Hva er det med meg?

[Gjest lei småbarnsmor]

Jeg er helt fortvilet, for jeg skjønner ikke hva som går av meg for tiden. Har to små barn på 1 og 3 år, og en mann som jobber off shore. Jeg har vært hjemme alle disse årene, og begynner å savne noe annet å gjøre. De første to årene var jeg en slik mamma jeg alltid har ønsket å være. Mitt viktigste mål var at eldstejenta skulle ha det godt. Uansett vær var vi ute og gikk, og vi var mye alene. Og jeg trivdes.

Etter nr 2 ble født har det vært tøft. Jeg har aldri avlastning eller familie som bryr seg når mannen min er bortreist. Moren min er syk og har nok med seg selv og faren min har en kone som nekter ham normalt samvær med oss. Svigerfamilien min har vi mye omgang med når mannen min er borte, ellers hører jeg fint lite fra de.

Syns helgene vi tusler rundt alene fra morgen til kveld er helt forferdelige. Når jeg bare hadde ett barn kan jeg ikke huske jeg syntes det var så ille....

Så til poenget. Jeg har blitt en forferdelig mamma. Etter januar har det bare blitt verre og verre. Mannen min har jobbet mye også. Jeg kan godt la minsten, som har vært usedvanlig grinete siste uka, ligge og sutre og gråte, uten at det går innpå meg. Er bare irriterende syns jeg. Storesøster kan jeg brøle og skrike til for minst ting. Senest nå var det at hun tisset på gulvet. Kjenner jeg mister helt konsepten, og har bare lyst å slenge unga vegg imellom. Jeg er bare drittlei rett og slett...:-( Ofte teller jeg ned timene til jeg kan legge de. Hun eldste går i barnehage, og er der 5-6 timer hver dag når mannen min er på sjøen, så det er jo i grunn ikke det at jeg har det så alt for travelt heller. Tror ikke jeg er utslitt for å si det sånn. Og jeg vet at jeg egentlig er en samvittighetsfull og omsorgsfull person, men i forhold til barna mine har jeg blitt en sann heks...Gråter når jeg tenker på hvor fæl jeg har blitt..

[caprice]

For meg høres det helt klart ut som du trenger mer voksenkontakt. Prøv å skaffe bhg plass til minstemann også, og FÅ DEG EN JOBB! Det ser helt klart ut til at du ikke lengre trives med å være hjemme. Du må jo ikke nødvendigvis jobbe fulltid heller. Du er alt for mye alene med barna, og trenger annet å tenke på - få brukt deg litt. Jeg hadde aldri taklet hjemme tilværelsen med to barn, men jeg trivdes da heller ikke hjemme med et barn da jeg var i barselspermisjon. Hele familen vår er mye mer happy når både far og mor jobber. Barna mine er i allefall ikke tjent med en mor som bare er sur - noe jeg ville vært om jeg hadde vært hjemme med barna hele tiden.

[Lillemus]

Jeg hadde tiltet for lengst om jeg skulle gått hjemme i årevis med småbarn. Jeg elsker ungene mine og jeg er ingen karrierekvinne i det hele tatt, ikke er jeg spesielt sosial av meg heller, men jeg må bare komme meg ut og være på jobb! Kunne godt jobbet 3 dager i uka f.eks., men jeg tror ikke jeg hadde trivdes med å være "bare" hjemme, ikke slik jeg bor nå i alle fall.

Så gjør som caprice sier - prøv å få barnehageplass til minsten også og få deg en jobb! Gjerne deltid, 100% jobb og så og si eneansvar for to unger er hardt.

[Gjest lei småbarnsmor]

For meg høres det helt klart ut som du trenger mer voksenkontakt. Prøv å skaffe bhg plass til minstemann også, og FÅ DEG EN JOBB! Det ser helt klart ut til at du ikke lengre trives med å være hjemme. Du må jo ikke nødvendigvis jobbe fulltid heller. Du er alt for mye alene med barna, og trenger annet å tenke på - få brukt deg litt. Jeg hadde aldri taklet hjemme tilværelsen med to barn, men jeg trivdes da heller ikke hjemme med et barn da jeg var i barselspermisjon. Hele familen vår er mye mer happy når både far og mor jobber. Barna mine er i allefall ikke tjent med en mor som bare er sur - noe jeg ville vært om jeg hadde vært hjemme med barna hele tiden.

