Jeg undrer meg..

[Gjest ønskebarnet]

Vet jeg må uttrykke meg litt forsiktig her inne, for ikke å bli oppfattet som en intrigemaker el.l.

Jeg mener altså ikke å støte noen eller å provosere, men jeg undrer meg litt på dette med enslige og adopsjon.

Bare for å ha sagt det, jeg er ikke i mot at enslige adopterer barn. Men jeg mener man i utgangspunktet, og så langt det er mulig, bør prøve å skaffe to foreldre til barn som trenger adoptivforeldre.

Det kan jo være slitsomt og krevende å få et nytt barn inn i familien. Da mener jeg det må være best for barnet at det er to nære og faste omsorgspersoner til å ta seg av det.

Jeg trodde faktisk også enslige adoptanter var enige i at to foreldre er det aller beste, men at det i de tilfeller det ikke lar seg gjøre er langt bedre med en forelder enn å vokse opp på et barnehjem.Det mener jeg også.

Når det gjelder stoppen for enslige i Kina forstår jeg godt at enslige som ønsker seg barn derfra syns det er leit. For sin egen del selvsagt. Vi ønsker oss vel alle barn av egoistiske grunner, håper jeg. For barna som trenger nye foreldre er det jo en vinning at det er så mange som ønsker å adoptere dem, at man nå kan velge og vrake mellom godt egnede foreldre.

Selvsagt kjempeleit for de som ikke lenger har mulighet for å adoptere fra dette landet. Men i adopsjonssaker er det vel alltid barnas beste som kommer først.. Eller er det kanskje ikke det?

Hvorfor skriker enslige opp om at det er urettferdig at ikke myndighetene skaffer land hvor de kan adoptere. Jeg skjønner som sagt behovet, men det er vel ingen menneskerett å få adoptere barn? Eller er det det?

Det er en menneskerett å ha foreldre synes jeg. La oss holde tunga rett i munnen, og glede oss over at det er så mange som ønsker å adoptere barn som trenger foreldre, og at de fleste faktisk kan få to foreldre. Så kan vi videre glede oss over at barn som ikke har mulighet til å få to foreldre, i steden kan få en god mor eller far. Men la oss aldri glemme at det er barnas behov som først og fremst skal dekkes.

[Gjest tør ikke nå, men jeg er ikke et troll. ;-)]

Enslig adopsjon er vel også et brudd på barnekonvensjonen som sier at alle barn har rett på en mor og en far. Av den grunn er jeg imot enslig adopsjon, det er ikke vi her i Norge som kan bestemme viktigheten av de forskjellige paragrafene i denne konvensjonen. Å bevisst sette barn i forhold som bryter noen av disse paragrafene er etter min mening helt feil.

[brilleslangen]

Jeg synes du ordla deg på en veldig fin måte.

Jeg er selv enslig søker, men går klar av nyreglene i Kina fordi jeg allerede hadde papirene i Kina...

Jeg er ikke uenig i noe av det du sier. Og selv om vi er mange enslige som har gode ressurser til å ta oss av et barn eller to alene, så ser stort sett alle, både myndigheter her i landet og i utlandet det på som en fordel å være to. Og har man mulighet til å gi barnet to foreldre istedet for ett så forstår jeg valget.

Adopsjonsforeningen(e) sier også at det ikke er noen menneskerett å få barn, men at det er en menneskerett å få foreldre.

Og jeg forstår CCAA i forbindelse med innføring av de nye reglene, og jeg er utrolig lettet over at jeg selv ikke rammes(hvis det da ikke skjer noe uforutsett da...)

Og jeg forstår at det er utrolig frustrerende for de som mister muligheten til å adoptere og at de ønsker at det skal jobbes mer spesifikt for grupper som oss. Men uansett hvordan man vrir og vrenger på det så er det ingen nye land som kan erstatte det vi enslige mistet når Kina nå stenger for adopsjon for enslige.

Nye land kan kanskje lette trykket litt, men ikke i noen stor grad.Vi har vært heldige som hadde den muligheten i Kina så lenge det varte synes jeg....

