6 års alderforskjell på søsken

[incinta]

Vi venter om kort tid nr 2. Vår eldste datter har nylig fylt 6 år. For oss ville det ikke vært aktuelt med noen mindre aldersforskjell, men jeg har skjønt at det kanskje ikke er såvanlig å vente så lenge med å få nr 2. Det kunne vært nyttig om andre med barn med lignende aldersforskjell hadde erfaringer vi kunne dra nytte av. Hva kan man forvente av 6 åringen i forbindelse med et nytt søsken og hvilke fallgruber bør man styre una. Jeg er opptatt av at hun ikke skal bli noen ekstramamma, men en søster - at vi ikke må gi henne for stort ansvar i forhold til babyen. Men noe bør hun jo slippe til med også. Noen erfaringer rundt dette??

[Torv]

Hei!

Vi har også 6 år mellom to av barna. Og det har gått så kjempebra.

Han på 8 har aldri vært sjalu, men vi har også vært veldig oppmerksom på ham og gitt ham mye tid alene.

Han har vært uhyre oppmerksom og omsorgsfull mot sin lillebror, og jeg er dypt rørt. Vi må nesten passe på så han ikke setter seg i andre rekke hele tiden.

Jeg var også veldig spent med denne aldersforskjellen, og jeg vil bare gi ett råd; gi masse oppmerksomhet og tid til eldstemann når barnet er født. Hos oss ble dette min manns oppgave, da jeg var "sengeliggende" et par-tre uker etter fødselen, men jeg hadde mine kosestunder med eldstemann også. Han fikk/får ofte føle at minstemann til tider også må gi avkall på mamma eller pappa noen ganger. Han har også alltid blitt involvert og fått delta i det han har hatt lyst til, og nå ser vi det at av og til vil lillebror bare ha storebror hos seg. Da er han stolt som en hane! :0)

Håper du får like fin erfaring som oss.

Lykke til med forestående fødsel :0)

[Ulrikke]

Vi har 5 og 6 års aldersforskjell til de "nærmeste" til snuppa på 18 mnd (eldstemann er 10 år eldre).

Disse tre er mine stebarn, og det er klart at det er en ekstra utfordring med tanke på at disse ikke ser pappa like mye som den lille osv.

Dette har gått over all forventning. De er såpass store at de nesten BER oss om å ta hensyn til minstesnuppa. Vi har passet på at både pappa'n og jeg har gjort ting "for de store" med dem, og den minste har hengt med på livet det er med tre storesøsken (fotballcuper, skoleavslutninger, teater osv).

Det høres kanskje klissete ut, men vi har ikke hatt et eneste problem, og ting har gått strålende. Lillesnuppa forguder de tre store, men de nærmest slåss om å få leke/prate/tulle/hjelpe. Så det er nok i høyeste grad gjensidig, dette!

Jeg har tro på at det kommer av seg selv. Det er noe med å spørre "har du lyst til å" istedenfor "kan du", for eksempel... Så kan den store velge selv, uten å føle seg etterlatt. Og selvfølgelig takke for hjelpen hun gir (om det så bare er å stappe smokk i bilen, vi har hatt utrolig stor hjelp av storesøsknene på bilturer, med både mat og drikke, og det har vi sørget for å fortelle dem).

Det går så fint, så!

[jubalong70]

Jeg har en 7 år yngre bror. Jeg reagerte skikkelig på det - men på skolen. Hjemme var jeg snill som et lam, men jeg var skikkelig utagerende på skolen. Hadde heldigvis en forståelsesfull lærer som forsto sammenhengen. Og det gikk vel ganske fort over.

De to eldste mine var nesten 6 og nesten 5 da de fikk en lillebror. Det gikk over all forventning. Hun i midten ble litt klengete på meg noen mnd etter at han var født, men hun har hatt slike perioder ellers også.

De fikk være med på ganske mye, og jeg var ganske slepphendt med å la dem holde ham og styre på med ham. Det var innimellom litt vanskelig å se på - men han tok absolutt ingen skade av det.

Nå er minstemann 1,5 år gammel og forguder søstrene sine. Og søstrene forguder ham. Bare når de leker med småting på rommene sine er han ikke velkommen - til hans store frustrasjon

Jentene var med på stell, men satte selv grensene ved hva de ikke ville gjøre. De fikk hente smokk, gulpekluter osv. Jeg passet likevel på å ikke gjøre dem til "tjenestepiker". Likevel fikk jeg inntrykk av at de syntes det var stas å hjelpe til. Og de fikk selvsagt mye ros.

Jeg tror det viktigste å huske på er å ikke glemme at den store bare er liten likevel. Den store trenger å sitte på fanget, trenger å bli bredd over på kvelden osv. Også tror jeg det er greit å snakke om hvordan det blir på forhånd. Fortelle at mamma kommer til å være sliten og mye opptatt av babyen. At babyen må ha mat fra puppen, og da kan ikke mamma gjøre ditt og datt. At det er kjempefint hvis en store kan hjelpe til litt.

Lykke til, det går nok så bra så

[filiokus81]

Jeg er 6 år eldre enn min lillebror, og selv om vi er gode venner i dag har det vært litt turbulent oppigjennom.

Noe av det jeg huske best er at jeg hatet å være barnevakt, noe jeg var veldig mye ettersom mamma jobbet turnus og pappa var pendler da vi vokste opp. Jeg husker også at i lek/spill etc ble det veldig ofte til at det ble forelder+lillebror mot meg, ettersom han "var så liten". Noe som gjorde meg sur og tverr hver gang.

Tror det er viktig å prioritere storesøster selv om hun strengt tatt er stor nok til å klare det meste selv, og prøv å ikke falle i barnevakt-fella når de blir eldre. Klart hun må stille opp innimellom, men ikke ta det for gitt, og ikke krev - spør!

Hilsen tidvis frustrert storesøster )

[April]

Hos oss er det nesten 6 år mellom barna. Minstejenta er nå 9 mnd. Det har gått så fint.

Det vi har lagt vekt på er at den eldste skal delta på sine premisser. Både når det gjelder lek, stell og mat. Hun har vært og er veldig opptatt av lillesøster og er veldig stolt av henne overfor venninnene sine. I starten ble det nesten litt mye av det, hun hadde ikke tid å leke med venninnene for hun måtte være i nærheten av babyen. Hun kunne da sitte lenge bare å se og stryke på lillesøster. Dette har heldigvis gått seg til, nå er det nok at hun vet hvor lillesøster er, for det må hun ha oversikt over.

Sjalusi har vært helt fraværende hjemme. Det har vi kun merket i forbindelse med besteforeldrene, men ikke noe unaturlig sjalusi, det tror jeg ville vært på samme måten uansett alder.

Det er viktig å huske at den eldste heller ikke er så stor. Hun trenger masse kos, like mye som for et år siden når hun var enebarn. Derfor passer vi på å sette av stunder der lillesøster ikke deltar, f.eks. når hun sover. Går på kafe, på kino, leker i hagen, går tur til kiosken, plukker blomster osv.

Hittil har vi iallfall hatt udelt positiv erfaring med å ha såpass stor aldersforskjell på barna.

Konkrete råd; la henne få hjelpe til om hun vil. Ikke forvent at hun skal gjøre det, men gi henne masse komplimenter når hun prøver å skifte bleier, gi mat, leker med babyen.

Lykke til med det forestående!