Jeg kan få barnehageplass fra august av og har planer om å få meg en jdeltids jobb. Håper det er det som skal til for å få meg "normal" igjen.

Uff, føler meg bare så utakknemlig...

[Lillemus]

Jeg kan få barnehageplass fra august av og har planer om å få meg en jdeltids jobb. Håper det er det som skal til for å få meg "normal" igjen.

Uff, føler meg bare så utakknemlig...

Så flott! Bit tennene sammen og si til deg selv at det ikke er lenge til august! ) Se deg om etter jobbe ralt nå, plutselig dukker det opp en for deg vet du! Lykke til!

[Gjest lei småbarnsmor]

Jeg kan få barnehageplass fra august av og har planer om å få meg en jdeltids jobb. Håper det er det som skal til for å få meg "normal" igjen.

Uff, føler meg bare så utakknemlig...

Jeg treffer forresten stort sett venninner 2-4 dager i uka og går av og til i åpen barnehage, men antakelig er det det at jeg trenger å gjøre ting alene ja...

[Gjest lei småbarnsmor]

Så flott! Bit tennene sammen og si til deg selv at det ikke er lenge til august! ) Se deg om etter jobbe ralt nå, plutselig dukker det opp en for deg vet du! Lykke til!

Takk :-)

[Gjest Persille]

Det klikker for både Billa og meg når vi må være hjemme sammen, alene - i mange dager i strekk, så det der tror jeg er helt normalt

Jeg må jobbe, må gjøre noe, og bruke meg selv til noe. Jeg synes det er kjempedeilig å ta meg noen fridager i ny og ne og bruke med Billa - men aldri i verden om jeg kunne gått hjemme.

Når Billa ikke har vært i bhg på noen dager sier hun selv at hujn savner barna, de voksne, at hun kjeder seg med meg osv - så jeg tror hun har bedre av å være der enn hjemme med meg over tid.

Du trenger jo ikke jobbe fulltid? Enten noen timer hver dag, eller noen dager i uken vil gjøre underverker. Du får noe annet å tenke på, barna dine får annen stimuli - og alle blir blidere

[Gjest efoll]

Du er bare sliten og mangler inspirasjon! Sørg for å få tid til deg selv når mannen din er hjemme. Jeg synes du skal forsøke å få til en reise uten mann og barn, med en god venninnne hvis du har eller aleine. Ta inn på hotell, nyt at andre lager mat, svøm i bassenget/boblebadet som selvfølgelig er der Hva med spa? Gå en lang tur, les en god bok (som ikke er alt for krevende), gå på kino eller gjør noe annet, bare du liker det selv!

Det er normalt, de fløeste mammaer har vært der du er. Gode gud, du er jo alene med barn på 3 og 1! Du trenger alene-tid, du

[Sofline]

Jeg sier som Persille; hva med en deltidsjobb? Jeg forstår det godt. Jeg hadde blitt gal av å gå hjemme hele dagen. I et par år kanskje, men ikke for alltid.

Eller vet du kanskje om andre hjemmeværende du kan bli kjent med, så du også får litt voksenkontakt?

[jubalong70]

For det første vil jeg si at du er helt normal. De fleste har vel vært der du er nå til tider - jeg vet at jeg i alle fall har perioder der jeg har det akkurat slik. Jeg er også mye alene med barna og innimellom blir det bare for mye. Men så går det seg til igjen etter en stund da.

Jeg tror også at løsningen er at du kommer deg litt ut - uten barn. Få litt impulser som gir _deg_ noe, der du ikke behøver å ta hensyn til de små (eller mannen din).

En deltidsjobb er en løsning. Fastlagte tider der du kan være alene er en annen - men det kan være vanskelig å følge opp.

Jeg tror nok det kan være greit å få barnehageplass til minsten også. Det behøver ikke å bety 100% plass, men kanskje 50-60%?

Kjære deg, mens du venter på at ting skal løse seg så prøv å finn en barnevakt som kan passe barna 1 gang i uka. Finn på noe _du_ liker den stunden. Gå deg en tur, dra på kino, tren, sov - hva du ønsker.

Ikke tenk negative tanker om deg selv. Du er ikke mislykket som mor - du er helt normal