Pappaen banner

[Gjest liljemor]

Lillemor er 22 mnd gammel, og har begynt å prate som smått. Det er ikke mange ordene ennå, men det kommer stadig flere ord, eller babyord som betyr bestemte ting. Jeg mener pappaen i huset må slutte å banne, men det øret hører han ikke på. Han banner veldig mye, når han snakker til meg, og når han snakker til henne. Banneordene øker i hyppighet når han er irritert og sliten etc. Jeg hørte han en dag "jeg er så jævlig lei av å mase på deg hele tiden! Kan du se å dra ræva di hit!" Man snakker ikke sånn til et barn mener jeg. Han mener hun ikke forstår enda.

Hvrodan får jeg han til å forstå? Hvordan få han til å slutte å banne? Det er mitt barn også, jeg vil ikke at barnet mitt skal snappe opp de ordene.

[laban]

Det spørs jo hvor søtt han synes det er den dagen hun sier "mamma (evt. pappa) jævla dum" eller noe sånt. Fortsetter han sånn, kommer den dagen ganske snart.

Barn trenger ikke "forstå" hva hvert enkeltord betyr før de selv bruker dem. De lærer å snakke fordi de aper etter de voksne og ser at det har effekt.

Han er voksen og far. Hvis han ikke vil ha barn som snakker på den måten, må han selv bestemme seg for å gjøre noe med det. Datteren deres ser (foreløpig) på dere som de store forbildene og gjør det dere gjør, også mht. språkbruk.

Det kan være ubehagelig å bli voksen og måtte ta ansvar, men det er ingen vei utenom.

[Gjest efoll]

Dessverre har vi det også sånn. Etter endel runder har jeg faktisk innsett at han ikke kan endre seg. Det ligger helt innarbeidet i språket hans. Jeg tror allikevel han skjerper seg når barna er der, men glemmer seg når han er oppgitt, sliten osv.

Farmor har sagt til barna at de skal si til pappa at han ikke får lov til å banne av moren sin De sier fra stadig vekk...!

Nå er ungene 8 og 5, snart 6, og de banner fortsatt ikke. Det vil si, de har jo prøvd seg, men banningen er ingen vane hos dem. Men jeg regner med at det kommer etterhvert som de blir eldre.

Det er slett ikke sikkert at datteren din begynner å banne selv om faren gjør det (som Laban sier). Det er vanskelig å slutte å banne, tror jeg. Men dere bør ta en prat om det og faren bør PRØVE å skjerpe seg (begrense det). Og det er en fordel at det bare er faren som banner, at ikke begge foreldrenene er like ille.

[jubalong70]

Du får spørre pappa'n om han vil like det at datteren hans banner som 2-åring. Vil han ikke det, så må han skjerpe seg.

Det er så sin sak å slippe ut et hardt ord når man slår seg, eller blir skikkelig forbannet. Men det bør ikke rettes mot barnet eller barnets mor. Og banning synes ikke jeg har noe i dagligtale å gjøre.

Det er ikke sikkert at barnet begynner å banne selv om det blir eksponert for det daglig. Om hun begynner å si slike ord, er det din jobb å fortelle henne at slike ord brukes ikke.

[laban]

Dessverre har vi det også sånn. Etter endel runder har jeg faktisk innsett at han ikke kan endre seg. Det ligger helt innarbeidet i språket hans. Jeg tror allikevel han skjerper seg når barna er der, men glemmer seg når han er oppgitt, sliten osv.

Farmor har sagt til barna at de skal si til pappa at han ikke får lov til å banne av moren sin De sier fra stadig vekk...!

Nå er ungene 8 og 5, snart 6, og de banner fortsatt ikke. Det vil si, de har jo prøvd seg, men banningen er ingen vane hos dem. Men jeg regner med at det kommer etterhvert som de blir eldre.

Det er slett ikke sikkert at datteren din begynner å banne selv om faren gjør det (som Laban sier). Det er vanskelig å slutte å banne, tror jeg. Men dere bør ta en prat om det og faren bør PRØVE å skjerpe seg (begrense det). Og det er en fordel at det bare er faren som banner, at ikke begge foreldrenene er like ille.

Jeg mente ikke nødvendigvis at datteren ville bli en "vane-banner" slik som faren. Men at hun nok kom til å plukke opp ordene og prøve seg.

Forøvrig er jeg helt enig i at det er fordelaktig at ikke begge foreldrene har denne uvanen.