[brilleslangen]

Enslig adopsjon er vel også et brudd på barnekonvensjonen som sier at alle barn har rett på en mor og en far. Av den grunn er jeg imot enslig adopsjon, det er ikke vi her i Norge som kan bestemme viktigheten av de forskjellige paragrafene i denne konvensjonen. Å bevisst sette barn i forhold som bryter noen av disse paragrafene er etter min mening helt feil.

Hvis jeg ikke har forstått ting helt feil så mener jeg at jeg ar lest at CCAA også henviste til barnekonvensjonen når de innførte de nye reglene. Men de nye reglene i Kina omfatter jo mye mer enn enslige søkere da....

[Gjest tør ikke nå, men jeg er ikke et troll. ;-)]

Hvis jeg ikke har forstått ting helt feil så mener jeg at jeg ar lest at CCAA også henviste til barnekonvensjonen når de innførte de nye reglene. Men de nye reglene i Kina omfatter jo mye mer enn enslige søkere da....

Det er klart det merkes når Kina som har vært et av de minst restriktive landene strammer inn på så mange punkter som de tydeligvis gjør nå. Selv har jeg ikke Kina-barn, men jeg har i flere år lurt på når Kina kom til å stramme inn på regelverket. At de skulle bli så strenge som de tydeligvis blir hadde jeg nok likevel aldri trodd.

[Gjest litchi]

Jeg er ikke uenig med deg. Og jeg synes det er soleklart at det er barna som skal tas hensyn til ved adopsjon. Vi foreldre er bare et "middel" til å sikre barna en god fremtid, og (forhåpentligvis) gode foreldre.

Men så er det dette med hva som er best for barnet, da. Jeg tror at noen enslige er bedre foreldre enn enkelte par, at noen homofile par er bedre enn enkelte hetrofile osv. Problemet er jo at det er veldig vanskelig å lage regler dersom man skal gjøre SÅ individuelle vurderinger av søkerne for å kartlegge alle disse "omstendighetene". Derfor skjønner jeg Kina som sier at par skal foretrekkes fremfor enslige - det er en enkel regel som forhåpentligvis ivaretar "barnas beste" i de aller fleste tilfeller. Og jeg skjønner at homofile ikke får adoptere i det hele tatt, tatt i betraktning at de fleste giverlandene ligger langt etter Norge og Skandinavia i synes på homofili.

Når det er sagt, skjønner jeg også SÅ godt at det må være forferdelig for de enslige som rammes av denne regel-endringen. De har jo fått hele fremtiden sin snudd på hodet.

[jonia]

Du skriver mye av det jeg også har tenkt.

At enslige ikke får adoptere betyr ikke at de er uegnede til å ha barn. Det betyr at det er andre søkere som er foretrukne, fordi de antas å ha enda bedre muligheter til å ivareta et barn.

Hvis man kan velge og vrake blant søkere, har man også anledning til å sette en del krav. Det er jo det Kina har gjort. Det gjelder jo ikke bare at det skal være ektepar som adopterer. Det er også strengere alderskrav som gjør at en del par må droppe adopsjonsplanene. Vektkrav,helsekrav og ekteskapslengde er også krav som gjør at flere par ikke kan adoptere fra Kina.

Kina har vært romslige med hvilke søkere de har godkjent . Nå er Kina mer likt på andre land.

Verdens Barn har hatt et innlegg liggende på sin spørsmålsside der en enslig søker er fornærmt for at Verdens Barn har forståelse for Kinas nye prioriteringer.

Jeg synes nok at denne enslige søkerens kritikk er nærmest ufin. Samtidig kan jeg forstå at mange planer blir lagt i grus pga de nye reglene i Kina.

Hendelser i et giverland eller hendelser i eget privatliv kan gjøre at adopsjonsplaner må skrinlegges for hvem som helst. Det er en del av risikoen ved å gå inn i en adopsjonsprosess.

Jeg er så enig med deg at det er ingen menneskerett å adoptere hverken for enslige eller par. Det betyr ikke at det er forståelig at det er vondt å ikke få lov når man så inderlig gjerne vil