få mor sint? Men jeg er så sliten, jeg orker simpelthen ikke ta det humoristisk når ungene f.eks. stadig sier "Nei!" når jeg ber dem om noe, eller ikke stopper når jeg sier stopp eller slutt. Det er - i hvert fall føles det som - alltid. Uansett hva jeg sier, vil de si nei. Jeg er så sliten at jeg blir sinna hver gang - men når jeg ser opp, står barnet der med et glimt i øyet og erter meg likevel - i ca. halvparten av tilfellene.

Jeg stresser. Jeg er sliten. Jeg har fulltids studium, flere barn og er helt alene med dem. Jeg har ikke _tid_ til å le, bruke tid på å "leke" dem til å gjøre ting og tang, som å komme når jeg sier kom, ta tallerkenene jeg rekker dem for å dekke bordet, stoppe når jeg sier stopp.

Jeg merker at jeg trenger å føle at jeg bestemmer, at ting blir gjort, raskt og greit og når jeg bestemmer det. Jeg er ingen diktator - men det er så mye som må gå knirkefritt i høyt tempo for at hverdagene våre skal gå noenlunde greit. Særlig på morgenen, ved middagstider, når lekser skal gjøres, når vi er på butikken. Slike steder - ...som kunne ha vært oaser av fred og hygge, innbilder jeg meg.

Ungene er 10, 12 og 13. Jeg har veldig lite overskudd. Og merker at jeg hadde trengt å få litt mer tid alene.

Jeg ser også at jeg begynner hver eneste setning her med jeg. Det er nok slik: Det er jeg som er sliten, ikke har overskudd, ikke klarer "leke". Men helt alvorlig - hvordan får dere andre til å få ungene til å gjøre ting så det går unna, og man kan få noen pustehull ellers i hverdagene?

En annen ting er jo at jeg også får høre fra skolen hvordan ungene ikke gjør det de blir bedt om uten dette "vesle mellomspillet" som får både meg og lærer til å heve røsten - og som tar den gode stemningen ut av nesten alt vi gjør hjemme, og på skolen, også.

[Gjest lyspæra65]

forklare alle rolig samtidig at du har mye å gjøre og ikke orker å leke alltid? at dere avtalere en dag eller 2 i uka der du har litt mer tid til dem, til å leke og tulle? Og, vær så snill og bit i deg sinne, pga da får de ikke respons. Vil de ikke ta i mot ting, neivel ignorer dem da og gjør det selv. Det krever jo mindre energi enn å mase på dem også. Så får de ikke den oppmerksomheten de tydeligvis vil ha, og må dermed holde seg til det du lovde dem, leketid noen dager.

Om de klarer å oppføre seg hele uka, og holde seg til den nye regelen, gå ut et sted i helga/noe det ikke er ofte dere gjør, leie film og kose der f eks? Men bare om alle oppfører seg! Og ikke kjeft på dem når de gjør noe gale, ros heller når de gjør det de faktisk skal, ev finner på noe bra på egenhånd.

Forklaringer hjelper så ufattelig mye mer enn å kjefte å skrike, vet det selv, men så var "mora" mi vel aggressiv også da. Ofte hun sa ting som "ikke gjør det" "hvorfor ikke?" "fordi jeg sier det!" og da tenkte jeg bare fortsatt det samme, hvorfor ikke gjøre det? Men om hun hadde forklart som her i ditt tilfelle, "jeg er sliten nå, jeg har vært på skolen, og har ikke tid eller krefter å bruke på å få si ting 50 ganger og leke med dere, det er ikke gøy og leke når den ene ikke har lyst! kan vi leke i morgen/overmorgen heller?" så er det mye bedre å forstå og respektere enn "fordi jeg sier det"