[org]

Hva, sier han det til barnet?! *sjokkert*

Ja, han bør skjerpe seg, synes

[org]

Dessverre har vi det også sånn. Etter endel runder har jeg faktisk innsett at han ikke kan endre seg. Det ligger helt innarbeidet i språket hans. Jeg tror allikevel han skjerper seg når barna er der, men glemmer seg når han er oppgitt, sliten osv.

Farmor har sagt til barna at de skal si til pappa at han ikke får lov til å banne av moren sin De sier fra stadig vekk...!

Nå er ungene 8 og 5, snart 6, og de banner fortsatt ikke. Det vil si, de har jo prøvd seg, men banningen er ingen vane hos dem. Men jeg regner med at det kommer etterhvert som de blir eldre.

Det er slett ikke sikkert at datteren din begynner å banne selv om faren gjør det (som Laban sier). Det er vanskelig å slutte å banne, tror jeg. Men dere bør ta en prat om det og faren bør PRØVE å skjerpe seg (begrense det). Og det er en fordel at det bare er faren som banner, at ikke begge foreldrenene er like ille.

Det _er_ jo bare å ta seg sammen...

[petter smart]

Tror han virkelig at et barn på 22 mnd, dvs nesten 2 år, ikke plukker opp slike ord?

Og hvis han mener at hun ikke forstår ennå, så vil det si at han mener hun vil forstå etterhvert. Da må han jo slutte å banne før eller siden, hvorfor ikke slutte nå?

Voksne personer som banner hele tiden høres helt tragiske ut. Hvis de banner til (og ikke bare i nærheten av) barn så er det enda verre. Da vil hun selvfølgelig banne tilbake etterhvert.

Utstyr han med et elektrosjokkapparat så gir du han sjokk hver gang han banner unødvendig (jeg synes det er akseptabelt å si faen hvis en f.eks. slår seg). Da blir han i alle fall klar over når han banner og kan prøve å gjøre noe med. Men hvis han ikke selv ønsker å slutte så er det nok håpløst.

[Gjest også en mamma]

Jeg mener at pappaen er en voksen mann og må få snakke som det passer for han.... Barna tar ikke skade av det, mener jeg. At det ikke er spesielt pent å høre på er jeg helt enig i, og heller ikke en spesielt effektiv måte å snakke med barnet på.

[Gjest også en mamma]

Det _er_ jo bare å ta seg sammen...

For mange mennesker er det å banne en helt naturlig del av dagligtalen, og dialekten. Det er ikke "bare" å skjerpe seg. Det er som å skulle legge om til en annen dialekt bare fordi den andre dialekten er "penere". Du kan ta deg på tak innimellom, men så kommer de gamle vanene tilbake igjen.

Forøvrig er min opplevelse veldig lik efolls. Det er ikke nødvendigvis sånn at barna kopierer foreldrene. Jeg vet om flere barn som ikke banner selv om foreldrene gjør det, og som i tillegg jevnlig påpeker banningen overfor foreldrene.

[Lillemus]

Utstyr deg med sprayflaske med vann og gi pappan beskjed om at hver gang han banner så vil du sprute på ham. Passer kanskje bare dersom pappan har en god dose humor og selvironi...

Jeg hadde blitt gal om jeg hadde bodd sammen med en som banner i hver setning. Ok, min kjære kan ha litt av et kjeftbruk, men etter at jeg gjorde ham oppmerksom på at _jeg_ prøver å la være å banne mens ungene hører på så tok han faktisk hintet (!!!) og det er svært sjelden han banner eller snakker stygt når ungene er der.

[org]

Jeg mener at pappaen er en voksen mann og må få snakke som det passer for han.... Barna tar ikke skade av det, mener jeg. At det ikke er spesielt pent å høre på er jeg helt enig i, og heller ikke en spesielt effektiv måte å snakke med barnet på.

Så å be ungen om å "dra ræva si hit" er helt greit?

Da er vi uenige, iallefall. :-)

[astridny]

Jeg mener at pappaen er en voksen mann og må få snakke som det passer for han.... Barna tar ikke skade av det, mener jeg. At det ikke er spesielt pent å høre på er jeg helt enig i, og heller ikke en spesielt effektiv måte å snakke med barnet på.

Hei.

Hun tar ikke skade av det,men hun lærer da selv å banne og små barn som banner er ikke bra.

Det er ille å hære voksne som banner i annen hver setning,men det er enda værre å høre barn som banner i annen hver setning.

[Gjest Elextra]

Ville bekymret meg mer for at far snakket til barn og mor på den respektløse måten enn valget av banneord som sådan.