Trenger råd, skal jeg si fra?

[Gjest Ikke min sak, men..]

Jeg har veldig god kontakt med en jente på 11 år.

Begge hennes foreldre har et usunt forhold til alkohol. Hun har ofte kommet til meg og klaget over farens drikking. Det er alltid hun som bringer opp temaet. Faren drikker ja, han setter øl på bordet og heller det i seg, eller kommer beruset hjem. Hun har sett han mer beruset en hun har gått av mange ganger. MEN det er moren som er problemet, hun drikker i skjul for andre, gjerne på formiddagen og er godt beruset uten at datteren oppdager det. Det er blitt så ille at spesialister er koblet inn og de velger å kalle dette et alkoholproblem, noe jeg er enig i.

Nå har det vært flere episoder i det siste, som gjør at hele lokalsamfunnet snakker om at hun er alkoholiker og at hun er en dårlig person. De har sagt det lenge, men det har skjedd episoder nå (tatt i promille kjøring, stinker alkohol på butikken ol)

Datteren vet som sagt ikke noe om morens drikking. Men før eller siden vil hun jo høre rykter. Kansje tilogmed fortelle eller spørre meg.

Jeg har veldig lyst å fortelle henne sannheten nå. Fordi hun har så mye tilitt til meg og jeg er redd den blir brutt om hun senere konfronterer meg og finner ut at jeg alltid har visst, men ikke fortalt henne. Men samtidig ønsker jeg henne jo en fredfull barndom og å få slippe slike problemer.

Jeg tenker det er bedre for henne å få høre det saklig av meg som hun har så mye tilitt til en å få høre det i skolegården, men kansje hun velger å ikke tro det kommer det fra medelever.

Bør jeg fortelle henne om moren sin drikking (som alle andre har merket seg) eller bør jeg ikke?

[Gjest Persille]

Det skal du IKKE gjøre.

Hun vil ikke oppleve det som en tillitserklæring fra deg, hun vil oppleve det som at du sverter moren hennes.

Det er nesten garantert. Enten får hun oppdage dette selv, eller så får hun leve i uvitenhet, hun er altfor ung til å få den type informasjon nå.

[Gjest efoll]

Jeg tror du skal være meget forsiktig. Det kan også hende jenta vet om morens problemer, selv om hun ikke snakker om det. Barn forsøker jo gjerne å dekke over slike ting, de er gjerne veldig lojale. Kanskje er det lettere for henne å snakke om farens problemer, som jo er mer åpenlyse?

Det beste er vel å være tydelig for henne at du er der dersom det er noe hun vil snakke om. La heller henne åpne seg for deg. Jeg er enig med Persille her at dersom du forteller henne om moren så kan det oppleves som sverting av moren.

Men jeg synes allikevel du bør foreta deg noe sånn at denne moren kan få hjelp. Det virker jo som at dette er en familie i krise. Jeg tror at du kanskje bør kontakte barnevernet. Det er mulig de allerede er inne i bildet, i så fall bør du kanskje diskutere denne problemstillingen med dem?

[Lillemus]

Helt enig med Persille og Efoll - ikke si noe til henne! La henne leve i lykkelig uvitenhet om akkurat det så lenge som mulig.

Men dette er jo tydeligvis noe "alle" vet, vet barnevernet også?

[Gjest prust]

Vet ikke hva du skal gjøre - vil bare fortelle litt om noe jeg selv opplevde som barn.

Jeg var veldig glad i min farfar. Vi hadde et veldig nært og godt forhold. Av og til oppførte han seg litt rart, men ikke mer enn at jeg ikke la merke til det (før i ettertid). En gang fant jeg noen tomme ølflasker i skogen. Jeg luktet på dem, og de luktet farfar!. Jeg ble kjempeoverrasket og forundret, og fikk liksom følelsen av at noe ikke stemte helt, men forltalte det ikke til noen.

Da jeg var ca 8 år, skulle farfar hjelpe meg med noe på brygga. Han fikk overbalanse og datt uti og slo seg hardt mot brygga. Han ble innlagt på sykehuset, og alt gikk greit.

Da fikk jeg vite av min far at han var alkoholiker, at han hadde drukket mye øl i perioder helt fra min far var barn, og at det hadde vært en del ubehagelige episoder.

Etter dette, klarte jeg ikke å ha så nært forhold til min farfar mer. Jeg satt ALDRI mer på fanget hans, og vi fikk litt avstand. Jeg var fortsatt glad i ham, men ikke som før.

Jeg sier ikke at det var galt av min far å fortelle meg om farfars alkoholproblem, kanksje det var rett. Men kanskje kunen han ha ventet noen år, til jeg var litt større....

[jubalong70]

Umiddelbart vil jeg råde deg til ikke å si noe. Det er ikke din jobb som voksenvenn å gjøre det.

Din "jobb" er å være der for henne når hun får vite det.

Du behøver ikke å la henne vite at du har visst det lenge. Du kan bare støtte og trøste henne når det blir klart for henne at begge foreldrene har sviktet.

Er barnevernet koblet inn? Hvis ikke, så hadde nok jeg ringt dem.

[Gjest pærebrus875]

du kan jo prøve å få samtalen inn på mora? om hun virker som hun er litt sur/skuffet over faren, si "flott du har et greit forhold til mora di da, for det har du vel?", så kan hun fortelle om hun vil det, kanskje hun trenger litt mer "dytting" for å fortelle om henne? Eller at du i beste fall får høre hvor snill mora er og hvor fint alt går, så vet du ihvertfall at hun klarer å ta seg av henne selv om hun drikker.

[Speak]

Jeg tror ikke du skal fortelle henne det. For det kan bli veldig feil. Men jeg synes du kan ringe helsesøster på skolen og informere henne. Der har de sikkert erfaring fra slikt, og kan ta tak i det på en profesjonell måte.

På den måten vil også jenta ha et godt forhold til deg videre. Og det trenger ho.