Angst for døden

[Gjest Engstelig tobarnsmamma]

Hei. Jeg har en tilnærmet sykelig angst for at ett av mine barn skal dø. Jeg har to barn (jente på 2 år, gutt på 2 mnd), og det går ikke en time uten at jeg tenker på at jeg er livredd for at en av dem skal dø, f.eks i trafikkulykke, i krybbedød, ved fall fra verandaen e.l. Hver morgen når jeg våkner opp er det første jeg tenker etter å ha kjent på om min lille sønn puster "takk for at de fremdeles lever". Hva kan jeg gjøre for å bekjempe denne angsten? Jeg vet jo det er det verste som kan skje meg, og vet virkelig ikke hvordan jeg skulle kommet meg videre i livet dersom en av dem skulle dødd, samtidig er det sykelig å gå slik og bekymre seg hver eneste dag. Det ødelegger jo litt av gleden ved livet (pluss smitter sikkert over på dem i form av at jeg er overbeskyttende o.l.)

[Hønemoren]

Jeg synes du bør oppsøke hjelp, først som sist. Begynn med fastlegen din. Det er hjelp å få og dumt å gå lenge så dette virkelig "setter" seg. Jeg har hatt det akkurat som deg, mistet mitt første barn og etter det kom virkelig angsten for de neste barna. Jeg måtte hele tiden jobbe med ikke å overbeskytte dem. Jeg prøver/prøvde hele tiden å tenke positivt, men ikke alltid like lett når angsten tar overhånd

Vi vel si nå at jeg har lært meg å leve med dette, uten medisinsk hjelp, men mange må ha det som hjelp, likeledes samtaler med profesjonelle eller andre som du kan snakke med og som forstår deg, det finnes ufaglærte også som er gode å snakke med. Du må prøve å "være venn" med angsten, ikke la den ta overhånd. Håper du får det bedre etterhvert. Kan jo også være at du sliter med denne angsten nå i forbindelse med hormonsvingninger, er jo ikke lenge siden du fødte. Ønsker deg lykke til og mange gode klemmer fra meg.

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Engstelse for å miste barn har alle foreldre, men styrken av angsten er forskjellig, hos noen er det som hos deg. Angsten virker lammende og ødelegger hverdagen.

Jeg synes du trenger faglig hjelp for å bearbeide angsten og komme ut at den.Jeg vil tro Helsestasjonen har navn på psykolog som kan være deg til hjelp. Snakk med helesøster, evt. har fastlegen din kontakt med psykolog han kan henvise deg til.